Vi har gleden av å presentere Zions vises protokoller for dere i en egen norsk oversettelse gjort for Vigrid. Protokollene foregis å være fra Zionistenes møte den 18. august 1897 i Basel i Sveits. Møtet ble ledet av den internasjonale zionismens leder Theodor Herzl.

Jødesiden bestrider dette og påstår at forfatteren var Sergei Nilus som var sjef for det hemmelige russiske politiet. Over er bildet av Casino'et i Basel hvor kongressen ble holdt. Til venstre er Herzl mens Nilus er på bildet til høyre.

Industrimannen Henry Ford fikk skrevet en bok rundt 1920 som analyserte utviklingen i USA og sammenlignet den med Protokollene. Hans konklusjon slutter Vigrid seg til: ”Det spiller ingen rolle hvem som skrev Protokollene for når man ser på utviklingen er det ingen tvil om at de beskriver i detalj den utviklingen vi kan se skjer rundt oss”. Og enda mer i dag enn Ford observerte for 80-90 år siden.

Protokoll nummer 1

Basisdoktrine

>1. Grunntankene for vårt forbund har jeg sammenfattet både i sin alminnelighet og i det enkelte, uten å innlate meg på vitenskapelige betraktninger

>2. Jeg ønsker å skildre vår lære og vårt system slik det vil ta seg ut både for oss og for vår motpart, Goyim (dvs. ikke-jøder).

>3. Jeg slår fast at det finnes flere mennesker som er ledet av onde drifter enn det finnes mennesker hvor de gode egenskaper er fremherskende. De onde menneskene oppnår mer i statsstyret ved hjelp av makt og hensynsløshet enn ved hjelp av akademiske utredninger. Hvert eneste menneske streber etter makt. Hvert enkelt menneske vil være herre over sine beslutninger og sine handlinger. Hvert eneste menneske ville gjerne være diktator hvis han bare kunne bli det. Denne streben etter makt er så sterk at det vel knapt finnes et eneste menneske som ikke ville være villig til å ofre sin velferd dersom det kunne gi han personlige fordeler.

>4. Hva er det, inntil nå, som har holdt det bytteetende dyret vi kaller menneske tilbake? Hva har vært målet for deres handlinger og deres vilje?

>5. Da de første samfunnene ble grunnlagt og strukturert ble folk utsatt for blind og brutal vold. Senere ble de utsatt for lover og regler. Disse to tingene er omtrent det samme hva vold angår. Lovens vold er bare mindre åpenlys. Jeg trekker derfor den konklusjonen at voldsbruk er en naturlov der den sterkestes rett gjelder.

>6. Den statsrettslige frihet er en tanke, et begrep, men ingen kjensgjerning. Denne tanke forandrer seg så snart det kommer an på å undertrykke folkets krefter, så snart det gjelder å tvinge et annet parti, som streber etter makten, i kne. Denne oppgaven blir vesentlig lettere dersom det andre partiet selv er smittet av det falske begrepet "frihet" og på grunn av denne uriktige forestillingen selv gir makten fra seg.

Dette er grunnlaget for vår læres seier: Når tøylene sleper langs bakken og det mangler styring, vil tøylesløsheten bare vare ved en kort tid, inntil en ny hånd griper tøylene og holder fast ved dem. Folkets blinde masse kan ikke være uten styre. Et nytt herrevelde vil tre inn i stedet for det gamle som ble berøvet sin kraft i liberalismens navn.

Gull

>7. I vår tid, hvor det er de liberale som hersker over staten, er gullets makt av avgjørende betydning. Det var engang en tid da gudstroen hersket. Frihetens begrep var ennå ikke utformet. Det var ennå ikke noen som hadde funnet på å utnytte det til sine egne formål. Hvis ikke et folk kan skaffe seg et fornuftig enevelde, så kan det ikke bestå, ikke engang for et kortere tidsrom, uten å falle sammen i tøylesløshet.

