>1. For at folkene skal venne seg til lydighet, må de vennes til måtehold. Derfor akter vi å begrense produksjonen av luksusartikler. Vi vil dermed forbedre skikkene og høyne moralen, fordi moralen er blitt fordervet ved en stadig rivalisering i overdådige livsvaner.

Vi kommer til å understøtte enhver form for husflid for derigjennom å motvirke det private fabrikk og pengearistokrati. Nødvendigheten av dette framgår også av det faktum, at de store fabrikkherrer ofte, om ikke alltid med forsett, påvirker folkeopinionen imot regjeringen. Arbeiderne i den lokale industri kjenner ikke til arbeidsløshet. Dette knytter dem fast til den eksisterende samfunnsorden og stabiliserer regjeringens makt.

Den største fare for et statsstyre ligger nettopp i arbeidsløshet. Men hos oss vil dens rolle være utspilt, så snart vi har tatt over makten. Likeledes vil all drukkenskap bli forbudt ved lov og straffet som en nedverdigende last, idet menneskene jo blir som dyr under alkoholens innflytelse.

>2. Folkene lar seg bare tvinge til blind lydighet av en sterk hånd som er totalt uavhengig av dem. Ved denne makten føler de det svingende sverdet til forsvar mot alle opprørs tendenser. Hvilken nytte ville de ha av en monark med en engels sjel? Nei, i han må de se personifiseringen av styrke og makt.

>3. En ny hersker skal fremstå, og avløse alle nåværende regenter. Disse regjeringene som har ført en stakket tilværelse som ledere for oss demoraliserte, gudsfornektende folk, hvor anarkiets flammer stadig slo ut og truet med å legge samfunnet i grus. Vår hersker vil innlede sitt dynastis æra med å slukke denne alt fortærende brann.

Han vil se det som sin plikt å tilintetgjøre den slags samfunn, om det så skal skje ved å drukne dem i deres eget blod. Han må danne en velorganisert hær som ivrig vil bekjempe anarkiets smittestoff, som ellers kunne komme til å forgifte regjeringslegemet.

>4. Denne, Guds utkårede, hersker er av himmelen bestemt til å bryte ned de krefter som lot seg lede av instinkt i stedet for av fornuft, av dyrets drifter og ikke av menneskeverdige prinsipper. I vår tid triumferer ennå disse instinktive krefter og gir seg utslag i plyndring og vold under skinn av å hevde frihetens og rettferdighetens prinsipp.

Men på ruinene av disse ødelagte samfunn skal jødenes konges trone bli reist. Ved hans tronbestigelse er deres saga til ende. De skal feies vekk, slik at intet smuss skal ligge på vår herskers vei.

>5. Da er det vi skal si til nasjonene: "Takk nå Gud og bøy kne for ham, som på sitt åsyn bærer forutbestemmelsens merke, og viss lykkestjerne Gud selv har ledet for at han, og han alene, skulle frigjøre dere fra det ondes makt!"