>1. Ordet "frihet", som kan tolkes på forskjellig vis, definerer vi slik:

>2. "Frihet er retten til å gjøre det som loven tillater". En slik definisjon av ordet vil komme oss til gode, idet den overlater til oss å bestemme hva som skal være fritt eller ikke. Loven vil komme til å tillate nettopp det vi ønsker, og forby det vi ikke ønsker.

>3. Overfor pressen kommer vi til å forholde oss på følgende måte: Hvilken rolle spiller pressen i vår tid? Den bidrar til å vekke til live visse følelser og en partiegoisme hos folket, som bare vil tjene til beste for vår sak. Den er ofte innholdsløs, urettferdig og løgnaktig, og de fleste mennesker har ingen ide om dens egentlige formål. Vi vil temme den og kjøre den med stramme tøyler.

Det samme vil vi også gjøre med all annen litteratur. For det ville gagne oss lite bare å målbinde pressen, dersom vi fremdeles skulle være utsatt for angrep gjennom brosjyrer og bøker. Vi vil gjøre alle slike publikasjoner til en dyr affære - dyr fordi den nødvendigvis må underkastes sensur. Den vil bli en inntektskilde for staten, idet vi vil innføre en særskilt stempelavgift og dessuten en kausjonsinnbetaling for retten til å starte trykkerier og presseorganer. Disse vil også måtte garantere vår regjering skuddfrihet, d.v.s. avstå fra ethvert angrep på den i pressen.

Angrep på staten vil vi straffe strengt. Slike foranstaltninger som stempelavgift, kausjoner og bøter vil gi store inntekter. Om enkelte partiorganer ikke skulle la seg skremme av høye bøter, men fortsette opposisjonen, vil vi allerede ved neste angrep inndra bladet, en skjebne som ubønnhørlig vil ramme alle likesinnede. Ingen vil ustraffet kunne røre ved vårt styres ufeilbarlighets glorie.

Som grunn for inndragning av et skrift vil vi oppgi følgende: Den inndragne publikasjon virker opphissende og savner faktisk grunnlag. Jeg må be dere legge merke til, at mellom de aggressive publikasjoner vil der også kunne forekomme enkelte, som er utgitt av oss. Men disse vil kun angripe slike punkter i vår styreform som vi selv har besluttet å forandre.

Vi kontrollerer pressen

>4. Ikke en eneste meddelelse vil nå frem til allmennheten uten å være kontrollert av oss. Dette oppnår vi allerede nå ved at alle nyheter mottas gjennom noen ganske få byråer, hvor de blir innsendt fra alle verdens kanter. Når vi har nådd vår fullkomne maktstilling, vil disse byråer være fullstendig i vår makt, og utelukkende offentliggjøre nyheter som det har behaget oss å godkjenne.

>5. Når det allerede nå har lykkes oss å få kontroll over Goyim samfunnene i den grad at de må betrakte verdensbegivenhetene gjennom de fargede briller vi har satt på dem, når det allerede nå ikke i et eneste land eksisterer noen hindring, som kan forby oss adgang til det Goyim i sin dumhet kaller "statshemmeligheter" - hvordan vil det så ta seg ut når vår makt offisielt blir anerkjent som verdensmakten personifisert i vår utkårede hersker - verdenskeiseren?

>6. La oss vende tilbake til pressens fremtid. Enhver, som ønsker å bli forlegger, bibliotekar eller boktrykker, må anskaffe seg diplom og bevilgning til dette, som i tilfeller av illojalitet blir fratatt ihendehaveren. Ved slike foranstaltninger blir alle meddelelsesmidler redskaper i vår regjerings hånd.

Den vil sørge for at folket ikke ledes på avveie ved "framskritts ideer", eller henfaller til drømmer om lykksalighet. Enhver av oss har det jo klart for seg, at slike fantastiske lykksalighetsdrømmer er den strake vei til de mest tåpelige fantasier. Ut fra slike fantasier vil det oppstå anarkistiske forhold mellom menneskene og fiendtlighet overfor autoritetene.

