Holocaust er en myte som i sin tur består av et utall myter. I dette innlegget avliver jeg noen av de. 10 er et greit tall, så vi tar
10 av de mest populære mytene, i tilfeldig rekkefølge:
1. Det Tredje Riket hadde gasskamre for dreping av mennesker.
De eneste dokumenterte gasskamrene de tyske nazistene hadde, var kamre for å gasse klær og madrasser i. Disse kaltes avlusningskamre, eller
desinfiseringskamre. Vi vet hvor disse lå i leirene og det var aldri noen hemmelighet at sengetøy og lus ble gasset der. I noen kamre brukte
man det blåsyrebaserte stoffet Zyklon-B mens i andre kamre brukte man damp.
Illustrasjon:
Amerikansk gasskammer. Legg merke til døren:
Sammenlign med døren inn til "gasskammeret" i Auschwitz:
2. Bygningen turister får se i Auschwitz i Polen er et kombinert gasskammer og krematorium.
Bygningen, som faktisk er en rekonstruksjon og ikke den opprinnelige bygningen slik den var under krigen, heter Krema I og var et kombinert
krematorium og likkjeller. Auschwitz-komplekset består av tre leirer: hovedleiren Auschwitz Stammläger, Auschwitz-Birkenau og Auschwitz Monowitz.
Krema I ligger i førstnevnte leir. Det var det første kremaet som ble bygget. Senere bygde man også Krema II, III, IV og V som alle ligger i
Birkenau-leiren. Leiren med det største antallet gamle og syke, og derfor med størst behov for slike bygninger. Monowitz var der man hadde all
industrivirksomheten.
Krema I. Bygningen du ser i bakgrunnen er sykehuset. Ganske logisk å ha likjelleren/krematoriet like ved sykehuset (ironi).
Her er arkitektplanen for Krema I:
Det avlange store rommet nede til høyre er "gasskammeret." På tysk: Leichenkeller som betyr likkjeller. Legg merke til de ganske smale inngangene.
Ikke akkurat egnet for å ta imot flere tusen skremte jøder på daglig basis, gasse de og så ta de ut igjen og kremere de i de 3 dobbel-ovnene. Noe
ventilasjonsanlegg er ikke tegnet inn heller, eller apparat for å aktivere og distribuere gass. Vi vet fra tekniske undersøkelser at kremaene ikke
var lufttette, og fagfolk med forstand på gasskamre har slått fast at arkitekturen uansett er uegnet. Man kan ikke effektivt bruke en slik svær
kjeller som gasskammer. De restene av blåsyre som burde være i veggene etter all gassingen, har man heller ikke funnet til tross for standard
kjemiske analyser utført av fagfolk fra flere land og institusjoner. "Gasskammeret" er et kvakksalverkammer.
Rent personlig ville jeg heller aldri hatt et svært rom fullt av høyeksplosiv gass med en dør som åpner inn til et mindre rom, der ovner står og
brenner dagen lang få meter unna. Ja, blåsyregass er 4 på en skala fra 0 til 4 for eksplosjonsfare. Jeg tviler på at de tyske nazistene hadde lyst
til å sprenge seg selv og sitt byggverk i luften. Vil du lese mer om blåsyregass/hydrogen-cyanid, så kan du google HCN som er det vitenskapelige
uttrykket.
3. 6 millioner-tallet er basert på fakta og realistiske anslag.
Visste du at påstanden om at 6 millioner enten var myrdet eller var i ferd med å bli myrdet, har blitt presentert en hel rekke ganger før andre
verdenskrig begynte? Her er et eksempel:
Link til Vigrid-artikkel om tidligere 6 millioner-bløffer
4. Jødene skulle sendes ut av Europa.
Et lite sitat fra Heinrich Himmler her:
In May 1940, Heinrich Himmler advocated sending the Jews to Madagascar. About this plan, Himmler stated:
"However cruel and tragic each individual case may be, this method is still the mildest and best, if one rejects the Bolshevik method of physical
extermination of a people out of inner conviction as un-German and impossible."
