>1. Jeg vil i dag snakke om vårt finansielle program. Dette har jeg ventet med inntil jeg nærmet meg slutten av min forelesningsrekke, fordi det utgjør det vanskeligste, det avgjørende og avsluttende avsnitt i vår plan.

Før vi går over til å behandle dette emnet, vil jeg minne om, hva jeg tidligere bare antydningsvis har hevdet, nemlig at gjennomførelsen av vår store plan til syvende og sist beror på løsningen av et tallproblem.

>2. Når vi overtar makten vil vi i egen interesse unnlate å pålegge befolkningen altfor trykkende skatter, idet vår regjering alltid bør huske hvilken rolle den har å spille som faderlig beskytter. Men da den statlige organisasjon kommer til å sluke svære summer, må allikevel de nødvendige midler skaffes tilveie. Vi må derfor behandle dette spørsmål med stor varsomhet, slik at skattebyrden kan bli jevnt fordelt.

>3. Vår regjering vil ved lov lett kunne fastslå selvherskerens besittelsesrett til all eiendom i riket. Han kan om nødvendig gå til inndragning av hvilke som helst summer for å regulere pengesirkulasjonen i landet.

Herav følger at den beste form for beskatning er progressiv skatt på eiendom. Etter dette system vil skattene bli betalt uten vanskeligheter og uten å virke ruinerende, idet skatteprosenten fastsettes proporsjonalt med eiendommens verdi og avkastning.

Det må bli erkjent av de rike at det er deres plikt å ofre noe av sin overflod til staten, fordi den garanterer dem besittelsesretten til resten, og fordi den sikrer dem retten til en fast ærlig fortjeneste. Jeg sier ærlig fordi en ærlig kontroll med den personlige eiendom vil umuliggjøre all plyndring på lovlig grunn.

>4. Denne sosiale reformen må komme ovenfra på vår regjerings initiativ. Det er på høy tid, for den er nødvendig for å bevare freden.

Vi skal ødelegge kapitalen

>5. I beskatning av de fattige ligger spiren til revolusjon. Den virker til skade for riket. Mens man er på jakt etter de små skatter, går man glipp av de store, som skal ramme kapitalistene og hindre opphoping av rikdom på private hender, hvor vi hittil har tillatt den å samle seg, for at den skulle danne en motvekt til Goyims regjeringsmakt - statsfinansene.

>6. Progressiv beskatning vil resultere i langt større statsinntekter enn det system som beskatter alle etter samme takst. Men dette sist nevnte system er for tiden særdeles gunstig for oss, da det skaper uro og misnøye blant Goyim.

>7. Vår hersker vil bygge sin makt på den erkjennelse, at han er en garanti for likevekt og fred i verden. Derfor er det nødvendig og rettferdig, at de rike ofrer en del av sine inntekter for å holde statsmaskineriet i gang. Statens behov bør først og fremst dekkes av dem, som ikke føler noe økonomisk trykk og derfor har midler til å betale med.

>8. Slike forholdsregler gjør det av med den fattiges hat til den rike. Med dette systemet vil han se den rike som en nødvendig stats- og samfunnstøtte, en skaper av fred og velstand. Underklassen vil komme til å innse at rikmannen bidrar med de midler som skaffer dem de sosiale goder.

>9. For at de intelligente skattebetalere ikke skal beklage seg altfor høylydt over de uvante utbetalinger, vil vi gjøre nøyaktig rede for anvendelsen av deres penger, selvfølgelig unntatt slike summer som går til dekning av tronens eller administrasjonens behov.

>10. Regenten vil ikke komme til å ha noen personlig formue, for riket og alt i riket tilhører ham. Enhver begrenset privat besittelse av eiendom ville stå i et motsetningsforhold til prinsippet om regentens alminnelige eiendomsrett.

>11. Herskerens familie, bortsett fra tronarvingen, som vil bli underholdt på statens bekostning, må stille seg til tjeneste for staten eller ta annen beskjeftigelse for å oppnå privat eiendomsrett, da det privilegium å være av kongelig blod ikke vil berettige dem til å leve av statens midler.

