Auschwitzmuseet innrømmer offentlig ”gasskammer”-rekonstruksjon.

Den offisielle websiden til Auschwitzmuseet har måttet bøye seg for HoloCa$h-revisjonistene og innrømmet offisielt at ”gasskammer” og krematorium I er en bløff bygget etter krigen. Det er denne bløffen som vises til publikum som ”bevis” på massegassing av jøder.

Her er teksten de har satt inn på nettsiden sin: ”Etter krigen har Museet gjennomført en delvis rekonstruksjon. Pipen og to krematorieovner ble bygget opp igjen med bruk av originale materialer. Det samme ble hullene i taket i gasskammeret”.

Det faktum at ”gasskammeret” som blir vist i dag er en rekonstruksjon ble bekreftet av den anerkjente franske avisen L’Express da dens journalist Eric Conan besøkte Auschwitz i 1995. I følge L’Express ble ”gasskammeret" som som vises til turistene bygget i 1948 av polske kommunister.

Staben i Auschwitz innrømmer nå dette. Som Conan skrev i L’Express ”Tout y est faux”- ”Alt der er falskt”. (Eric Conan: Auschwitz: La mémoire du mal, L’Express, Paris, 19 janvier 1995).

At Krematorium I i Auschwitz er en rekonstruksjon er åpenbart for selv en overflatisk observatør. Bildet over til høyre og under til venstre fra baksiden av det ”rekonstruerte” krematoriet viser den like dårlig ”rekonstruerte” pipen. Pipen er slett ikke tilknyttet huset i det hele tatt, men står fritt et stykke fra. Da er det jo faktisk frekt å kalle bygget en ”rekonstruksjon” – en virkelig elendig forfalskning.

De som står bak denne svindelen må jo være så sikker i sin sak om at de har total kontroll over både media og myndigheter i hele den vestlige verden for ellers hadde de jo aldri sluppet unna med så grov og åpenbar svindel i en årrekke. Og uansett hvordan de avsløres og finner på nye triks så har de full støtte i media og myndighetene lager nyere og hardere lover for å beskytte den kriminelle mafiaen som tjener uhorvelige beløp på løgnhistoriene.

Tidligere hevdet de ansatte i leiren at alt var originalt og ekte på tross av flausen med pipen, men hvis du presser dem i dag innrømmer de motvillig at, joda, det er et nybygg fra 1948.

Originale arkitekttegninger viser ingen gasskamre

De originale tyske arkitekttegningene over byggene i Auschwitz overlevde krigen og er utstilt i Auschwitz idag. På disse originale planene er der ingen gasskamre. Med utgangspunkt i de spesielle konstruksjonene som måtte vært nødvendig for å bygge gasskamre for tusenvis av folk samtidig er det svært usannsynlig at disse strukturene ikke hadde vært med på tegningene.

Det blir påstått at rommene som er merket ”Leichenkeller” – (Likkjeller) på byggeplanene ble brukt som gasskamre. Dette er svært tvilsomt med utgangspunkt i de spesielle krav til gasskamre som luft-tette rom ville kreve.

Bildet over viser den originale tyske arkitekttegningen for Krematorium II i Auschwitz-Birkenau slik den er utstilt i leiren i dag. I henhold til denne originalplanen er der ingen gasskamre. Det blir påstått at de underjordiske rommene som er merket ”Leichenkeller” – (Likkjeller) ble brukt som gasskamre. Dette er svært usannsynlig med tanke på kravet til luft-tetthet som man har god erfaring med må til i USA hvor man har mange gasskamre i drift.

Bildene under viser to detaljer i arkitektplanen som viser likkjellerne det er snakk om. Det blir nå hevdet at disse rommene faktisk var gasskamre og likkjelleren i det nybyggete Krematorium blir presentert som et utryddelses-senter (gasskammer).

Bildet over viser en modell i Auschwitz-museet og illustrerer hvordan rommene beskrevet som likkjellere på arkitekt-tegningene, ville vært brukt som gasskamre. Tåpeligheten i å bruke disse rommene slik det faktisk blir påstått og vist skal vi vise med fotografiene nedenfor. De viser dagens ”gasskammer" slik turistene til Auschwitz får se det.

Bildet over er av det påståtte gasskammeret i Auschwitz I slik det vises til turistene i dag. Merk at døren til høyre ikke er gasstett og vinduet med enkeltglass helt øverst til venstre. Hvis dette rommet hadde vært brukt til å gasse hundrevis eller tusenvis av personer ville det øyeblikkelig blitt knust av ofrene.