Fritt oversatt til norsk: Heinrich Himmler argumenterte i mai 1940 for å sende jødene til Madagaskar og sa i den anledning: "Uansett hvor
grusom og tragisk ethvert enkelt tilfelle vil være er denne måten fremdeles den mest skånsomme og beste når vi avviser kommunistenes metode
med fysisk utslettelse av folkeslag ut av indre overbevisning som u-tysk og utenkelig".
Visste du forresten at det forelå et tysk-jødisk samarbeid om fredelig deportasjon av jøder til Palestina? Navnet var Haavara.
5. Å drepe 6 millioner med gass er mer effektivt og økonomisk enn andre metoder.
Den som sier dette har ikke gjort noen som helst anstrengelse for å sette seg inn i problematikken omkring bruk av giftgass på stor skala.
Det er ingenting lettvint med å gasse tusenvis, eller millioner av mennesker, og deretter fjerne likene deres, vedlikeholde og rengjøre utstyr
brukt, osv. Hvilken del av giftig er det du i så fall ikke forstår? Giftgass byr nemlig ikke bare på problemer for den som blir gasset, men også
for den som gasser. Særlig midt oppi tett befolkede konsentrasjonsleirer - der man attpåtil skal holde hele operasjonen hemmelig. Visste du for
eksempel at når man bruker blåsyregass må man ha på seg gassmaske, og når man håndterer lik og ting som har vært i kontakt med gassen, må man
bruke hansker og passe på at ingen HCN kommer i kontakt med huden? HCN er faktisk enda mer giftig ved berøring enn gjennom innånding.
I tillegg må du altså bruke masse energi på å bygge gasskamre og konstruere allslags vifter og apparater, bruke penger på gass og gassmasker,
ta allslags forhåndsregler slik at det ikke bare blir fienden som dør når det gasses i vei. Nei, slik gjør man slettes ikke om man så fort som
mulig vil kvitte seg med la oss si en million uønskede undermennesker. Den metoden det er tradisjon på å bruke er isolasjon -> utsulting. Denne
metoden brukte Stalin mot ukrainerne på 30-tallet med stor suksess og utryddet omlag 7 millioner med minimal anstrengelse. Effektivt.
Illustrasjon:
Isolasjon/intensjonell utsulting er én metode å drepe millioner fort på. Men pistol, slegge, hammer, slakterkniv osv, er også vanlig. Lenin drepte
drøye 2 millioner på dette viset ca. 1919-1921. Mao og hans kumpaner drepte drøye 50 millioner i løpet av noen tiår. Men gassing var aldri aktuelt.
Det eneste tilfellet der man har gasset millioner er i uskolerte bønders fantasi. Fantasien som resulterte i Holocaust-myten vi har i dag. Myten
ingen vitenskapsmann vil utfordre, for han vet at da setter han sin egen karriere og kanskje t.o.m. sin frihet og sitt liv i fare.
6. De som ikke kunne jobbe ble sendt i gasskammeret.
Et bilde er verdt tusen ord osv. På bildet under ser du unge mødre med deres babyer. Bildet tatt kort tid etter at amerikanerne tok over
konsentrasjonsleiren Dachau:
Auschwitz hadde sykestue for de som var ved skral helse. Bildet ble tatt av russerne i det de tok over leiren:
Anne Frank - døde av tyfus, i likhet med hundretusenvis av andre i andre verdenskrig. Hun døde i tysk sykeseng og havnet aldri i noe gasskammer.
Det samme vet vi om alle de såkalte Holocaustoverleverne: De lever i dag, og en god del av de nevner i sine bøker og vitnemål at de faktisk
tilbragte store deler av sin Holocaust-tid i sykeseng. En av disse er "kongen" av Holocaustoverlevere, Elie Wiesel:
Vigrid har historien om "the weasel"
her.
7. Det fins mange vitnemål som bekrefter Holocausthistorien, tyske offiserer som tilstod, og flere millioner Holocaustofre er dokumenterte.