"Fremskritts ideer" har ledet til mange slags umodne og umåteholdne tanker om frigjøring fra fordommer og rettløshet. Alle såkalte "liberale" er i virkeligheten anarkister om ikke i handling så i alle fall i ånd. De er alle på jakt etter frihetens ånd. I den tro at de kan gjøre som de vil, styrter de seg ut i anarki og opposisjon bare for opposisjonens egen skyld.

Ødeleggelsen av den frie presse

>7. Men la oss gå tilbake til pressen. Vi beskatter så vel dagspressen som alle andre trykksaker med stempelavgift og garantibeløp, og bøker på under 30 ark vil få dobbelt så høye takster. Disse mindre bøkene vil bli kategorisert som brosjyrer, for på den ene side å innskrenke antallet tidsskrifter, som er den verste form for litterært giftstoff, og på den annen side for å tvinge skribentene til å utgi så tykke bøker at kun meget få vil lese dem fordi disse bøkene vil bli svært dyre.

Selv kommer vi til å utgi billige trykksaker for å oppdra folket og vende dets tanker i den retning vi ønsker. Avgiftene vil medføre en minskning i utgivelsen av mindreverdig underholdningslitteratur, og straffeansvaret gjør forfatterne avhengige av oss. Ingen som akter å angripe oss vil finne noen forlegger.

Før noen setter i gang med trykking av et skrift, må forleggeren eller boktrykkeren henvende seg til myndighetene for å få tillatelse til å utgi verket. Derfor får vi allerede på forhånd kjennskap til ethvert anslag mot oss og blir istand til å kvele det i fødselen ved å komme forfatteren i forkjøpet ved å publisere en utredning av det samme emne som han aktet å behandle.

>8. Litteratur og journalistikk er to av de viktigste oppdragelsesmidlene. Derfor akter også vår regjering å kjøpe opp de fleste tidsskrifter. Herved nøytraliserer vi den private pressens skadelige innflytelse, og vi oppnår selv en enorm makt over sinnene. Dersom vi f.eks. tillater ti private tidsskrifter, starter vi selv tretti, o.s.v.

Allmennheten må imidlertid ikke få den minste anelse om disse foranstaltninger. Derfor må alle blader som utgies av oss, i det ytre gi inntrykk av å forfekte helt motsatte meninger, slik at de vekker våre motstanderes tillit og de går i den snare vi har lagt. Deretter vi lett kan uskadeliggjøre dem.

>9. I første rekke setter vi den offisielle presse. Den vil alltid være på vakt for å forsvare våre interesser. Derfor blir dens innflytelse på den offentlige mening forholdsvis liten.

>10. I annen rekke setter vi så den halvoffisielle pressen. Den vil ha som plikt å påvirke de likegyldige og lunkne.

>11. Og endelig har vi i tredje rekke de tidsskrifter som utgjør vår egen "opposisjon", og hvor i alle fall ett organ skal synes å være vår direkte motstander. Våre virkelige fiender vil oppfatte denne opposisjon som utgått fra deres egen leir. De vil vise den ubetinget tillit og blotter så uten å ane det sine kort for oss.

>12. Hele vår hemmelige presse vil støtte forskjellige partier - så som de aristokratiske, republikanske, ja revolusjonære og endog anarkistiske, men selvfølgelig bare så lenge forfatningene står ved makt. Samtlige av disse publikasjonene vil, som den indiske Vishnus hundrede hender, i stillhet føle de skiftende offentlige strømninger på pulsen.

Slår den hurtig, vil de samme hender bøye stemningen i retning av vår sak, fordi et opprevet sinn er lett å lede og gir seg villig inn under fremmed innflytelse. Når disse pratmakere tror de uttaler sitt partiorgans mening, gjentar de i virkeligheten vår oppfatning, eller den vi ønsker de skal ha. Mens de innbilder seg å følge sitt eget partiblads linje, fylker de seg i virkeligheten under det banner vi løfter for dem.

>13. For å gjennomføre den rette ånd innen denne vår tidsskriftsmilits, må vi organisere den med største omhu. Vi arrangerer, under navn av sentralkommisjon for pressen, litterære sammenkomster. Ved disse vil våre agenter ubemerket gi løsen og stikkord.

