>1. I dag vil jeg begynne med å gjenta det jeg nylig sa og som jeg ber dere legge dere på minnet, nemlig at regjeringene og folkene særlig fester seg ved den ytre, lett synlige side ved politikken. Hvordan skulle de kunne få et dypere innblikk i sakenes sammenheng og betydning når deres representanter ikke har sans for stort annet enn å more seg?

For vår politikk er dette faktum av den største betydning og vil gi oss rettledning når det gjelder spørsmål om maktens fordeling, talefrihet, presse- og religionsfrihet, forsamlingsfrihet, likhet for loven, eiendomsrettens ukrenkelighet, beskatning (tanken om hemmelig beskatning) og lovens tilbakevirkende kraft. Alle den slags emner er av en slik natur at det ikke er tilrådelig å diskutere dem åpent i folkets påhør.

I tilfeller man nødvendigvis må omtale dem for hopen bør de ikke detaljeres. Uten å gå i enkelheter skal man fremholde de moderne rettsprinsipper som anerkjennes av oss. Betydningen av en slik fortielse er i prinsippet slik at det som ikke er kjent i detalj gir adgang til å ikke nevne mange ting, som ellers ved en klar redegjørelse krever sin forklaring.

>2. Folkemassen har en særlig respekt for det politiske genis dyktighet og bærer over med alle dets egenmektige handlinger. Man hører ofte en bemerkning som: "En kjeltringstrek, men smart gjort!", "For en gemen svindel, men hvor lurt og snedig satt i verk!"

>3. Vi regner med å dra alle nasjoner til oss og være med i oppførelsen av det nye veldige byggverket vi har planlagt. I den hensikt er det påkrevd at vi gjør bruk av dristige og pågående agenter som er i stand til å bryte ned enhver hindring på vår vei.

>4. Når vi står ferdig til å utføre vårt store kupp vil vi si til folket: "Allting er gått galt. Dere er alle utpint av savn og lidelser. Nå vil vi fjerne de ting som er årsaken til deres vanskeligheter: Nasjonalitet, landegrenser og forskjellige myntsystemer. Selvsagt har dere rett til å dømme vår så vel som enhver annen politikk, men vil det være rettferdig, dersom dere uttaler deres dom, før dere har erfart hva vi er i stand til å utrette til deres beste?"

Da skal de bære oss på hendene i samstemming begeistring av nyvakt håp og fortrøstning! Den alminnelige avstemning vil da komme oss til gode, fordi vi har gjort den til vårt redskap fordi vi nå har fått tak på selv de minste enheter innen allmennheten, og ved å arrangere gruppesammenslutninger og overenskomster. Dermed vil avstemningen, for siste gang, spille sin rolle ved å vedta et forslag som krever at folket skal lære oss nærmere å kjenne innen det uttaler sin endelige dom.

>5. For å oppnå en absolutt majoritet må vi sørge for at alle, utansett klasse, vil komme for å stemme. En slik majoritet ville ikke kunne oppnåes ved stemmer utelukkende fra "intelligensiaen" eller et samfunn oppdelt i stender. Vi skal derfor fremelske og øke bevisstheten om egen verdi hos alle, og bryte ned den betydning som ligger i familie og oppdragelse hos Goyim.

Vi vil gjøre det umulig for de individuelle begavelser å utmerke seg, og folkemassen som blir ledet av oss, vil holde dem nede og ikke engang tillate dem å si sine meninger. Massen vil høre bare på oss, fordi det er vi som betaler den for dens oppmerksomhet og lydighet.

Den blir som en blind kjempe, ute av stand til å røre seg uten hjelp av våre folk, som har erstattet folkets egne ledere. Folket vil underkaste seg denne ledelse fordi det vet at på den beror både arbeidslønn, fortjeneste og alle andre livets goder.

>6. Regjeringssystemet må være en enkelt persons verk, da det ville være umulig å gjennomføre hvis det var oppstykket i enkeltheter, et resultat av mange hjerners arbeide. Dette er grunnen til at vi tillater våre egne å ha kjennskap til planen. De må imidlertid ikke under noen omstendighet diskutere den med utenforstående da dette vil svekke planens effektivitet, den geniale sammenheng mellom dens enkelte deler, som alle har sin hemmelige betydning.