>8. I dette øyeblikk opptrer de indre stridigheter, som snart utarter til arbeidskamper i næringslivet. I løpet av disse kampene blir regjeringen styrtet, og litt etter litt kommer pøbelen til makten. Hvis en regjering er under påvirkning av indre omveltninger, eller hvis den på grunn av de kaotiske interne tilstander blir prisgitt en ytre fiende, er den dømt til undergang. Da er den i vår makt. Pengenes makt, som vi alene rår over, vil da rekke regjeringen en reddende hånd. Den er nødt til å klamre seg til dette halmstrået enten den vil eller ikke, for ikke å synke redningsløs i avgrunnen.

>9. Jeg vil spørre dem som ut fra et liberalt synspunkt mener at slike overveielser er usømmelige: "Når et land har to fiender, og når anvendelsen av umoralske kampmidler er tillatt brukt mot den ytre fienden - for eksempel hemmeligholdelse av ens egne hensikter, et plutselig overfall om natten, eller angrep med overveldende styrke - kan en da si at det er utillatelig og usømmelig å bruke disse midlene mot den største fienden? Den fienden som ødelegger samfunnsordningen og næringslivets velstand?"

>10. Men kan det sunne, og konsekvent tenkende menneske håpe på å kunne regjere folkemassene med forstand, hvis han bare bruker fornuftsgrunner og vennlig tale til dem, mens han gir dem muligheter for å ta til orde mot ham? Kan en tenke seg at et halvveis ulydig folk skulle bli føyeligere ved slike midler? Hvis en utelukkende ville innskrenke seg til alle slags små midler: gamle vaner, overleveringer, følelser og sentimentale læresetninger. Da ville folkemassene føle seg frastøtt og ville ikke vite av en slik regjering. Massen er nemlig ikke mottagelig for en forstandig formaning.

Massens handlemåte være avhengig av et tilfeldig eller kunstig sammensatt flertall. Dette flertallet har ingen forståelse av statskunstens vanskelighet og derfor lar den seg lett lede til de tåpeligste beslutninger. Dette skaper igjen kimen til lovløshet i staten.

>11. Politikk har ikke det minste med moral å gjøre. En hersker som vil styre ved hjelp av lover og idealer, forstår overhodet ingenting av statskunsten og sitter derfor heller ikke særlig trygt på sin trone. Den som vil regjere må arbeide med list og sluhet, ondskap og forstillelse.

Høye moralske egenskaper som åpenhet, ærbarhet og ærlighet er uforenlig med virkelig statskunst. Slike egenskaper styrter den beste fra tronen, så snart fiender bruker andre og i sannhet mer virksomme midler. Disse moralske verdiene kan gjerne være kjennetegn på, og grunnlov for, Goyim’s land og riker. Vi må imidlertid aldri på noen måte arbeide med slike gale midler.

Makt er Rett

>12. Vår rett ligger i vår styrke. Uttrykket "styrke" er et begrenset, aldri allmenngyldig begrep. I og for seg betyr ikke ordet mer enn: "Gi meg hva jeg vil ha slik at jeg klart og tydelig kan vise hele verden at jeg er sterkere enn dere".

>13. "Hvor begynner retten? Og hvor opphører den?

>14. I en stat hvor makten misbrukes, hvor lovene og herskeren er blitt upersonlige på grunn av liberalismens tallrike rettigheter, der skaper jeg en ny rett: Med den sterkeres rett vil jeg styrte meg over alle innretninger, legge min hånd på lovene, omdanne alle myndigheter og bli herre over dem som av liberalisme frivillig har gitt oss retten til sin makt.

>15. I våre dager, da alle makter og stater vakler, er vår makt så meget mer uovervinnelig, fordi den er usynlig. Derfor vil den forbli ubrytelig inntil den tid kommer, hvor den er blitt så sterk at ingen voldsdåd fra andre lenger kan undertrykke den.

>16. Det onde som vi nå legger grunnen til vil få et resultat som er av det gode, nemlig en urokkelig sterk, frimurerdominert regjering. Denne regjeringen vil gjenopprette den jevne regelmessigheten i folkets tilværelse. En regelmessighet som liberalismen har forstyrret. Hensikten helliger midlet. Derfor vil vi i våre planer ha oppmerksomheten mindre henvendt på det gode og rettferdige enn på det nødvendige og det nyttige.

>17. Foran oss ligger en plan som er oppsatt etter alle krigskunstens regler. Denne planen kan ikke fravikes uten å risikere at mange århundrers arbeid blir ødelagt.

