|
Waffen-SS - Det gode eksempel
Forord: Det faller ikke i enhvers lodd å spille hovedrollen i heltegjerninger. Men mange har følt den løftende kraften fra en eksemplarisk soldaterholdning i
krigens små begivenheter. Vi vil gjengi noen av dem og håpe at det gir dere mer styrke til å overvinne de vanskelighetene og motgangene vi møter i vårt
sivile, religiøse og politiske arbeide som vi utfører for å stoppe folkemordet på vår rase og gjenoppvekke den religiøse henrykkelse og tro i vårt Ariske
folk. Heil Waffen-SS! Heil Odin!
Den venstre hånden var fullstendig ødelagt av granatsplinter. Vi så det, og han visste det selv den lange feldwebelen at hånden hans ikke var til å redde.
Han hadde selv bundet av armen ovenfor såret. Langsomt rislet litt blod fra halsen og ned i kraven. Men det såret var ikke så farlig.
I stram soldaterholdning står den sårede SS-soldaten foran sin regimentskommandør på kommando-plassen, strekker fingrene på den høyre hånd langs
buksesømmen, - og vi ser også en refleksbevegelse i det som en gang var den venstre hånden. Han retter seg opp og sier: ”Jeg ber om lov til å melde meg
av!”.
Føreren for en etterretningsavdeling hadde fått et mageskudd. Han ble brakt i dekning og forbundet. Et jordhull ga litt beskyttelse mot den fiendtlige
artilleri-ilden. En vogn kom fram for å frakte ham vekk. ” La meg få ligge her litt til, jeg må gi noen ordrer til før jeg drar tilbake,” sa han.
En liten sanitetsmann hadde fått kappet av begge hendene sine av granatsplinter. På slagmarken hadde han fått en foreløpig forbinding, og slik nådde han
bataljonens kommandoplass. På en vogn som skulle føre sårede til forbindingsplassen var det ennå en plass ledig. Men den lille sanitetsmannen ville ikke
kjøre.
”Jeg kan jo gå ennå, men der kommer det en med skudd i benet”. En kamerat som så at begge hendene var vekk stakk en sigarett i munnen hans. Og slik gikk
han røykende tilbake gjennom sterk artilleri-ild med armstumpene i kors over brystet.
Løytnant J. er hardt såret. Begge leggene er knust. Med blodløst ansikt og bleke hender ligger han bak en busk. Da to kamerater vil hjelpe ham, roper
han: ”Legg dere ned og kom i dekning! Dere kan allikevel ikke forbinde meg i denne granatilden. Sett på meg stålhjelmen og la meg ligge til ilden har
gitt seg litt!
I mellomtiden er kompanisjefen kommet til. Løytnanten blir løftet opp på en teltduk. Det var tydelig å se at døden ventet på ham. ”Min meldeveske med
hemmelige papirer! Ernst ta vare på den!” Denne bønnen til kompanisjefen var hans siste ordre.
Waffen-SS er Europa's stolthet!
|
|
|
