|
Waffen-SS-Hauptsturmführer Michael Wittmann
Michael Wittmann ble født den 22. april 1914 i Vogeltal nær Oberpfalz vest for Nürnberg. Den 1. februar 1934 ble
Michael med i Reichsarbeitsdienst - RAD (Det tyske arbeiderkorpset) og tjenestegjorde i statlige utbygginger i
seks måneder fram til den 30. oktober 1934 da han verver seg til den tyske hæren.
I slutten av 1937 får han sjåførtrening på en, en fire-hjulet lett-pansret oppklaringsvogn (Sd.Kfz 222). Etterpå
viser han seg som en glimrende sjåfør på en litt tyngre seks-hjulet Sd.Kfz 232. Etter denne treningen blir han så
overført til 17. kompanie, som var det pansrede oppklaringskompaniet i LSSAH. I september 1939 deltok Wittmann i
kampene i Polen som kommandør på en Sd.Kfz 232, i oppklaringselementet til LSSAH.
I oktober 1939 overføres Wittmann til 5. Panzeroppklaringskompanie, som var Leibstandartes depotkompani ved
Lichterfelde, Berlin. Denne enheten virket som utdanningsplass for stormkanon, eller Sturmgeschütz(Stug).
I februar 1940 kommer Wittmann i den nylig formede SS-Sturm-Batterie i LSSAH, utstyrt med Sturmgeschütz utførelse
A stormpanservogner, med en kort 75mm kanon. Grunnen til at han ble overført var at han hadde en rang under
offiser, men med tre års erfaring med pansrede kjøretøyer. Samtidig ble Michael Wittmann venner med Hannes
Philipsen, Helmut Wendorff, Alfred Günther og mange andre i den enheten.
I slutten av 1940 starter han sin ekte panzerkrig karriere på Balkan (Jugoslavia og Hellas). I Hellas får han
kommandoen over en tropp Stug III A, og deltar i kampene der til midten av 1941.
LSSAH får oppgaven med å avansere inn i det sørlige Russland og Ukraina. Den 12. juli 1941 får Wittmann
Jernkorset andre klasse for ødeleggelsen av en sovjetisk stridsvogn. Litt senere blir han skadet i kamp, men blir
hos kompaniet og mottar en utmerkelse for skade i kamp.
Etter harde kamper ved Rostow får Wittmann Jernkorset første klasse og panserkamp-spennen (Panzerkampfabzeichen)
den 8. september 1941. -Han hadde ødelagt seks Sovjetiske stridsvogner i en enkelt konfrontasjon. Wittmann ble
også forfremmet til SS-Oberscharführer.
Han fortsatte å kjempe med med enheten sin fram til 5. juni 1942 da han ble akseptert til opptak ved
offisersskolen Waffen-SS Junkerschule i Bad Tölz (Bayern), som var en eksklusiv skole som ville ha tak i dem med
utmerkelser fra fronten.
Den 21. desember 1942 ble Wittmann forfremmet til SS-Untersturmführer og sendt til fronten som kommandør av en
pansertropp i 13. kompani, LSSAH. Denne troppen var en støtteenhet i et Tiger-kompani og utstyrt med Panzer III
L/M. Denne troppen hadde til oppgave å beskytte de store Tigerne mot infanteri bakfra.
Den 7. og 8.ødelegger Wittmann to T-34, to SU-122 og tre T-60/70 som alle er forskjellige sovjetiske panzere. Den
12. ødelegger han åtte sovjetiske stridsvogner, tre anti-tank kanoner og et helt artilleri batteri. Operasjon
Zitadelle slutter den 17. juli 1943. Etter dette, ved kampene om Charkow og andre slag ødelegger Wittmanns Tiger
til sammen 30 sovjetiske panzere og 28 kanoner.
Den 29. juli 1943 blir 13. kompani overført for å danne "Schwere Waffen-SS Panzer Abteilung 101", som var en
oppgradert del av strukturen til LSSAH, som nå var blitt en fullverdig panzerdivisjon.