>18. For å kunne nå målet for våre felles anstrengelser, må vi lære oss å forstå massens mindreverdighet, dens ustadighet og dens ulydighet. Vi må forstå massens udyktighet når det gjelder å begripe spørsmål som vedrører statens liv, selv spørsmål som angår deres egen velstand. Vi må forstå at den store folkemassen er blind, fullstendig uten forstand, uten dømmekraft, og at den viljeløs vakler snart mot høyre og snart mot venstre. En blind kan ikke lede blinde, uten å føre dem til avgrunnen. Derfor kan ikke medlemmer av massen, ikke engang de "kloke" fra folket, noen gang opptre som førere i statskunst, selv om de i og for seg er begavet og i besittelse av skaperevne. Selv om de skulle ha forstand i et visst monn, egner de seg ikke til forkjempere og ledere for massen. De vil ikke kunne oppnå noe annet enn å forderve hele folket.

>19. Bare en person som fra barnsben av er oppdratt til å herske, kan gjenkjenne de store hovedlinjene i statskunsten og handle etter dem.

>20. Et folk som blir overlatt til seg selv - det vil si til oppkomlinger fra massen, - ødelegger sin egen struktur og oppbygning gjennom partistrid, gjennom kampen om makten i de ledende stillinger, gjennom jakten etter ære og berømmelse, og gjennom alle de uroligheter og strømninger som springer ut av dette. Er det mulig at massen kan bedømme en sak rolig og saklig og uten forutinntatthet, og er den i stand til å lede landets skjebne, som jo ikke på noen måte kan skilles ut fra rent personlige interesser? Kan de forsvare riket mot ytre fiender? Det er jo vanvidd å tenke seg dette, for når statstanken blir fordelt på så mange personligheter, så mange hoder, mister den sin helhet og blir vaklende og maktesløs.

Vi er Herskere

>21. Bare under ledelse av en eneherskende personlighet kan statsledelsen bli gjennomført i full klarhet og i god orden. Bare da kan statsapparatet arbeide rolig. Herav følger at den beste statsform for å sikre et folks vel, er den som legger ledelsen på en ansvarlig personlighet. Uten ubetinget makt kan ingen stat bestå på et fast grunnlag. Denne makt hviler ikke på massene, men på deres kalte fører. Han kan være hvem han vil. Massene består av barbarer, som ved enhver anledning viser sin råhet og sitt barbari. Men så snart massene river friheten til seg henfaller de til lovløshet, som i og for seg er den høyeste grad av barbari.

>22. Se på de fulle menneskene, som er beruset av alkohol. Disse menneskene trodde de hadde rett til umåtelige nytelser, en rett som de forbandt med begrepet frihet. Dette skal vi avholde oss fra. Disse folk er beruset av vin, deres ungdom er ødelagt av humanisme og av tidligere laster. De blir forledet til disse lastene av våre betrodde folk: av forvaltere og lærere, av tjenere og guvernanter i rike hjem og i oppdragelsesanstalter, og likedan av våre kvinner på fornøyelsessteder og i de offentlige hus. Til disse teller jeg også de såkalte "damer av det gode selskap" som frivillig etterligner eksemplet på last og praktsyke.

>23. Vårt kjennetegn er: "Makt og bakveier!" Bare makten kan gi seier i statsrettslige spørsmål, og det er svært viktig at en får forbindelse med og makt over personer som har noe å si i staten. Makten er grunnlaget, men list og sluhet virker som maktmidler overfor regjeringer som ikke er villige til å legge sin trone foran føttene til representanter for en eller annen ny makt. Dette middel er det eneste som kan føre til det målet vi streber etter. Derfor avstår vi ikke fra å bruke bestikkelser, bedrag eller forræderi, så sant det tjener våre hensikter. I statskunsten må en være så klok at en ikke viker tilbake for selv de mest raffinerte midler, hvis en derved kan oppnå underkastelse og makt.