Skulle slike planer bli kritisert og forandret ved gjentatte avstemninger, så ville de snart komme til å bære preg av middelmådig intelligens som ikke har klart å trenge inn i stoffets dybde og sammenheng. Det er nødvendig for oss at våre planer er effektivt og formålstjenlig tilrettelagt. Derfor må vi ikke la vår leders geniale verk bli revet i stykker av den store masse, heller ikke av noen innen vår egen krets.

>7. Inntil videre skal ikke disse planer medføre noen omveltning i de bestående institusjoner. De skal foreløpig bare fremkalle en omlegging av deres økonomi og således av alle deres virksomheters framgang. På denne måten blir Goyim's planer lagt om i den retning våre planer har utpekt.

>8. I alle land finner vi omtrentlig de samme institusjoner, bare med litt ulike navn: Folkerepresentasjon, ministerier, senat, riksråd, lovgivende og utøvende myndigheter. Jeg behøver ikke å forklare dere mekanismen ved disse institusjoners innbyrdes virksomhet da den er vel kjent av dere. Men vær oppmerksom på at hver enkelt av disse institusjoner svarer til en viktig regjeringsfunksjon.

Ordet "viktig" bruker jeg ikke med henblikk på selve institusjonene, men på deres funksjoner. Institusjonene har delt mellom seg alle regjeringsfunksjoner, den administrative, lovgivende og utøvende makt. I statsorganismen virker disse funksjoner som de forskjellige organer i det menneskelige legeme. Skader vi noen del av statsorganismen vil hele staten lide under dette i likhet med menneskelegemet; den blir "syk" og dør.

>9. Da vi innpodet liberalismens gift i statenes organisme var det et angrep på dens politiske sunnhet. Den sank hen i en dødelig sykdom - "blodforgiftning". Det står nå kun tilbake å avvente slutten på dens dødskamp.

>10. Av liberalismen skaptes de konstitusjonelle regjeringer, som en erstatning for enevoldsmakten, den eneste sunne regjeringsform. Konstitusjoner som dere vet intet annet er enn en skole for partistridigheter, uenighet, kiv og fruktløs partiagitasjon; kort sagt - en skole for alt som svekker regjeringens myndighet og makt.

De politiske agitasjoner har, sammen med pressen, gjort sitt til å skape ubesluttsomme og svake herskere. De ble til sist unyttige og overflødige. Derfor er de da også blitt styrtet i mange land. På samme måte ble den republikanske æra forberedt og innledet. I stedet for herskeren satte vi en karikatur av en hersker, en president, som vi valgte ut av hopens midte, mellom våre egne slaver. Dette var det første skritt til å legge ut den mine, som i sin tid skal sprenge Goyim folkets eller rettere Goyim folkenes samfunn i luften.

>11. I nær fremtid gjør vi presidenten til en politisk ansvarlig person.

>12. Når den tid kommer skal vi ikke lenger ha noen skrupler ved å sette våre planer ut i livet. Vår upersonlige stråmann får bære ansvaret. Hva angår det oss om rekkene av dem som streber etter makten tynnes slik at man knapt kan finne et habilt presidentemne. Hva angår det oss om det oppstår forvirring og kaotiske forhold, som truer med å destabilisere hele samfunnet?

>13. For å oppnå dette resultat vil vi forberede valg av presidenter, viss fortid gjemmer en eller annen skummel affære, som ikke tåler dagens lys, et "Panama". En slik president vil bli en pålitelig fullbyrder av våre planer av frykt for avsløringer og av hans naturlige begjær etter å beholde de privilegier og den ytre anseelse som er presidentverdighetens attributter.

Representantenes hus vil velge, protesjere og verne presidenten, men vi kommer til å berøve det makten til å foreslå og forandre lover. Denne rettighet overfører vi til den ansvarlige president, en marionett i våre hender. Presidenten kommer til å bli en skyteskive for alle slags angrep, men vi vil gi ham anledning til forsvar ved å appellere direkte til nasjonen med forbigåelse av dens representanter, altså direkte til den befolkning som er våre blinde tjenere.