I august 1943 blir LSSAH overført til Italia for omorganisering og konsolidering av situsajonen etter de alliertes
landgang der.
I sSSPzAbt 101 kommer Wittmann sammen med mange andre panzer-ess, som Franz Staudegger, Helmut Wendorff og Jürgen
Brandt. Alle erfarne Tiger-kommandører med mange "kills". Disse ledes av Wafffen-SS-Hauptsturmführer Heinz Kling.
Den 13. januar 1944 får Michael Wittmann Riddderkorset for sin strålende innsats for fedrelandet og Europas
frihet. "Fra juli -43 til begynnelsen av januar -44 har han ødelagt 56 fiendtlige stridsvogner inkludert T-34 og
super-tunge stridsvogner. Den 8. og 9. januar stoppet og ødela han og has tropp et gjennombruddsforsøk av en
sovjetisk panzerbrigade og i dette slaget ødela han ytterligere 10 vogner. Den 13. januar: 19 T-34 og tre SU-122.
Hans totale nummer var da 88 stridsvogner og selvdrevne kanoner. -En tysk radiokunngjøring den 13. januar 1944.
Den 20. januar blir Wittmann forfremmet til Waffen-SS-Obersturmführer. To uker senere mottar han følgende
telegram fra selveste Adolf Hitler: "I takknemmelighet for din heroiske innsats for vårt folks framtid forærer
jeg deg som den 380. soldat i den tyske Wehrmacht Eikeløvet til ditt Ridderkors av Jernkorset. Adolf Hitler."
Den 2. februar mottar Wittmann eikeløvet av Hitler i "Führerhauptquartier Wolfsschanze", -ulvehiet i Rastenburg,
Øst-Prøyssen.
De 88 hvite ringene (kills) ble malt på kanonløpet. For hver tiende seier, males en tykkere ring med "10" på.
Dette bildet ble tatt den 28. februar 1944 av Propaganda Kompaniet og viser Michael Wittmanns og hans mannskap.
Fra venstre: Wittmann, Waffen-SS Rottenführer Bobby Woll, Waffen-SS Panzerschütze Werner Irrgang, Waffen-SS
Panzerschütze Sepp Rössner og Waffen-SS Sturmmann Eugen Schmidt. Man kan se at alle har Jernkorset og
Panzerkampfabzeichen.
I februar 1944 var Wittmanns enhet under kommando av Waffen-SS-Hauptsturmführer Heinz Kling, og hadde fem
"Ridderkors-riddere", men Wittmann var den eneste med Eikeløv.
I perioden mellom 29. februar og 2. mars 1944 ble store deler av kompaniet overført til Mons i Belgia. Etter
overførselen fikk Wittmann kommandoen over 2. kompanie av sSSPzAbt 101 av LSSAH. Etter å ha forlatt østfronten
uttrykte Wittmann at den sovjetiske anti-tank kanonen var et vanskeligere mål og et høyere priset mål enn tanks.
Den 1. mars gifter Michael Wittmann seg med Hildegard Burmester og hans forlover var hans kanonskytter -
Ridderkorsbærer Bobby Woll.
På denne tiden begynnte Wittmann å bli en nasjonal helt og ble bedt med på arrangementer rundt i landet.
Propagandaen hyllet ham og i april 1944 besøkte han Henschel und Sohn-fabrikken i Kassel og takket arbeiderne der
for deres gode jobb med å produsere Tiger-stridsvognen. På sin visitt ble han vist den oppgraderte versjonen av
Tiger I Ausf. E.
I Mai 1944 dro han tilbake til sSSPzAbt 101 som nå var stasjonert i området rundt Lisieux i Normandie i Frankrike.
Her fikk hans skytter, Bobby Woll, kommandoen over sin egen Tiger. (Han ble senere skadet i et flyangrep og ble
på sykehuset til mars 1945 da han deltok i de siste kampene på vestfronten. Han overlevde krigen og ble
elektriker. Han døde i 1996.)
