|
|
Alf Knudsen - "Fanget" - HoloCa$h-standard-vrøvl
Makkverk av Øystein Franck-Nielsen Dette må være noe av det mest intetsigende kopieringsvrøvlet som noensinne har vært utgitt i bokform. Gyldendal forlag burde skamme seg over å bruke ressurser på slikt nonsens. Tittelen på makkverket er "Fanget" med undertittel: "Tre år i Hitlers dødsleire - Alf Knudsens utrolige historie". La oss starte her: Undertittelen er en ren løgn. Knudsen ble arrestert i september 1942 og sluppet fri i april 1945. Det blir til sammen to og et halvt år. Det første halve året satt Alf i fengsel og på Grini og først i slutten av mars 1943 gikk ferden til Tyskland og interneringsleirene der. Det kan vanskelig kalles "Dødsleire" og det kan heller ikke internerings- og arbeidsleiren Sachsenhausen kalles som Knudsen kom til i mars/april 1943. Alf Knudsen sitt opphold i Sachsenhausen er et levende bevis på tyskernes omsorg for sine internerte. Etter en måneds tid i Sachsenhausen blir Alf rammet av den ene sykdommen etter den andre som dysenteri, skarlagensfeber, difteri, rosen og flegmone. Og det i en såkalt "dødsleir". Da skulle man jo tro at Alf døde ganske så kjapt. Ikke sant? Men, neida, det motsatte skjedde: Alf legges inn på leirens sykehus og tyskerne bruker store ressurser på å få han frisk igjen. Tilstanden til Alf beskrives som alvorlig, men frisk ble han:) For å få litt mer alvor inn i fortellingen avsluttes kapittelet om sykdommene med en ren løgnhistorie: Forfatteren, les løgneren, lar oss få vite at det bygges et gasskammer i leiren, station Z, som blir siste stasjon i livet for "utallige mennesker". Selv ikke Wikipedia legger et gasskammer i Sachsenhausen. I slutten av ferbuar 1944 tar "ferieoppholdet" for sjuklingen, som er blitt frisk igjen og fordriver tiden med å gjøre ingenting, sin ende. For å sitere fra boken: "Alf og hans arbeidskamerater gjorde svært lite". Med andre ord var Sachsenhausen en ferieleir beskyttet mot krigens grusomheter hvor de fordrev tiden som best de kunne uten å kjede seg ihjel. Forfatteren gir totalt blaffen i datoer for de betyr jo null. På side 74 er toget med Alf ankommet fra hvile- og ferieleiren Sachsenhausen til hvile- mat- og pengeparadiset Majdanek den 25. februar 1944 mens han på side 78 kommer frem i slutten av januar,. En bagatell? muligens, men en avslørende sådan. Innen HoloCa$h-litteraturen trenger man overhodet ikke bry seg med noe for den er sacrosanckt. Ved beskrivelsen av ankomsten til Majdanek serverer forfatteren oss den vanlige HoloCa$h-pornoen med "Gass eller Vann" utav dusjhodene. Den er en gjenganger blant HoloCa$h-løgn-historiene. Selvsagt kommer det vann ut av dusjhodene og noe annet har det aldri gjort i de tyske interneringsleirene. Forfatteren demonstrerer her at han kun er en simpel HoloCa$h-løgner ved å spre denne antityske hatpropagandaen videre. For Alf var oppholdet i Sachsenhausen rene ferieleiren med sykehjemsbehandling, men det var barnemat til hvor slapt og trivelig han hadde det i den beskyttede Majdanek. Her utviklet unnasluntreren en sann ekspertise i avslapping med soving i likkister og andre gjemmesteder. Og ikke bare slappet Alf godt av, men i tillegg ble oppholdet i Majdanek en ren overdådighet med mat, drikke og hvile. Vodkaen rant mens Alf og de andre fråtset og festet. I tillegg fikk de internerte ettersendt matpakker fra Sachsenhausen til Majdanek. Slå den. Vi er i våren 1944 og tyskerne får juling på alle fronter og krigen er tapt for dem. Likevel bruker de enorme ressurser på forpleining av internerte som koser seg skikkelig i de beskyttede leirene sine? Og det kaller denne forfatteren "dødsleire"? Og selvsagt hører livlig brevskriving med hjemmet i Norge med til livet i de tyske "dødsleirene" (les ferie- og hvileleirene) sammenlignet med hvorledes den tyske bybefolkningen og soldatene led og døde i krigen England og Polen hadde provosert fram. Men hvor lenge var vel Alf i paradiset Majdanek? 22. juli 1944 måtte leiren evakueres siden sovjetarmeen nærmet seg og marsjen for de internerte i gruppen Alf tilhørte gikk mot jernbanen som skulle frakte dem til neste stoppested, Auschwitz. Turen var udramatisk for Alf som, sammen med de andre internerte, ble bevertet av tyskerne underveis med mat og drikke. På sidene 136 og 137 presterer forfatteren med Alf som kilde HoloCa$h-turboløgner som få andre; Alf ser ved ankomsten til Auschwitz ".....flammene på toppen av de store teglsteinspipene......Han så to ved enden av jernbanelinjen. Og på den andre siden, til høyre, kunne han se flammene fra enda to til." Alf bevitner altså her som førstehånds øyenvitne at flammene slår opp av krematoriepipene høyt til værs. Dette er en ren løgn og intet annet enn en ren løgn. Ført i pennen i boken av en forfatter som var journalist i den kristenzionistiske jødesleikende avisen Vårt Land som i 2015 var den avisen i Norge med størst pressestøtte på hele 43 millioner kroner. Krematoriene i Auschwitz var topp moderne tyske konstruksjoner som var bygget nettopp for at det hverken skulle komme flammer eller røyk opp av pipene. Alf, du lyver og Øystein og Gyldendal, dere sprer løgnene.
