.:Vigrid Forsiden:.

Zion’s vises protokoller

Protokoll nr. 15 Nådeløs undertrykkelse

>1. Når vi omsider har tvunget til oss makten gjennom statskupp i alle land på samme tisapunkt, og umiddelbart etter at de respektive regjeringer er blitt erkjent som udyktige til å styre folkene, (det kan ennå ta lang tid før dette inntreffer, muligens et helt århundre), vil vi ved alle midler søke å forebygge sammensvergelser mot oss. Derfor vil vi, uten nåde dømme til døden hver og en, som måtte møte oss med våpen i hånd når maktovertakelsens tid er inne. (Merk hvorledes G-symbolet for Gud og Goter er plassert fanget inne i jødestjernen i senter av symbolet. Se den sentrale likheten med symbolet til den jødiske verdenskongressens til høyre.).

Nye hemmelige sammenslutninger vil straks bli oppløst, og alle eksisterende hemmelige selskaper vi kjenner til, og som tidligere har tjent våre formål, blir oppløste og deres medlemmer sendt til land utenfor Europa. På samme måte kommer vi til å behandle frimurerbrødre av Goyim, som vet for mye.

Frimurere som vi av en eller annen grunn benåder, blir av oss holdt i en stadig frykt for landsforvisning. Vi vedtar en lov hvoretter alle tidligere medlemmer av hemmelige selskaper skal utvises fra Europa, som blir sentret for vår verdensmakt. Vårt styres avgjørelser kommer til å bli endelige, uten adgang til appell.

>2. Vår regjerings resolusjoner vil bli endelige uten mulighet for å anke.

>3. For å gjenopprette orden i alle Goyim samfunn, hvor uenighet og oppsetsighet har slått dype røtter, må vi rydde opp med hard hånd, og kue all motstand. Nå da vi skal skape den nye framtid, er det fåfengt å feste seg ved de ofre som situasjonen krever. Å fremme folkets vel er en plikt for enhver regjering, selv om det må skje med blodige ofre. Den må være klar over at dens eksistens ikke alene hviler på de privilegier den innehar, men like mye på dens plikter.

Hovedbetingelsen for at en regjering skal bestå ligger i en glansfull maktutfoldelse, en glorie, som bare kan oppnåes når makten blir en imponerende og uforanderlig kraft som bærer ukrenkelighetens tegn fra et mystisk opphav. Dette er vårt privilegium som Guds utkårede folk. En slik makt har inntil vår tid bare det russiske selvherskerdømme vært, vår eneste virkelig farlige fiende, bortsett fra pavestolen.

Husk at på den tid Italia svømte i blod, ble det ikke krummet et hår på Sullas, (Pavens), hode, og det var jo nettopp han som fikk blodet til å strømme. På grunn av sin kraft ble Sulla en gud i befolkningens øyne, og hans fryktløse tilbakekomst til Italia gjorde ham ukrenkelig. Folket våger ikke å legge hånd på den som behersker det ved sitt mot og sin viljestyrke.

Hemmelige selskaper

>4. I mellomtiden, inntil vi har erobret makten, skal vi prøve å stifte flere og flere frimurerlosjer rundt omkring i verden. Alle som er kjent for å være patriotiske i sinnet, eller kan bli det, lokker vi inn i disse losjene, og disse losjene vil bli vår hovedkilde for opplysninger, så vel som kommende propagandasentraler.

Vi samler alle disse losjene under et styre, som alene vi kjenner, og som består av våre lærde menn. De samme losjer vil dessuten få sine spesielle representanter, som blir stråmenn for det virkelige styre. Dette siste skal alene ha retten til å bestemme parole og program.

Til losjene knytter vi alle liberale og revolusjonære elementer fra alle samfunnslag. De aller hemmeligste politiske planer vil bli oss bekjent og ledet av oss allerede samme dag de er lagt. Så godt som alle internasjonale og nasjonale politiagenter kommer til å være medlemmer av våre losjer, idet politiets tjeneste er av umåtelig viktighet for oss, fordi vår virksomhet kan foregå under dekke av denne, likesom den iverksetter provokasjon og straffer dem som nekter å bøye seg.

>5. De fleste medlemmer av hemmelige selskaper er eventyrere og lettsindige lykkejegere. Samarbeidet med den slags folk vil falle oss lett. Med deres hjelp vil vi bygge opp vårt innviklede maskineri. Om denne verdens gamle maskineri blir brakt ut av gjenge, så betyr dette kun at det var nødvendig for oss å forstyrre dets regelmessige gang.