>12. Det vil bli innført progressiv stempelskatt på alle kjøp og salg, samt arveavgift. Enhver transaksjon uten stempelmerke vil bli betraktet som ulovlig, og den tidligere eier vil bli nødt til, fra salgets dato inntil det ulovlige forhold blir oppdaget, å betale staten renter etter en viss prosent av det avgiftspliktige beløp.

Alle overdragelsespapirer må avleveres ukentlig til det lokale skattefogdkontor med oppgave over for- og etternavn på så vel gammel som ny eiere, samt begges adresse. En slik framgangsmåte vil bli pålagt alle transaksjoner over et visst beløp, nemlig over hva som er nødvendig for det daglige livs utgifter. Salg av livsnødvengigheter vil kun kreve et alminnelig fastsatt avgiftsstempel.

>13. Tenk bare på hva en slik beskatning vil innbringe! Det mangedobbelte av Goyims statsinntekter!

Vi skaper økonomisk depresjon

>14. Statens grunnfond må alltid inneholde en viss kapital som fast reserve. Alle overskudd av inntekter utover denne reserve skal igjen settes i sirkulasjon. For disse summer skal offentlige arbeider settes i gang.

Initiativet til disse arbeider vil utgå fra regjeringskontorene og vil derved etterhvert øke den arbeidende klasses interesse for staten og dens styre. Av det samme overskudd vil det også bli avsatt en del til premier for oppfinnelser og mønsterverdig produksjon.

>15. Det er svært viktig å ikke tillate selv forholdsvis ubetydelige beløp å bli liggende ubenyttet i statskassen, bortsett fra et anslagsvis nødvendig beløp til bestridelse av de faste større utbetalinger. Pengemassen er til for å sirkulere.

Enhver stagnasjon i pengeomløpet har en skadelig innvirkning på statsmaskineriets gang, idet pengene tjener som smøreolje for mekanismen. En for knapp tilførsel av olje vil hindre maskinens gang.

>16. Det er en kjensgjerning at en stor del av de sirkulerende penger nå er erstattet med rentebærende obligasjoner. Dette har, som ventet, resultert i en kunstig pengeopphoping. Følgene av dette er allerede tilstrekkelig merkbare.

>17. Det skal opprettes et eget regnskapsdepartement, som til enhver tid kan gi monarken full oversikt over statens utgifter og inntekter. Alle disse regnskapsoversikter blir ført à jour til dato, unntatt den løpende og forutgående måneds, ennå ikke avsluttede regnskap.

>18. Som statskassens eier er monarken den eneste person som ikke kan ha noen interesse av å plyndre den. Derfor vil hans kontroll minske risikoen for tap og umuliggjøre all ødselhet.

>19. Regentens representasjonsplikter, som øder monarkens kostbare tid, vil bli avskaffet for at han kan ha full anledning til å beskjeftige seg med statsaffærer. Hans makt vil dermed ikke bli oppstykket og delt mellom tilfeldige mennesker som omgir ham for å kunne sole seg i tronens glans, mindre interesserte i rikets ve og vel enn i egen personlig fordel.

>20. Alle de økonomiske krisene vi så behendig har arrangert i de fremmede land, ble utført ved å trekke kontante penger ut av omløp. Store formuer hopes opp, og regjeringen står uten penger, sog må derfor be om statslån, nettopp av de store kapitalister. Disse lån tynger regjeringene, viss hender blir bundne av all denne gjeld, som krever store renter. En konsentrasjon av all produksjon i kapitalistenes hender har sugd ut folkets produserende evne, og dermed statens rikdommer.

>21. Den nåværende utstedelse av penger motsvarer i alminnelighet ikke det virkelige behov og kan derfor ikke tilfredsstille alle arbeidslivets krav. Pengeutstedelsen bør skje i forhold til befolkningens numeriske og økonomiske fremgang, idet man også tar umyndige barn i betraktning som pengeforbrukere allerede fra fødselen av. En granskning av pengeutstedelsen frembyr et problem av vital betydning for hele verden.