Bildene over viser taket på det påståtte gasskammeret som vises til turistene i Auschwitz. Huset i bakgrunnen er sykehuset og ved siden av et av SS-vakttårnene. Å ha en pipe for gassutlufting så i nærheten av et sykehus med åpne vinduer ville ført til mange døde. De små forhøyningene på taket skal angivelig være pipehull for å slippe ned Zyklon-B i ”gasskammeret”. De store påstås å være luftesjakter som gassen luftes ut gjennom når gassingen er over og ofrene døde.

Påstanden om at tyskerne var så dumme at de luftet ut en gass som var sterk nok til å drepe tusener på noen få minutter rett ut i luften ved et sykehus og vakttårn gjør hele gassingspåstanden til idioti og latterliggjør hele den offisielle HoloCa$hmyten.

Bildet over viser et nærbilde av en nedkastingsåpning for Zyklon-B slik den vises til de besøkende i dag. Med en gang Zyklon-B kommer i berøring med luft begynner Zyklon-B granulatene å avgi dødelig gass.

Bildet over viser et nærbilde av en nedkastingsåpning for Zyklon-B slik den vises til de besøkende i dag sett fra undersiden. Den bærer preg av russisk grovarbeide og er direkte latterlig.

Vel så viktig er at den unøyaktige passformen på treluken ville latt supergiftig gass lekke ut til omgivelsene og vært en dødelig fare for alle i nærheten. Det ville vært umulig å massegasse folk under slike betingelser uten at mange utenforstående også ville blitt drept.

Undersøkelser av ”gasskammer”-ruinene viser ingen spor av Zyklon-B

Det er nå almen kjent og innrømmet at Krematorium I i hovedleiren i Auschwitz er bygget etter krigen. Det er likevel rester av 4 krematorier i Auschwitz-Birkenau som påstås har vært brukt til massegassing av folk eller vært tenkt brukt til det.

Zyklon-B-gass eller blåsyre som er et annet navn på gassen har som kjennetegn at den farger omgivelsene blå fordi den forbinder seg med jernstoffer i materialene. Det opplagte og endelige bevis for om det var brukt Zyklon-B til massegassing av folk i disse krematoriene er selvsagt å lete etter kjemiske spor etter gassen.

Det ble aldri gjort av seierherrene av helt åpenbare grunner: De visste at krematoriene aldri hadde vært brukt til massegassing av folk. De allierte obduksjonsekspertene tok tusenvis av prøver av lik og fant aldri spor etter Zyklon-B.

På midten av 1980-tallet sendte revisjonister en ekspert på gasskamre i USA over til Auschwitz for å ta slike prøver fra krematoriene og få dem analysert. Fred Leuchter gjorde jobben og resultatene viste ingen spor av bruk av blåsyre (Zyklon-B) i krematoriene.

Dermed var bløffen og løgnen om massegassing i Auschwitz endelig avslørt og leirledelsen fjernet plakettene hvor det sto at 4 millioner ble drept i Auschwitz med nye hvor tallet var redusert til 1,5 millioner. Også det en bløff.

Over er et stillbilde fra videofilmen til eksperten på amerikanske gasskamre, Fred Leuchter, hvor han tar prøver fra innsiden av et av krematoriene – og påståtte gasskammer – i Auschwitz-Birkenau. Han tok også prøver fra avlusingsbygget og kontrollprøver fra nøytrale steder. Leuchter tok 40 prøver for kjemiske analyser ved anerkjente amerikanske laboratorier. Disse laboratoriene fant ingen nevneverdige spor etter blåsyre i prøvene unntatt i en. Den prøven var tatt fra det bygget alle var enige om at Zyklon-B var brukt: Avlusingsbygget for de internertes klær. Her var det store mengder av giften som fremdeles satt i veggen. (The Leuchter Report, by Fred Leuchter, Focal Point Publications, London, 1989).

Leuchter gjorde en teknisk feil da han samlet inn prøvene, men tester som tok dette med i betrakting viste det nøyaktig samme resultatet.

Uavhengige undersøkelser bekrefter Leuchter’s resultater

Brakt ut av balanse av Leuchter-rapporten foretok Auschwitz-museets direktør, Franciszek Piper, en hemmelig laboratorietest i leiren for å kontrollere Leuchters resultater. Resultatene av denne uavhengige polske undersøkelsen har aldri blitt offentliggjort selv om den er datert 24. september 1990. Den viser imidlertid at det er store konsentrasjoner av blåsyre i 10 prøver tatt fra rommene og kamrene hvor Zyklon-B ble brukt til å avluse/desinfisere tøy.

Der er ingen spor av Zyklon_B i de 10 prøvene som er tatt fra de rommene som de utallige krigstribunal-sakene som gjaldt gassing i Auschwitz har pekt ut som rom for massegassing. Kun et sted i Birkenau ble det funnet en forsvinnende mengde blåsyrespor som samsvarer med periodisk desinfisering.