Ved å kritisere og motsi vår politikk, (naturligvis alltid overfladisk og uten å komme inn på dens viktige punkter), leverer våre organer skinnfektninger med de offisielle blader. Dette for å gi oss anledning til mer detaljert å fremlegge våre planer, enn vi kunne gjøre det i våre foreløpige kunngjørelser. Dette vil naturligvis kun skje når det kan være til vår fordel.

>14. Disse angrepene på vår presse vil også tjene den hensikt å bringe folket til å tro at det fremdeles eksisterer ytringsfrihet i tale og skrift. Våre agenter får anledning til å påstå at våre motstandere skriver det rene nonsens og ikke er i stand til på en saklig måte å motivere sine angrep på vår politikk.

Bare løgner blir trykket

>15. Slike umerkelige, men virkningsfulle foranstaltninger vil påvirke befolkningen på en særdeles heldig måte og gi oss den nødvendige tillit til vår regjering. Takket være disse metoder blir vi satt i stand til enten å hisse opp den offentlige mening eller bringe den til ro når dette er ønskelig for oss.

Vi vil være i stand til å overbevise eller forvirre folket ved å offentliggjøre sanne eller falske nyheter, kjensgjerninger eller dementier ettersom det passer for vårt formål. Den meddelelse vi offentliggjør avhenger av på hvilken måte befolkningen på dette tidspunkt mottar den slags nyheter og vi må alltid være meget omhyggelige med å føle oss fram i hvert tilfelle.

De restriksjoner overfor pressen som jeg har nevnt vil sette oss i stand til med sikkerhet å beseire våre fiender, fordi de ikke vil være i besittelse av presseorganer, hvor i gjennom de kan gi et korrekt uttrykk for sin oppfatning. Vi behøver ikke engang fullt ut å gjendrive deres uttalelser.

>16. Forsøksballonger som vi lar gå til værs fra vår tredje pressekategori, skal vi om nødvendig, energisk hale ned igjen i den halvoffisielle pressen.

>17. Det eksisterer allerede nå i den franske journalistikk en frimurersk forståelse av parolen: Alle presseorganer er innbyrdes forbundet ved felles profesjonelle hemmeligheter. På samme måte som med oldtidens orakler røper denne sammenslutningens medlemmer ikke sitt kjennskap til disse hemmeligheter, så sant det ikke er utgått ordre om å gjøre allmenheten delaktig i dem.

Ingen pressemann vil ha mot til å forråde en slik hemmelighet, fordi ikke en eneste av dem får adgang til helligdommen, med mindre han er kvalifisert til dette ved et eller annet mørkt punkt i sin fortid. Ved det minste tegn på ulydighet vil dette bli avslørt. Men så lenge denne skamplett kun kjennes av noen få, er journalisten "ren" i menigmanns øyne. Alle følger ham og beundrer ham.

>18. Våre planer omfatter også provinsene. Det er påkrevet at vi der skaper slike tanker og inspirerer til slike oppfatninger, som vi når som helst kan lansere i hovedstaden, idet vi utgir dem for provinsens selvstendige forhåpninger og krav. Naturligvis er kilden og opprinnelsen til de nye ideer bestandig den samme, nemlig oss selv.

For oss er det nødvendig at hovedstedene, i tiden før vi har tatt makten, nå og da får føle presset av en allmenn opinion utover landet og i de mindre byer, d.v.s. blant den store masse som er vunnet for oss gjennom våre agenter. Hovedstedene må i det avgjørende øyeblikk ikke få tid til å diskutere en allerede fullbyrdet kjensgjerning. De må simpelt hen akseptere den, fordi den allerede er vedtatt av et flertall i landet.

>19. Etter at vi er nådd frem til det nye regimes periode, som danner overgangen til vårt herskervelde, kan vi ikke tillate pressen å bringe avsløringer av samfunnets uærlighet. Folket må gis tro på at det nye styresett er så fullkomment, at enda kriminaliteten er opphørt. Når forbrytelser inntreffer, må disse bli kjent kun gjennom ofrene selv og tilfeldige vitner. Intet mer!