Og oppstår det igjen en sammensvergelse stiller vi straks en av våre mest pålitelige agenter i spissen for den. Det er helt naturlig at vi og ingen andre kan dirigere frimurerforetagender. Grunnen er at vi kjenner menneskehetens mål og målet for hver av våre handlinger. Goyim er blind og har ingen anelse om resultatet. (Bildet til høyre er symbolet til Skull and Bones i Jew$A).

Den øyeblikkelige tilfredsstillelse av sin egenkjærlighet er hva de strever etter, uten å merke at det de arbeider med, ikke er etter deres, men vårt initiativ. Dette er et ledd i vår store plan.

Den dumsnille Goyim

>6. Goyim deltar i losjene av ren nysgjerrighet, i håp om å kunne oppnå fordeler i samfunnet, eller også for manges vedkommende, for å kunne plapre ut sine egne ugjennomførbare fantasier for et publikum. De tørster etter suksess og smigrende applaus, og vi er særdeles rause når det gjelder å gi dem det.

Vi oppmuntrer dem gjerne på denne måten for å kunne utnytte deres selvbeundring og vår innflytelse fordummer dem slik at de blindt underkaster seg vår suggesjon istedenfor å ta seg i akt for den. Dette fordi de er overbeviste om at deres geniale hoder fostrer tanker som er høyt hevet over all fremmed påvirkning.

Dere kan neppe forestille dere hvor lett selv de klokeste av Goyim lar seg hensette i en tilstand av ubevisst naivitet under innflytelse av sin selvforgudelse, og hvor lett de blir motløse ved den minste motgang, eller hvor lett de lar seg bringe til slavisk lydighet så snart de øyner en mulighet for ny fremgang.

Mens våre folk forakter bifall og ytre fremgang så lenge de kan gjennomføre sine planer, er Goyim parat til å ofre enhver plan, bare for suksessens skyld. Dette karaktertrekket letter oss betydelig i arbeidet med å lede dem i flokk. De ligner i det ytre tigeren, men de har fårets hjerte, og deres hjerner et uryddig vev av tråder.

Vi har vugget dem inn i drømmen om den menneskelige individualismens avlivelse og overgang til kollektivismens symbolske enhet. Goyim har aldri forstått, og vil aldri komme til å forstå, at en slik drøm står direkte i strid med en av naturens uforanderlige lover, som fra tidenes morgen har skapte enheter, forskjellig fra alle de andre, nettopp i den hensikt å utvikle deres individualitet.

>7. Beviser ikke det faktum at vi har vært i stand til å "fore" dem med all slage tåpelige ideer, med all tydelighet, at den menneskelige intelligens hos Goyim er svakt utviklet i sammenligning med vår? Nettopp her ligger garantien for vår framgang.

Goyim er som kveg

>8. Hvor fremsynte var ikke våre lærde menn i fordums tid, når de fremholdt at vi for å nå et virkelig stort mål ikke måtte nære skrupler med hensyn til midlene vi benyttet oss av, eller bekymre oss om hvor mange som ble ofret med dette mål for øyet.

Vi har da heller aldri talt ofrene av dette Goyim kveg, og skjønt vi også har måttet ofre mange av vårt eget folk, så har vi til gjengjeld allerede kunnet skaffe våre egne en posisjon i verden som de aldri har kunnet drømme om. Et forholdsvis lite antall ofre har frelst vårt folk fra tilintetgjørelse.

>9. Ethvert menneskeliv må nødvendigvis ende med døden. Derfor kan vi like godt framskynde det uungåelige når det gjelder folk som hindrer vår sak istedenfor å fremme den. Frimurerne tar vi av dage i stillhet, slik at ingen som helst utenom brorskapet kan fatte den minste mistanke. Ikke engang ofrene selv, før døden innhenter dem. De får alle, av nødvendighetshensyn, en tilsynelatende naturlig død.

Med en slik viten tør ikke engang brorskapets egne medlemmer engang å protestere når turen kommer til dem. Ved den slags midler har vi blant frimurerne rykket opp roten til motstand mot våre disposisjoner. Samtidig med at vi preker liberalisme for Goyim, holder vi våre egne folk og våre agenter i usvikelig lydighet.

>10. Goyims lover er ved vår innflytelse blitt adlydt minst mulig. Respekten for dem er blitt undergravet ved "liberal" fortolkning etter initiativ av oss på de forskjellige områder. De viktigste politiske og prinsipielle spørsmål avgjøres av domstolene på den måte vi foreskriver, idet de ser sakene i det lys vi anser for heldigst.