Alle prøver tatt av hår fra fanger, lik eller hårhaugen var uten spor av blåsyre.

Raul Hilberg, som er en kjent pro HoloCa$h-forsker og -forfatter, har avgitt vitneprov i en kanadisk rett: ”Det er ingen vitenskapelige bevis for at jøder ble utryddet i nazigasskamre” (Scientific evidence of Holocaust missing, The Sault Star Ste. Marie, Ontario, january 18, 1985).

Som vitne i den samme rettssaken sa han også i forbindelse med påstanden om masseutryddelse av jøder i konsentrasjonsleirene: ”….Tyske krigsdokumenter inneholder ingen henvisninger til drap på jøder….” og ”Det er ingen obduksjonsrapporter som indikerer at så mye som en eneste person døde på grunn av giftgass i gasskamre”.(Samme kilde)

Gasskammeret i Auschwitz forandrer plassering

Stilt overfor de umulighetene og selvmotsigelsene nevnt ovenfor har ”gasskammer”-historien blitt forandret igjen.

Nå hevder tilhengerne av at det ble myrdet 1 million jøder ved gassing med Zyklon-B i Auschwitz at gassingen ikke fant sted i krematoriene, men i to små uthus beliggende utenfor selve hovedleiren. Uthusene ble kalt Bunker 1 og Bunker 2.

Denne forbausende helomvendingen ble gjort av sjefsredaktør Fritjof Meyer i den regimetro tyske avisen ”Der Spiegel”. Artikkelen skrev han i magasinet Ost-Europa hvor den jødiske tyske riksdagspresidenten, Rita Süssmuth, er president i moderselskapet som utgir magasinet. Meyer påsto der sensasjonelt at nyere forskning hadde vist at krematoriene likevel ikke var brukt som gasskamre. Dette på tross av alle øyenvitnene som hadde påstått det samt ”tilståelsene” til SS-folk som var tvunget til å si det. Forbausende. Mildt sagt.

Over er en leirplan av Auschwitz-Birkenau. Krematoriene som lenge ble påstått å være brukt som gasskamre for massegassing av jøder er ringet inn nede til venstre på leirplanen mens de to små uthusene Bunker 1 og Bunker 2 er ringet inn øverst til venstre på planen.

Denne forandringen i myten om massegassing i Auschwitz-Birkenau ble tvunget fram av revisjonistenes vitenskapelige undersøkelser som til fulle beviste at likkjellerne ikke kunne ha vært brukt til massegassing med Zyklon-B.

Til ross for denne forandringen vises fortsatt likkjellerne fram som ”gasskamre” og media fortsetter å omtale de som det.

Siden de to uthusene var små måtte tallene på hvor mange som ble gasset også reduseres. Meyer kommer nå i ”Ost-Europa” opp med tallet 360.000 som han påstår stammer fra offisielle kilder. En klar nedgang i de tidligere milliontallene som var påstått basert på overveldene dokumentasjon.

Svært beleilig for Meyer og de andre som nå hevder at det var i uthusene massegassingen foregikk er begge uthusene jevnet med jorden slik at det er nærmest umulig å foreta kjemiske analyser av restene. Svært så beleilig.

Bildet over er av Bunker 2 sett fra østre hjørnet slik den fremstår i dag. Dette er altså nå det stedet hvor massegassing skal ha funnet sted ved hjelp av Zyklon-B.

Altså etter at revisjonistene beviste at den offisielle propagandaen om 4 millioner drepte hovedsakelig ved massegassing med Zyklon-B ble tallet redusert til 1,5 millioner hvorav de fleste ble massegasset. Nå har de samme ekspertene redusert tallet totalt til toppen 1,1 millioner og flyttet gassingen fra krematoriene og over til to bitte små uthus som er jevnet med jorden. Antall gassete er samtidig redusert til 360.000. Og fremdeles krever de å bli trodd? Bildet er fra pro-HoloCa$h-boken ”Auschwitz: Technique and operation of the gas chambers” av Jean-Claude Pressac.

Det er derfor verdt å merke seg at det overhodet ikke finnes tekniske bevis til støtte for påstandene om at det har eksistert gasskammer brukt til å massegasse personer i noen tysk konsentrasjonsleir. Dette gjelder også for historiene om massegassing i store dusjrom.

Dusjrommene ble brukt til å dusje i

Som en del av HoloCa$h-historien hører også påstandene om store dusjrom i Auschwitz som ble brukt til massegassing av folk. Selvsagt fantes det dusjrom og selvsagt ble de brukt. Tyskerne jobbet hardt for å få ned dødeligheten i leirene sine ved hjelp av avlusing med Zyklon-B og andre renslighetstiltak. Dusjing var et av dem. Rensligheten var nødvendig fordi de internerte var en svært viktig arbeiskraftressurs som måtte tas godt vare på.

