.:Hovedsiden:.

12. Waffen-SS Panzerdivisjon ”Hitlerjugend”

Kampene i Normandie

Emil Dürr, Unterscharführer.

Kampene raser med uforminsket styrke under det britiske og kanadiske angrepet mot Caen i slutten av juni 1944. Deres overlegenhet av antallet soldater, tanks og artilleri er enorm og i luften er herredømmet deres totalt. Flere steder langs hovedkamplinjen til Waffen-SS divisjon ”Hitlerjugend” (HJ) bryter de allierte angriperne gjennom.

Over de utslitte og fåtallige tyske styrkene raser artilleriilden som en orkan. Jorden hives himmelhøyt i fontener; husene skytes til ruiner for deretter å pløyes opp igjen av neste salve; trærne brekker og knuser det de treffer. Og i dette helvetet av menneskelaget ødeleggelse soper stålsplintene terrenget for å drepe alt som stikker opp over bakken.

Så er tiden for soldatene kommet. Man skulle ikke tro at det kunne være en tysk soldat igjen i det opprevne landskapet, men da de britiske og kanadiske erobrerne angriper etter hvert som artillerikanonaden flytter seg mot tyskernes bakre stillinger møtes de av ungdommen i ”HJ” som kryper ut av dekningshullene sine med geværene i anslag. De fleste tyngre våpnene i frontlinjen er knust av stålorkanen som nettopp er rast forbi, men de unge heltesoldatene i ”HJ” gir ikke opp den ujevne kampen av den grunn.

I parken i St. Mauvieu vest for Caen ligger et av battaljonshovedkvarterene til ”HJ" hvor et av de mange dramaene langs fronten utspiller seg. Da tyskerne kommer ut av dekningene sine er parken allerede forbigått av fiendtlige tanks og soldater som prøver å storme parken fra alle kanter. Det heltemodige forsvaret til tyskerne gjør at de må trekke seg tilbake med store tap selv om tyskerne kun har håndvåpen, noen panzernever og antitankminer.

Over 20 fiendtlige tanks omringer parken uten å komme videre. De alliertes offensiv er i ferd med å gå i stå på dette frontavsnittet, men tyskerne forsvarer seg med de fortviltes mot. Engelskmennene får kjørt fram en flammekastertanks i en parkinngang hvor den behersker all ferdsel inne i parken. Battaljonssjefen roper ut: ”Den må vekk ellers er vi ferdige!” Han behøver ikke gi noen formell ordre og han vet det. Slik er det i Waffen-SS.

”Jeg tar den,” roper Emil Dürr fra Mühlacker, plukker opp en panzerfaust (panserneve) og hiver seg over en dekningsmur i retning stålkolossen. Den britiske mordmaskinen spruter ut et kulehaggel med maskingeværet sitt etter han og treffer han med et slag i brystet. Emil kommer seg på bena igjen og fyrer av panservernraketten, men bommer i iveren og fortumlingen etter brystskuddet. Han kryper tilbake igjen og tar opp en ny panzerfaust og kryper mot tanksen.

Denne gangen tar han godt sikte, men treffer bare beltene som går i stykker uten å hindre tanksen i å spre død over parken. Tilbake igjen for å hente en panzermine og så en ny retur mot tanksen. En av kameratene hadde prøvd å stoppe han da han så blodet renne, men forgjeves. Dette var Emil’s jobb og den skulle han gjøre selv. Gjennom kuleregnet for tredje gang og helt inntil tanksen. På plass med minen og så begynne å krype tilbake til tryggheten igjen, men nei. Bak seg hørte Emil at minen slapp taket og falt ufarlig ned på bakken. Han bråsnur, tar minen og reiser seg opp med den og presser den med lårene og underlivet inn mot den britiske mordkolossen.

Deretter husker han ikke mere før en stund etterpå. Kameratene har forbundet ham og han ligger rolig og venter på at livet skal renne ut sammen med blodet som det er umulig å stoppe. ”Er tanksen også vekk?” er det første han spør om. Joda, den var ekspedert. Kameratene spør om det er noe de kan gjøre for ham. ”Kan dere få hodet mitt litt høyere?” Her er ingen puter å legge under, men en tar en gassmaske og skyver på plass.

”Hils min kone… og den lille… Ta vare på dem….” er det siste han sier før hodet glir til siden og han sukker tungt og dypt. Deretter tar han et par pust og starter vandringen mot den andre siden. Til heltenes Valhall.

Omtrent en måned senere, den 23. August, mottar han Ridderkorset over graven sin som første underfører i Waffen-SS Panzerdivisjon ”Hitlerjugend”.