Videre vil vi gi presidenten retten til å erklære krig. Denne rett motiverer vi med at presidenten, som hærens øverste sjef, må ha denne retten til rådighet. Om ikke annet så i det minste til beskyttelse av den nye republikanske konstitusjon, viss bevarelse er en rett og en plikt for ham som nasjonens ansvarlige representant.

>14. Det sier seg selv at vi under slike forhold vil ha nøkkelen til helligdommen i våre hender, og ingen annen enn vi vil komme til å sitte inne med den lovgivende makt.

>15. Videre vil vi, når vi innfører den nye republikanske konstitusjon, under henvisning av at statshemmeligheter ikke må røpes, frata representantenes hus retten til interpellasjoner angående regjeringens disposisjoner. Fremdeles vil vi med denne nye konstitusjon redusere antall folkevalgte til et minimum.

Dermed vil vi innskrenker antallet av ærgjerrige politikere, så vel som brennende engasjement for politikk i det hele. Hvis denne mot formodning likevel skulle blusse opp blant de få tiloversblitte, gjør vi kort prosess også med dem ved å appellere til massemajoriteten.

Det vil bli forbeholdt presidenten å utnevne så vel ordførere som viseordførere i deputerkammer og senat. I stedet for kontinuerlige parlamentsesjoner innfører vi sesjoner av bare noen måneders varighet. Fremdeles vil presidenten som den øverste myndighet for den utøvende makt bli tillagt retten til sammenkallelse eller oppløsning av parlamentet, samt eventuelt, å utsette tidspunktet for sammenkallelse av et nytt parlament.

For at ikke presidenten skal bli holdt ansvarlig for følgene av disse, i virkeligheten ulovlige handlinger, før våre planer er modne, vil vi fortelle ministrene og andre høyere administrasjonsfunksjonærer som omgir presidenten at de kan omgå hans ordrer ved å utsende egne direktiver. Derved overføres ansvaret på dem i stedet for på presidenten. Denne funksjon mener vi helst bør bli overlatt senatet, riksrådet eller kabinettet, men ikke enkelte personer.

>16. På foranledning av oss vil presidenten tolke ånden i de lover som kan forståes på forskjellig vis. Videre vil han komme til å oppheve lover, når vi anser dette for ønskelig. Han vil også ha retten til å foreslå nye midlertidige lover, ja endog forandringer i regjeringens konstitusjonelle arbeidsordning idet han motiverer sin handlemåte med at hensynet til landets velferd krever det.

>17. På denne måte settes vi i stand til gradvis å oppheve bestemmelser, som vi før, i begynnelsen av vår aksjon, har måttet innføre av taktiske grunner, for senere ved leilighet og umerkelig å gå til opphevelse av all konstitusjon. Når tiden er inne vil vi erstatte enhver regjering med vårt selvherskervelde. Valget av vår selvhersker kan finne sted før konstitusjonens opphevelse.

>18. Tiden for hans utkåring er inne når folkene, utpint av indre uroligheter og de styrendes udugelighet, roper ut: "Vekk - vekk med dem! Gi oss en verdenshersker, som forener oss alle og fjerner årsaken til all strid: Grenseskiller, nasjonalitetsskiller, religionsstrid og diplomatkunster! La oss få et overhode som gir oss den fred og trygghet vi ikke kan oppnå under våre nåværende styrere.”

>19. Men dere har selv forståelsen av, at for at massene samlet skal uttale et slikt ønske er det nødvendig i alle land til stadighet å forstyrre samvirket mellom nasjoner og regjeringer, utmatte dem alle ved uenighet, fiendskap, krig, hat, misunnelse, til og med bruk av tortur, sult og savn, Vi kan også tenkes å påføre Goyim sykdom slik at de ikke øyner noen annen vei ut av sine lidelser enn å gi seg inn under vår pengemakts og vårt herskerveldets beskyttelse.

>20. Men gir vi folkene pusterom så de får tid til å tenke seg om, vil sikkert vårt store, etterlengtede øyeblikk aldri komme.