Dette skjer naturligvis ved bestikkelser av agenter og personer vi tilsynelatende er uten forbindelse med. Videre skjer dette gjennom referater og kommentarer i pressen og ved andre midler. Til og med senatorer og de høyeste embetsmenn følger blindt våre råd. En Goyimhjernes dyreforstand er udugelig til analyse og iakttakelse og enda mer udugelig når det gjelder forutseenhet med hensyn til en saks konsekvenser.

>11. Det er nettopp i denne mentalitetsforskjell mellom Goyim og oss vi tydelig kan se kjennemerket på vår utvelgelse av Yahwe og vår overmenneskenatur, sammenlignet med deres bestialske, instinktive tenkemåte.

De ser bare kjensgjerningene, men kan ikke forutse dem. Bortsett fra rent materielle ting mangler de evnen til å oppfinne og skape. Hermed er det klart at naturen selv har utsett oss til å lede og beherske verden.

Vi forlanger underkastelse

>12. Med vår offisielle overtagelse av regjeringsmakten er det øyeblikk kommet da vi skal vise vår styres fortrinn og overlegenhet. Vi vil da forandre all lovgivning. Våre lover blir korte, klare og konsise. De trenger ikke noen tolkning, men vil forståes av enhver. Hovedprinsippet i dem blir blind lydighet og respekt for øvrigheten.

Alle typer maktmisbruk vil da opphøre, fordi enhver blir ansvarlig overfor den høyeste representant for makten. Misbruk av makt fra enhver embetsmanns side vil bli så strengt straffet, at hver og en taper lysten på å eksperimentere med sine krefter.

Vi vil overvåke enhver administrativ handling fordi statsmaskineriets gang avhenger av administrasjonen. Er denne slapp, vil det overalt avføde slapphet. Derfor vil hvert eneste tilfelle av lovbrudd eller maktmisbruk bli fulgt av en eksemplarisk avstraffelse.

>13. Enhver tilbøyelighet til forsømmelighet blant administrasjonens funksjonærer vil forsvinne med de første statuerte eksempler på hard avstraffelse. Vår makts anseelse krever idømmelse av passende, det vil si harde straffer, selv for de minste forseelser som kan skade vår autoritets prestisje. Den skyldige må lide hardt for sine feil og kan sammenlignes med en soldat som faller på slagmarken til beste for makten, prinsippet og loven.

Denne tillater ikke noen avvikelse fra den rette kurs, selv ikke av dem som sitter ved statens ror. For å nevne et eksempel: Enhver av våre dommere vet at ved forsøk på ettergivenhet vil de krenke en rettferdig lov, viss hensikt er å virke avskrekkende, ikke å sette dommeren i stand til å demonstrere sin mildhet. Denne prisverdige egenskap må gjerne komme til syne i privatlivet, men ikke i en offisiell virksomhet som skal være et oppdragende element for mennesker.

>14. En dommer skal ikke kunne tjenestegjøre lenger enn til 55-års alderen av følgende grunner: 1) Fordi gamle menn stadig holder på sine "gamle" meninger og har vanskeligere for å underordne seg nye forhold. 2) Fordi en sådan aldersbegrensning setter oss i stand til å foreta nødvendige omflyttninger av personalet, som derved lettere føyer seg inn under vårt åk. Ønsker noen å bli stående i sin stilling, må han for å oppnå dette adlyde oss blindt.

Som regel kommer våre dommere til å bli valgt ut fra folk som innser at deres oppgave er å straffe og å praktisere lovene, ikke å dyrke liberale ideer som kan skade vår regjerings plan for folkeoppdragelse. Det er slik Goyims dommere nå i alminnelighet synes å oppfatte sin stilling.

Vår plan med ombytting av statsfunksjonærer vil være oss til hjelp også fordi den forhindrer enhver art av sammenslutning funksjonærene imellom. De henvises derved til utelukkende å arbeide i statens interesse, hvorpå deres framtid beror. De nye dommeraspiranter vil bli innprentet det utilbørlige ved alt misbruk som kan forstyrre den fastsatte ordning i forholdet mellom våre undersåtter.

>15. I våre dager tillater Goyim sine dommere å vise en slapphet og ettergivenhet overfor forbrytere, som tydelig tilkjennegir at de savner en klar oppfatning av sine plikter. Vår tids regjeringer anser det for overflødig å innprente nyutnevnte dommere om deres plikter.