>24. Vårt rike, som skal bygges på fredelig erobring, vil komme til å erstatte krigens redsler med mindre merkbare, men desto mer virksomme straffer. Det må opprettes redselsvelde og terror for å tvinge folkene til blind og ubetinget lydighet. En streng og ubønnhørlig terror er statsmaktens beste vern og støtte. Vi må holde fast ved bruken av makt og list, ikke bare på grunn av fordelene, men vesentlig i pliktens navn og for seierens skyld. Slik som de alminnelige regnemetoder gjelder til sitt bruk, slik gjelder i dette spørsmålet læren om anvendelsen av alle nødvendige midler. Men det dreier seg ikke bare om den vitenskapelige tolkning av midlene, men fremfor alt om deres hensynsløshet og ubønnhørlige anvendelse, slik at vårt herredømme og vår overlegenhet kan bli sikret. Det er tilstrekkelig å vise at vi er ubønnhørlige, og at vi vil tiltvinge oss lydighet.

Vi skal gjøre slutt på Friheten

>25. For lenge, lenge siden var vi de første til å rope på: "Frihet, Likhet, Brorskap!" Det er ord som siden er blitt gjentatt uendelig ofte ved de forskjelligste uroligheter og omveltninger. Det kan ha vært i den ærlige hensikt å bringe verden til virkelig velferd, å skaffe den sanne, personlige frihet. Det kan også ha vært for å tilfredsstille folkemassens begjær. Selv de forstandigste og klokeste Goyim har ikke greid å erkjenne disse ordenes egentlige selvmotsigelse. De har ikke innsett at i naturen finnes det verken frihet eller likhet. Hele naturen er preget av kreftenes ulikhet, og likeledes av egenskapenes ulikhet. Naturen er underkastet evige lover.

Det er klart at folkemassen er en blind makt. Men også de oppkomlingene som er blitt utvalgt av massen er like blinde som massen selv. En innviet kan regjere selv om han er en tosk, men den uinnvidde kan ikke forstå noe av statskunsten selv om han er et høyt utdannet menneske. Alle disse tingene glemmer Goyim. Denne innvielse var imidlertid grunnloven som de fyrstelige regjeringene hvilte på. Den ble nedfelt i generasjoner fra far til sønn, slik at bare herskerhusets medlemmer kjente til det. Derfor kunne de heller ikke bli forrådt av noen utenfor familien. Etter som tiden gikk mistet en forståelsen av denne overdragelsen av statskunstens sanne innhold og dette førte til at vår sak hadde fremgang.

>26. Fra alle jordens hjørner førte ordene "Frihet, Likhet og Brorskap" store folkemasser til oss ved hjelp av våre hemmelige agenter som bar våre faner med entusiasme. Disse ordene var som ormer som gnagde på Goyims velstand. Overalt undergravde de freden og roen, sammenhengen og fellesskapsfølelsen hos de fremmede og ødela derved grunnlaget for deres herredømme.

Dere ser, mine herrer, følgene av dette, som har ført til vår saks triumf. Det gav oss muligheten til å spille ut vår største trumf: ødeleggelsen av adelens forrettigheter, eller bedre sagt, ødeleggelsen av det kristne adelsherredømmet. Dette adelsherredømmet har jo vært Goyims beste vern mot oss. På ruinene av den gamle blods - og slektsadel har vi satt opp en adel av våre dannede med vår pengeadel i spissen. Målestokken innen denne nye adelen ligger i rikdommen, i avhengigheten av oss og i de lærdommer som blir utbredt gjennom våre hemmelige utvalg.

>27. Vår seier ble ytterligere lettet ved at vi under utnyttelsen av de menneskene som vi kunne bruke, stadig spilte på de mest følsomme sider av den menneskelige forstand: På gulltørsten, på begjærligheten, på umetteligheten etter vinning. Hver enkelt av disse overordentlig utbredte menneskelige svakhetene er, hvis en griper det riktig an, egnet til å lamme besluttsomheten. De som er flinkest til å utnytte menneskenes svakheter har dermed mulighet til å underlegge seg sine medmenneskers vilje.

>28. Frihetsbegrepet gav oss anledning til å overbevise massene om at regjeringene ikke er annet enn representanter for landets eiere - nemlig folket selv - og at folket da naturligvis har rett til å skifte regjering på samme måte som en bytter hansker.

>29. Det er utskiftingen av folkevalgte representanter som har gitt oss muligheten til å gjenvelge de representantene vi ønsker å ha ved makten.