>22. Dere er oppmerksomme på at gullstandarden har vært en ulykke for alle de stater hvor den er innført, fordi gullet ikke har kunnet dekke pengeforbruket. Vi har jo selv gjort vårt beste for å dynge gullet opp og derved, så langt det er mulig, unndra det fra alminnelig sirkulasjon.

Goyimstatene går konkurs

>23. Vi akter å innføre en myntfot basert på landets arbeidskraft, av hvilken art den nå enn måtte bli, papir eller tre. Vår stat vil utstede penger svarende til summen av alle borgeres normale behov, automatisk bevegelig i forhold til folkemengdens bevegelighet ved fødsel og død.

>24. De nødvendige statistiske beregninger med dette for øye, vil bli overtatt av hvert distrikts administrative myndighet.

>25. For å unngå stans i utbetalingene til statens behov vil monarken selv ved et dekret fastsette så vel størrelsen som terminen for utbetaling av slike beløp. Derved gjøres det slutt på finansministrenes nå forekommende favorisering av enkelte institusjoner til skade for andre.

>26. Budsjetter for inntekter og utgifter vil bli ført parallelt. Derfor vil det til enhver tid oppnås klar oversikt over budsjettets stilling.

>27. De planer vi har lagt for reformering av Goyims finansielle prinsipper og institusjoner, vil bli realisert i så forsiktige former, at de ikke vekker uro. Vi vil påvise nødvendigheten av reformer i det forvirrede kaos, som Goyims finansvesen har utartet til.

Vi akter å påvise, at årsaken til den slette finansielle situasjon først og fremst bunner i den kjensgjerning at Goyims regjeringer ved begynnelsen av budsjettåret setter opp et budsjett, viss hovedsum øker fra år til annet - og hvorfor? Det årlige budsjett blir med stor vanskelighet gjennomført inntil utgangen av første halvår.

Deretter må det for neste halvårs vedkommende revideres, og dette reviderte budsjetts beløp varer da i tre måneder. Ved dette tidspunkt må det igjen settes opp et tilleggsbudsjett, som ved finansårets utgang må balanseres gjennom et utligningsbudsjett. Årets budsjett baseres stadig på de foregående års totalutgifter.

Derfor oppstår en årlig avvikelse fra normen på opptil femti prosent. Derfor vil årsbudsjettene i løpet av 10 år vil løpe opp i det 3-dobbelte. Takket være en slik lettsindig budsjettbehandling, som tillates og støttes av de kortsynte Goyim regjeringer, er deres kasser til slutt blitt tømt. Den derpå følgende periode med stadig nye kostbare lån har besørget resten. Goyim statene kan nå snart sies å stå på randen av bankerott.

>28. Dere vil lett forstå at et finansielt styre, som det vi har lurt inn på Goyim, ikke vil passe for oss.

>29. Alle Goyims statslån er bevis på statens avmakt og mangel på forståelse av egen makt og myndighet. Som et Damoklessverd henger lånene over regjeringenes hoder. Isteden for å dekke statens behov ved ekstraordinær beskatning av nasjonen selv, kommer de til oss med utstrakt hånd og tigger våre banker om almisse.

De utenlandske lån er som blodigler, som ikke kan fjernes fra statslegemet før de enten selv faller av, eller det lykkes en sterk regjering å riste dem av. Men Goyim regjeringene rister dem ikke av, tvert imot, de anbringer stadig nye, så statslegemet til slutt må gå til grunne av blodtapet.

Banklånenes "tyranni"

>30. Et lån er en utstedelse av statsobligasjoner som innebærer forpliktelsen til å betale renter, en fast årlig prosent av lånekapitalen. Et fem prosents lån resulterer således i, at staten i løpet av tjue år utbetaler et rentebeløp som er like stort som hele lånesummen, uten at denne derved blir mindre. Om førti år vil lånet være tilbakebetalt to ganger, og om seksti år tre ganger, men enda blir det uforminsket stående som udekket gjeld.

>31. Denne beregning viser klart at staten ved den ordinære beskatning plukker de arme skatteytere for deres siste slanter for å betale de utenlandske kapitalister, hvor de har tatt opp lånene, isteden for å la borgernes surt ervervede, men lojalt innbetalte, skatteskillinger kommer statskassen til gode, og til og med slippe å betale et øre i renter.