I påvente av invasjonen i Normandie var LSSAH en del av Panzer Reserve, som inkluderte 12. SS Panzer Division
"Hitler Jugend" og Panzer "Lehr" Division. Disse var underlagt Feltmarskalk Erwin Rommel. På den tiden ble
sSSPzAbt 101 kommandert av Heinz von Westernhagen og 1. Kompanie av Hauptsturmführer Mobius.
På invasjonsdagen 6. juni 1944 fikk Wittmann en ny modell Tiger I. Fra 6. til 12. juni flyttet sSSPzAbt 101 mot
fronten i Normandie, men på veien ble Wittmanns 2. Kompanie redusert til seks Tigere på grunn av allierte
flyangrep.
Den 13 juni kom de i kamp i Bayeux-området. På denne tiden var Wittmanns kompani nær Villers-Bocage, sør for
Tilly-Sur-Seulles (ved Caen). Da de allierte avanserte i dette området, ble de overasket av Wittmanns Tigere som
på en fantastisk måte klarte å ødelegge hele 4th County of London Yeomanry Regiment på vei 175 mot Villers-Bocage.
"Wittmann i Villers-Bocage":
Den 13. Juni 1944, en uke etter D-dagen, kom Wittmanns kompani til høyde 213 over Villers-Bocage etter en kjøretur
fra Beauvais under stadige luftangrep. Kompaniet hadde fire Tigere og en Panzer IV.
Ordren til Wittmann var å hindre fortroppen til 7th British Armored Division "Desert Rats" i å passere gjennom
landsbyen fordi de da ville utflankere den tyske fronten og ta veien til Caen.
I dekke av en kamuflert posisjon åpner Wittmann ballet ved å skyte den første halvbeltevognen i stykker. Samtidig
blir den siste vognen tatt og hele kolonnen er i fella. Gradvis blir den lange overraskede kolonnen redusert til
et flammehav. I en hektisk fem minutters kamp ødelegger Wittmanns kompani hele 25 Cromwell og Firefly tanks, 14
halvbeltevogner og 14 Bren gun carriers. 4th County of London Yeomanry Regiment ("Sharpshooters") av 22nd
Armored Brigade var historie og Wittmann kunne trekke seg tilbake til landsbyen uten tap.
I mellomtiden kom åtte andre Tigere fra 1. kompanie til unnsetning og ødela en annen britisk tank skvadron på den
andre siden av høyden. Senere på dagen ble byen angrepet av infanteri og Wittmanns Tiger fikk beltet sprengt av.
To andre Tigere ble også ødelagt, men byen ble tatt tilbake av tyskerne og slaget endte med store tap for britene.
Britenes avansering mot Caen var blokkert grundig og de skulle utvise langt større forsiktighet i fremtiden mot
Europas forsvarere.
Samtidig ble han forfremmet til Waffen-SS Hauptsturmführer. Han fikk tilbud om stilling som instruktør ved en
utdanningsenhet, men han avslo og returnerte til Normandie for å delta i slaget om Caen (3.-10. juli). Hans plass
var ved fronten som kjempet mot okkupasjon og ødeleggelse av de europeiske folk og kultur.
I hele juli 1944 kjempet Wittmann ved Caen og fikk samtidig en ny Tiger, #007. I begynnelsen av august ble
sSSPzAbt 101 overført til Cintheaux-området. Dette var samtidig som Caen ble totalt ødelagt av allierte flyangrep
som overhodet ikke skånet sivile i sine herjinger.
Den 8. august startet et nytt slag ved Cintheaux. Det ble Wittmanns siste slag. Klokken 12.55 ble Wittmanns
Tiger sprengt og hele mannskapet drept. Etter kampene ble disse gravlagt ved siden av Tigeren uten merker på
graven.
Etter at Wittmann ikke kom tilbake fra slaget startet medlemmer av 12. SS Panzer Division "Hitlerjugend" og hans
egen bataljon å lete etter ham både natt og dag den 8. og 9. August, men forgjeves.
I mars 1983 ble Tiger #007s manskap oppdaget under utbyggingen av en ny motorvei. Det var mulig å identifisere de
døde og de ble så gravlagt på den tyske militære kirkegården "De La Cambe" i Normandie. Kirkegården ligger ved
Riksvei 13 mellom Isigny-Sur-Mer og Bayeux. Michael Wittmann er gravlagt i område 47, rad 3, grav 120.