Vitnemålene generelt sier alt mellom himmel og jord. Den ene historien mer fantastisk enn den andre, av de som blir vektlagt av steder som
Men du skal lete med lupe for å finne en overlever som faktisk så noe gassing med egne øyne, og i Zündels rettssaker i
1985 og 1988, kom det ikke fram en eneste overlever som kunne sverge på at han eller hun faktisk hadde sett noe utryddelse under sine opphold
i konsentrasjonsleiren.
8. Hauger av klær, sko og briller i Auschwitz-museet er bevis for folkemord.
Hva som helst er bevis for folkemord. Når du allerede er overbevist. Men det er altså et faktum at jøder og andre som ankom leirene måtte
bytte ut sine gamle klær og skotøy med nye uniformer og støvler.
Skoene, klærne, brillene osv. du ser i Auschwitz i dag kan dessuten ha kommet hvor som helst ifra. Det står, eller brukte å stå, en koffert
med "A. Frank" på der. Selv om Anne Frank ikke døde i Auschwitz. Det som hadde vært virkelige beviser er massegraver og spor av massiv gassing.
Til og med et tysk dokument der noen har fått ordre om å gasse. Men slike beviser har man aldri funnet. Naturlig nok - ettersom Holocaust er en
gedigen løgn.
9. Den tyske sadismen vi ser i Hollywood-filmene bygger på dokumenterte virkelige hendelser. Hendelser som var utbredt og typisk for de
tyske nazistene.
Nei. Ryktene og filmene bygger på jødenes og de alliertes hat mot tyskerne, krigens taper som ikke har kunnet forsvare seg mot denne urettferdige
og urealistiske fremstillingen av historien. Én etter én har de mange fantastiske røverhistoriene om lampeskjermer, såpestykker, levende koking
og så videre, blitt avkreftet som løgn eller, som det heter, "poetisk fantasi" hos håpefulle selgere av kiosk-litteratur.
Det rekker å lese det såkalte Holocaustoverlevere faktisk selv skriver om hva de (konkret og personlig) opplevde i tyskernes varetekt. Dernest
kan man se på hva andre som besøkte leirene, eller besøkte Nazi-Tyskland, hadde å si om sine opplevelser.
Her er en kriminaletterforskers vitnemål i Nüremberg:
Dokumentet over i lesbar størrelse
Hverdagsliv i leiren:
Men de tyske nazistene var jo slike forferdelige rasister, sier du? Ta da en titt på dette gruppebildet av svarte som besøkte
Nazi-Tyskland:
Vel, det var kanskje et lite sidesprang. For mer om Holocaust-overlevernes egne vitnemål om mat og stell og manglende tyske sadisme i leirene,
anbefales Vigrids store samling med sitater og bokanmeldelser. Ta for eksempel en titt på
Erling Bauck.
Offiserer som ble tatt i å mishandle fanger ble også
straffet.
10. Massegravene vi ser på bilder er fulle av mennesker som nazistene utryddet - hovedsaklig i gasskamre.
Pussig nok er ikke dette bildet med i Wikipedias artikkel om tyfus-epidemi til tross for at de dokumenterer tyfus-epidemien som herjet i Europa i krigsårene
(det brukes nemlig i Wikipedias Holocaust-artikkel), men bildet illustrerer altså situasjonen som rådde i Bergen-Belsen og andre steder i
Tyskland/Polen i krigens sluttfase. Kanskje så mange som en halv million døde av tyfus, og av sult, som følge av krigen - og især de alliertes
massive ødeleggelse av infrastruktur.
Her ser du statistikk over registrerte døde i nazistenes konsentrasjonsleirer:
Dokumentet over i lesbar størrelse
I underkant av 400.000. Stemmer bra med hva vi vet om tingenes tilstand i leirene i krigsårene, og særlig i krigens sluttfase.
Obduksjoner av slike radmagre kropper ble utført, men giftgass som dødsårsak ble aldri konstatert. Dessuten: Hvorfor
gasse mennesker som allerede er i ferd med å dø av sult - og klarer så svake og utmagrede mennesker i det hele tatt å gå inn i et gasskammer?