Når de innsetter noen av sine undersåtter i viktige embeter, gjør de seg intet besvær med å forklare dem betydningen av disse plikter. De er akkurrat som dyrene, som sender sine unger ut på egen hånd på jakt etter bytte. Her ligger nettopp årsaken til at Goyims regjeringer så lett står for fall. Staten undergraves av sine egne krefter gjennom en udugelig administrasjon.

>16. Vi vil ta oss ad notam Goyim systemets resultater og nyttiggjøre oss dem under danningen av vår egen regjering.

>17. Vi må passe nøye på at liberale tendenser holdes borte fra alle viktige strategiske poster innen vårt styre. Fordi det er nødvendig for å oppdra dem som hører inn under vår samfunnsordning. Disse betydningsfulle stillinger må utelukkende bli betrodd folk som vi spesielt har utdannet til å å administrere.

Med den innvending at det blir kostbart for staten å pensjonere sine funksjonærer så tidlig, svarer jeg at vi først vil prøve å skaffe dem privat sysselsetting som kompensasjon for statstjenesten, men lar ikke dette seg gjøre står jo all verdens pengemidler til vår disposisjon, så utgiftene behøver slett ikke å volde oss bekymring.

Vi skal opptre nådeløst

>18. Vårt enevelde vil bli strengt og konsekvent gjennomført. Som følge av det vil alltid enhver beslutning fattet av våre høyeste myndigheter, bli betraktet med respekt og betingelsesløst adlydt. Vi akter ikke å ta hensyn til knurr eller utilfredshet, og vi vil utrydde enhver antydning til oppsetsig handling ved en øyeblikkelig og kategorisk avstraffelse.

>19. Appellretten kommer vi til å oppheve, og reserverer den bare til eget bruk. Dette skjer fordi vi ikke kan tillate at en forestillimg om at våre dommere tar feil avgjørelser får feste seg i befolkningen. Skulle det vise seg at en dom må revideres, kasserer vi dommen og avstraffer vedkommende dommer for grov uforstand i embetet, for at lignende feilgrep ikke skal gjenta seg.

Jeg vil forøvrig igjen minne om, at vi kommer til å overvåke hvert skritt vår administrasjon gjør, og etter dens rapporter kan vi handle således at folket blir tilfreds med styret. Derfor må en god regjering alltid kreve gode embetsmenn.

>20. Vår regjering kommer til å virke som et styre av patriarkalsk, faderlig omsorg, personifisert i vår monark. Vår nasjon og våre undersåtter kommer til å se opp til ham som til en far som har omsorg for alles behov, overvåker deres handlinger og ordner deres innbyrdes forhold så vel som deres forhold til staten. Derved vil en følelse av ærefrykt overfor herskeren bli så dypt rotfestet i folket at det ikke kan tenke seg muligheten av å eksistere uten hans omsorg og ledelse.

Folket vil omfatte regenten med en ærbødighet som grenser til tilbedelse, særlig når det blir overbevist om at hans embetsmenn blindt utfører hans forordninger, og at han alene hersker over dem. De vil bli henrykt over å se at vi har regulert deres forhold og ordnet deres liv som om vi var foreldre, som kun har tanke for å oppdra sine barn til streng pliktoppfyllelse og lydighet.

Overfor våre politiske hemmeligheter er folkene, såvel som deres nåværende regjeringer som umyndige barn.

>21. Vi bygger, som dere ser, vårt diktatur på rett og plikt. Å tvinge befolkningen til å gjøre sin skyldighet er i seg selv en plikt for den hersker som vil være som en far for sine undersåtter. Maktens rett er gitt ham for at han til menneskehetens eget beste skal lede den og venne den til den ordning naturen selv har bestemt - lydighet.

Enhver skapning i denne verden må underordne seg, om ikke mennesker, så omstendigheter eller sin egen natur - i alle fall en sterkere makt. La oss derfor bli den sterkere makt for det felles bestes skyld.

>22. Uten betenkning må vi ofre individer som krenker den samfunnsorden vi har innstiftet. For i en eksemplarisk avstraffelse av hver den som forbryter seg mot loven, ligger det en stor og oppdragende gjerning.

>23. Den dagen da Israels konge setter på sitt hellige hode den krone som overrekkes ham av det samlede Europa, innvies han til verdens patriark. Det antall menneskeliv han måtte komme til å ofre, vil aldri nå opp til det antall som er blitt ofret ved Goyim regjeringenes storhetsvanvidd og århundrelange rivalisering om makten.

>24. Vår hersker vil stå i stadig kontakt med befolkningen. Han vil tale til den fra sin tribune, og hans ord vil gå fra munn til munn over all verden.