Dette er mannskapet på Tiger #007:
SS-Sturmmann Rudolf "Rudi" Hirschel (radiomann/MG skytter) 20 år gammel
Wittmann var høyt beundret av sine kamerater og kanskje like mye av sine overordnede. Han representerer en helt
som kjempet til den bittre slutt for sitt fedreland og Europas frihet og framtid. Wittmanns personlige tapperhet
er uimotsigelig og hans plass blandt legendene i militærhistorien er grundig fortjent.
Vi som er i Vigrid hilser han som av våre forbilder og helter.
Hill deg Michael!
|
|
|
Han havner i det 19. Infanteri regiment som menig og tjenestegjør der i to år. Wittmann forlater denne tjenesten
den 30. September 1936 som reserve-unteroffizier. Et halvt år etter, den 5. april 1937, får han innpass i
selveste 1. Sturm av 92. Standarte i eliteenheten "Leibstandarte SS Adolf Hitler". - Hitlers livgarde (LSSAH).
Den 11. juni 1941 blir Wittmann overført østover sammen med resten av LSSAH-divisjonen som forberedelse til den
kommende operasjon "Barbarossa", som startet den 22. Juni 1941 for å komme et ventet sovjetisk angrep i forkjøpet.
Det lyktes med et par uker og reddet Europa fra bolsjevisme og død.
Tidlig på våren i 1943 overføres Wittmann til et Tigerkompani, og forlater sin Panzer III-støttetropp. Den 5.
juli 1943 starter Wittmann sin kamp-karriere på en Tiger under Operasjon Zitadelle; slaget om Kursk. LSSAH lå i
den sørlige sektoren av frontutspringet og angrep nord-østover. På slagets første dag ødelegger Wittmann to
anti-tank kanoner og 13 T-34 stridsvogner og samtidig reddet han Helmut Wendorffs tropp som kom i trøbbel.
I oktober 1943 sendes LSSAH tilbake til østfronten for å demme opp for Sovjets høstoffensiv. Den 13. oktober
ødelegger Wittmanns Tiger 20 T-34 og 23 infanteri- og anti-tank kanoner ved Kiev. Kampene fortsetter ut i
desember og Wittmann tar del i tallrike slag og tar ut stadig flere fiendtlige våpen.
Den 15/16 januar 1944 får Wittmanns kanonskytter, Waffen-SS-Rottenführer Balthasar (Bobby) Woll Ridderkorset for
sin ypperlige tjeneste som dyktig skytter med Tigerens 88mm kanon. Woll var berømt for sin treffsikkerhet selv
når vognen var i bevegelse.
Rundt klokken 08.00 møter Wittmanns kompani på en kolonne britiske tanks i et dalsøkke i veien til Villers-Bocage.
Wittmann beordrer de andre vognene til å vente til britene kommer på 100 meters hold før de tar ut den ledende og
bakerste tanksen og dermed blokkerer fluktveiene for hele kolonnen.
Den 22. juni, etter suksessen ved Villers-Bocage, fikk Wittmann sverdene til sitt Ridderkors med eikeløv etter
personlige anbefalinger av LSSAHs kommandør, Waffen-SS Obergruppenführer und Panzergeneral der Waffen-SS Josef "Sepp"
Dietrich. Seremonien ble holdt den 25. juni 1944 og Adolf Hitler dekorerte personlig Wittmann som da ble det
høyest dekorerte panzer-esset under andre verdenskrig.
Helt til 1983 var ødeleggelsen av Wittmanns Tiger et mysterium selv for veteraner i sSSPzAbt 101. Mange allierte
avdelinger påstod at de stod bak, men det har vist seg at det var en flyrakett fra en Typhoon-jagerbomber som fikk
Tigeren ved å trenge inn gjennom luftinntaket og sette fyr på bensin og ammunisjon. Eksplosjonen var så kraftig
at tårnet ble revet av og mannskapet drept momentant.