Interneringsnumre i Auschwitz var IBM-hullkortidentifikasjon Også oppholdet i Auschwitz blir rene feriehjemmet for Alf. Han pusler rundt utenfor leirgjerdet og maler offisersboliger. Mat er det bra med og tyskerne formidler matpakker fra Røde Kors inn til de internerte. Og det til tross for at Tyskland legges øde av de allierte og befolkningen myrdes i hundretusener og etterhvert millioner. Hvis denne boken i det hele tatt sier noe som helst så er den en hyldest til tysk humanitet. Hverken Alf eller denne "forfatteren" visste tydeligvis ikke at numrene de internerte ble registrert med i Auschwitz var identifikasjon brukt av leirledelsen på deres IBM-hullkortmaskiner av Hollerith-typen. Derfor nummertatovering i Auschwitz og ikke andre leire som jo ikke hadde denne type maskineri. Det som er en gjenganger, og også nevnes i dette makkverket av en løgnroman, er alle mulighetene til å flykte, men hvor de internerte heller ville holde seg til tyskerne. Men alle gode ting har en ende som det heter og i starten av oktober 1944 var sovjeterne kommet så nære at de internerte begynte å evakueres vestover. Ville de gode dagene som internert fortsette? Og, jada, det gjorde de. Alf ankom leiren Buchenwald hvor han fortsatte å småpusle med enkle arbeidsoppgaver. Med hans egne ord på side 158: "Det var en grei jobb og fra da av styrte vi oss selv i veldig stor grad. Som i de andre leirene var det om å gjøre å utrette så lite som mulig, bare se ut som man var veldig opptatt." Og slik ebbet Alf sine erfaringer med de tyske interneringsleirene som han, i motsetning til sivile tyskere flest, hadde tilbrakt i beskyttede hvileire med sykehus, rikelig med forpleining og avslappende småarbeide. Slik han selv har beskrevet det i denne boken.
Eksempel på HoloCa$h-Løgn fra høyeste hold Bildet over er en faksimile fra den norske avisen "Nordisk Tidende", utkommet i New York den 26. oktiber 1944. Dette er et typisk eksempel på hvorledes HoloCa$h-løgnsystemet ble systematisk bygget opp under krigen. Forfatteren av propagandaen er den beryktede sovjetjøden Ilja Ehrenburg som var Stalins fremste propagandist med sitt uforsonlige hat mot tyskerne. Hele innholdet er ren løgn og intet er sannhet. Faksimilen er fotografert fra bokens sider 160-161. Når det gjelder makkverket av en bok som Øystein Franck-Nielsen har ført i pennen er den nærmest tvers igjennom kopiert fra andre HoloCa$h-eventyrbøker og Wikipedia og kan betraktes som en form for plagiering og kopiering på et så lavt nivå at en hvilken som helst kloakkrotte med skrivemaskin kunne prestert bedre. Alf sin historie kunne vært formulert slik: "Jeg kom til Tyskland og hadde det bra med lite arbeide, god behandling og godt med mat og drikke, til tider overflod. Så reiste jeg hjem igjen." Bli med i Vigrids Nordiske Sivilisasjonskamp eller bli slaktet som fortjent! Nettadresse til denne artikkelen - Spre den gjerne videre!:) |
|
|