>32. I den tid da statslånene ble tatt opp innenlands, betydde de for Goyim bare en overførsel av pengene fra de fattiges lommer til rikmannens pengeskap, men etter at vi, som nødvendig var, bestakk dem til å gå over til utenlandske lån, fløt statenes gull rikelig inn i våre kasser. Alle Goyims folk måtte betale tilbake til oss.

>33. Når vi i dag ved Goyims grenseløse lettsindighet i regjeringsaffærer, ved ministrenes bestikkelighet og andre styrendes finansielle ukyndighet har oppnådd å gjeldsbinde de respektive land med slike beløp, at de aldri vil makte å betale dem tilbake, så bør dere også huske hvilke anstrengelser og hvilke summer dette har kostet oss!

>34. Under vårt styre vil pengeopphoping ikke bli tålt. Det må derfor ikke forekomme andre prosentbærende statspapirer enn 1 % obligasjoner, for at det ikke skal bli utbetalt renter til såkalte blodigler som kun er interesserte i å suge ut rikets kraft. Utstedelsesrett for rentebærende papirer vil utelukkende bli tillagt kommersielle selskaper. Disse vil ikke ha noen vanskelighet med å tilbakebetale lån og renter, fordi de låner for å tjene penger, mens derimot staten låner kun til dekning av utgifter, ikke til operasjoner.

>35. Staten kommer også til å kjøpe industrielle verdipapirer og overgår derved fra å være skyldner og betaler på lån, til å spille den beregnende långivers rolle. Ved en slik forandring gjøres det slutt på pengestagnasjonen, på dagdriveriet og lettsindigheten, som hittil har vært oss til så stor nytte under Goyims styre, men slik ønsker ikke vi å ha det under vårt styre.

>36. Hvor klart kommer ikke tankeløsheten hos disse like frem dyriske Goyim hjerner til syne, blandt annet ved at de, da de tok opp sine lån hos oss, ikke tenkte på den uavvendelige nødvendighet av å måtte bunnskrape statskassen for å kunne betale oss avdrag og renter! Hva hadde vel vært enklere enn å ta de nødvendige beløp fra sine egne?

>37. Det geniale ved vår overlegne intelligens fremtrer tydelig ved at vi har klart å fremstille disse låneaffærene for dem i et slikt lys, at de til og med betrakter dem som fordelaktige for seg!

>38. Når tiden er moden for det vil vi legge fram beregninger og planer som er basert på århundreders erfaring. Disse planene vil komme til å utmerke seg ved en klar og konsis fremstilling, og de vil med overbevisende virkning slå fast for verden våre reformers ubestridelige nytte. Med et slag skal de gjøre slutt på alle de misbruk og andre korrupte forhold vi har fremelsket blant Goyims folk for å underkue dem, men som ikke kan tillates i vårt rike.

>39. Hele vårt budsjett vil bli således innrettet, at verken regenten eller den underordnede tjenestemann ubemerket skal kunne unndra selv det ubetydeligste beløp dets bestemmelse eller anvende det til annet enn det, hvor til det i budsjettplanen var bestemt.

>40. Uten en fast og klar plan er det utelukket å kunne styre land og rike. Selv helter og kjemper går til grunne om de rykker frem uten mål og mening, og uten betryggende reserver.

>41. Goyim herskerne som vi gjennom tidene har lokket bort fra de viktige regjeringsaffærer ved representasjonsplikter, etikette, forlystelser o.s.v., har bare vært stråmenn for vårt styre. Deres tilfeldige stedfortrederes redegjørelse er inspirert, og dermed indirekte forfattet, av våre agenter. Vi har hver gang tilfredsstilt deres kortsynte forstand med løfter om fremtidige besparelser og forbedringer. Besparelser på hva? Ved nye skatter? Slik kunne jo de som leste våre redegjørelser og løfter ha spurt, men de gjorde det ikke.

>42. Dere vet jo hvor langt Goyims uforstand og deres lettsinn har ført dem, og hvilket finansielt uføre de er kommet opp i, tross deres folks beundringsverdige arbeidsmoral og tålmodighet.