.:Hovedsiden:.

Altmark-affæren - Norge blir fritt vilt

Etter at Tyskland's politiske ledelse hadde kjempet med fredelige midler etter at det skandaløse Versailles-diktatet hadde lemlestet landet i 1919 brøt krigen mellom Polen og Tyskland ut den 1. september 1939. Tyskland kunne ikke lenger se på at polakkene terroriserte og myrdet tyske sivile borgere i det landområdet Polen hadde stjålet fra dem i 1919.

Den 3. september 1939 erklærer England krig mot Tyskland mens folket i London jubler. Frankrike følger nølende etter senere på dagen. I Paris og Berlin er det ingen jubel. Tvertimot. Denne krigen ville ingen av dem ha og særlig den tyske rikskansleren Adolf Hitler hadde gjort alt i hans makt for å unngå den. Forgjeves.

Den tyske marine var overhodet ikke forberedt på krig og selv de største, sterkeste og mest moderne krigsskipene deres var lett match for en tallmessig og styrkemessig totalt overlegen britisk marine. I tillegg hadde Storbritannia kolonier over hele kloden som fulgte Englands krigserklæring mot Tyskland. Bildet over viser den tyske krysseren "Admiral Graf Spee" i rom sjø.

Tyskland prøvde så godt det lot seg gjøre å føre en offensiv krig for å lette situasjonen i Europa og sendte krysseren "Admiral Graf Spee" på tokt i sør-Atlanteren for å senke britiske handelsskip. Bildet viser en ørn fra "Admiral Graf Spee".

Etter en eventyrlig periode i løpet av høsten 1939 senket hun 9 britiske handelsskip og tok samtlige britiske sjøfolk som fanger. Med vanlig tysk respekt for folkerett og krigslover ble ingen av sjøfolkene på de 9 skipene drept eller såret. Samtlige fikk gå i livbåtene og ble tatt som krigsfanger før "Admiral Graf Spee" senket handelsskipene med kanonild.

Britene viste desverre ikke den samme ridderligheten og begikk på ethvert frontavsnitt flere og grovere krigsforbrytelser enn sin tyske motpart. Noe også Altmark-affæren viser til fulle.

I desember er lykken ute for Graf Spee. Hun kommer i kamp med overlegne britiske sjøstridskrefter bestående av 3 kryssere som klarer å skade Graf Spee alvorlig. Hun søker nødhavn i Montevideo i Uruguay for å reparere skadene, men regjeringen i Uruguay lar seg presse av England og Amerika til å kreve at Graf Spee må ut før reparasjonen er ferdig.

Kaptein Hans Langsdorff velger å sette mannskapet sitt på land og senker skipet sitt fremfor å ofre over 1.000 mann i en så ujevn kamp som han må tape. Til venstre kaptein Langsdorff i Montevideo og til høyre "Admiral Graf Spee" i brann på vei til bunns.

Tre dager senere, den 20 desember 1939, velger Langsdorff den ærefulle fridøden (selvmord). Hva så med hjelpeskipet Altmark som har 300 britiske sjøfolk som fanger ombord?

Kaptein Dau ombord på Altmark er en erfaren og meget dyktig sjømann som klarer å leke gjemsel med alle de britiske sjøstridskreftene i sør-Atlanteren i nærmere to måneder før kan klarer å komme seg oppunder Island og derfra over til Norge hvor han benytter seg av retten sin til gjennomfart i norsk farvann.

Etter en del om og men hvor Norge klarer å forsinke Altmark blir hun avskåret av en sterk britisk flåte bestående av en krysser og fem jagere samt fly. Kaptein Dau seiler Altmark inn i Jøssingfjorden og venter at de tre norske krigsskipene som eskorterer henne skal beskytte henne mot de britiske nøytralitetsbryterne. Bildet til høyre er av Altmark i Jøssingfjorden.

På den ene siden er krenking av en stats nøytralitet tett oppunder en åpen krigshandling mens på den andre siden kan en stat som ikke klarer eller ikke engang prøver å verne om sin egen nøytralitet rettmessig okkuperes av i dette tilfellet Tyskland som skadelidende part.

Slik gikk det også og Altmark-affæren var den utløsende hendelsen. Mens Altmark ligger inne i Jøssingfjorden går timene til britene mister tålmodigheten og sender jageren Cossack inn i fjorden for å borde Altmark og befri de 300 britiske sjøfolkene som holdes som fanger ombord.

Bildet over viser Altmark til venstre med Cossack på vei inn for å borde henne. Kaptein Dau prøver å hindre bordingen ved å bakke (rygge) inn i Cossack, men mislykkes delvis og går senere på grunn. Kaptein Dau har valgt ikke å forsvare seg med våpen selv om de har et par småkalibrete kanoner ombord. Det ville vært nytteløst og ville ført til blodbad blant både tyskerne og høyst sannsynlig de engelske fangene.

Britene tar ingen hensyn til det og skyter vilt inn blant det tyske mannskapet. Fasiten er syv døde, seks hardt sårete og fem lettere sårete tyske mannskaper mens ikke en eneste brite er skadet.

Da britene hadde fått alle fangene over i Cossack stakk den britiske eskadren til havs og gikk til Storbritannia. Vel i land ble de befridde fangene legeundersøkt og samtlige ble erklært friske og raske. Ingen sykdom eller skader blandt dem.