Bildet over er fra et av de store dusjrommene i Auschwitz og viser en gruppe internerte som nettopp er ferdige med dusjen sin og på vei ut i det “rene” området. Bildet er hentet fra pro-HoloCa$h-boken til Jean-Claude Pressac nevnt i avsnittet over.

Det var fra disse dusjrommene at man skapte myten om massegassing i store rom kamuflert som dusjer. Flere overlevende har beskrevet hvordan de trodde de skulle gasses, men så kom det jo som ved et mirakel vann ut av dusjhodene. Teksten til bildet i Pressac’s bok lyder ”En gruppe internerte som bærer på skoene sine, har akkurat dusjet og er på vei inn i tørkerommet på den rene siden”.

Avlusingskamre for klær brukte Zyklon-B i alle leirene

Hva som eksisterte i alle leirene var små avlusingskamre eller avlusingsrom for sengetøy og klær hvor de ble desinfisert/avluset regelmessig. Zyklon-B er et insektsmiddel og er i bruk den dag i dag som akkurat det.

Slike avlusingskamre ble brukt også i leirene i Tyskland slik at Zyklon-B ble sendt til alle leire over hele det tysk-kontrollerte området. Zyklon-B ble også brukt av Wehrmacht og den finske hær og til Norge ble det sendt like mye Zyklon-B som til Finland og Auschwitz. Se utdrag av ordrebøkene til Zyklon-B leverandøren Tesch og Stabenow under:

Tyskerne hadde erfaring med at tyfusepidemiene krevde mange liv og reduserte effekten av arbeidsstokken kraftig. Epidemiene var også farlige for det tyske leirpersonalet selv og de gjorde derfor alt som var i deres makt for å hindre utbrudd av slike epidemier.

De avluset derfor de innsattes klær og sengetøy, desinfiserte de innsatte selv og brakkene deres og sørget for dusjing og vasking av de innsatte.

Plakaten over advarer på tysk og polsk mot lusefaren. Teksten lyder på begge språk slik: ”En Lus din Død!” Fanger bekrefter i sine memoarbøker at tyskerne var knallharde på sine krav om renslighet og avlusing.

Her er en advarsel fra utsiden av et av avlusingskamrene i Auschwitz med advarsel om at Zyklon-B giften var farlig og forbud mot røyking på grunn av eksplosjonsfaren.

Hvordan disse bestrebelsene henger sammen med løgnpropagandaen om at Auschwitz var en utryddelsesleir kan man spørre seg om. Redde de internerte til høy kostnad og store anstrengelser hvis formålet var å drepe flest mulig fortest mulig? Haha.

Avlusingssystemet i Auschwitz var omfattende og besto av mindre avlusingskamre og større rom.

Skitne klær ble lagt inn i den ene siden og tatt ut av den andre. Auschwitz-museet har full dokumentasjon av prosessen sammen med bilder. Disse bildene er hentet fra Pressac’s bok.

Bildet over til høyre viser dørene til autoklave 1 og 2 mens bildet over til venstre viser autoklave 2 sett fra den ”skitne”siden som vendte mot nord. I dette fotoet ser vi gjennom autoklaven til den ”rene” siden. Skitne klær var hengt opp på stativer som ble satt inn i autoklaven på den ”skitne” siden. Når desinfiseringen var ferdige ble stativet med de rensete klærne tatt ut igjen på den ”rene” siden.

Over ser vi bildet av autoklavene fra den ”rene” siden som vender mot sør. Dampen kom gjennom rør fra en vannkoker og satt under trykk for å få opp temperaturen og effekten. En klokke ble brukt som timer for desinfiseringen. Når tøyet var ferdig desinfisert ble en motor koblet til for å få dampen hurtig ut igjen. Til venstre er en innsatt i ferd med å fylle ut en desinfiseringsrapport.

Ved siden av autoklavene for desinfisering var det også større rom som ble brukt til avlusing. De fungerte som autoklavene med en ”skitten” side og en ”ren” side. Her er to innsatte i gang med å fjerne en tralle på den ”rene” siden. Kikkehullet i døren kunne lukkes ved hjelp av en klaff som kunne blokkeres. Disse ble trolig åpnet ved slutten av en desinfireingsperiode og tillot frisk luft til å komme inn når avtrekksviften ble satt på.

Bildet over viser desinfeksjonsrom nr 4 slik det vises frem for turistene idag. Dørene er fjernet for å kunne se inn.

Zyklon-B og krematorier reddet liv!