.:Hovedsiden:.

Memel er Fritt!
av Eugen Hadamovsky

Bakgrunn: Dette er det siste kapittelet i Eugen Hadamovsky's bok "World History on the March", en bok som kom ut like før krigsutbruddet. Hadamovsky ble tidlig medlem av Nazipartiet og var en av de få som skrev propagandabøker i Nazi tiden. Han ledet tysk radio etter Nasjonalsosialistenes overtagelse og jobbet også i en rekke andre stillinger. Han holdt ikke helt Göbbels nivå, men Göbbels klager ofte over han i sine dagbøker. Mot slutten av krigen sluttet Hadamovsky seg til en Waffen-SS divisjon og døde i kamp på østfronten tidlig i 1945.

Denne boken begynner med oversikt over Det Tredje Riket's historie. Videre fokuserer den på hendelsene i 1938. Memeldistriktet var en del av Tyskland som måtte avgis til Litauen etter 1. verdenskrig. Hitler sikret at området igjen ble tysk i 1939. Dette var det siste landområdet Hitler tok tilbake før krigen brøt ut. Kilde: Eugen Hadamovsky, Weltgeschichte im Sturmschritt, (München: Zentralverlag der NSDAP, 1939), side 342-350.

Memel er fritt!

Folket som bor langs Memel elven er innadvendte. De er hardføre, hardt arbeidende bønder, dyktige fiskere, flinke handelsfolk og ypperlige soldater. Det er vanskelig for dem å si hva de mener. Det er nesten umulig for dem å si hva de føler og å uttrykke sine innerste følelser. De tilhører et av de alvorligste tyske folkeslag som ikke viser sine følelser.

Føreren holdt taler langs kysten av Øst-Preussen en gang under de vanskelige tidene. Øst-Preussen lå som en øde øy ignorert av myndighetene i Berlin. De alvorlige bøndene og fiskerne hilste Føreren stille, med armene hevet, i en tom fabrikk. De lyttet i stillhet. Dersom man ikke kjente dem kunne man tro at taleren ikke hadde nådd fram til dem. Men etter dette stemte Øst-Preussen Nasjonalsosialistisk og hadde sannsynligvis den høyeste valgdeltakelsen i hele landet.

Memeldistriktet er den mest avsidesliggende bastion i det tyske riket. Denne regionen har de alvorligste og stilleste folkene. Da Prøyssen kollapset etter slaget om Jena i 1806 og Napoleon hadde seiret blant annet i Magdeburg og Graudenz, og etter at utallige andre festninger hadde overgitt seg uten kamp, ble Memel det siste tilfluktssted for den prøyssiske konge og dronning.

Etter at den enorme franske armeen gikk i oppløsning i de russiske snøstormene ble Memel den første regionen etter Tyrolia som gjorde væpnet motstand mot Napoleon! Harde og lojale, modige og tøffe — Prøysserne fra Memel har alltid vært sånn. Også i de vanskelige årene etter 1918.

"Det er mist et århundre i kulturell forskjell mellom tyskerne fra Memel og folk i Litauen". Det ble i alle fall hevdet av folk i den Interallierte kommisjonen som kom fra Versailles. "Memeldistriktets østlige grense er en grense mellom to ulike sivilisasjoner. Det er den rette grensen mellom øst og vest, mellom Europa og Asia.”

Men krigsforbryterne i Versailles nølte ikke med å rive ned grensene og å overføre Memeltyskerne til Litauen.

Helt siden 1252 da de Prøyssiske ridderne etablerte et slott midt ute i det store intet har Memel vært den eldste Øst-Preussiske byen. Bortenfor grensen bodde litauerne og de tyske ridderne brakte med seg tysk kultur og fredelige handelsforbindelser, selv om de ofte støtte på litauiske krigere og røverbander.

I det 18. og 19. århundre forble litauerne, under russisk innflytelse, et århundre bak tyskerne i Memel. Da det russiske imperiet kollapset i 1917, anerkjente Tyskland Litauens uavhengighet. En uavhengighet som ble vunnet med tyske soldaters våpen og blod.

Daværende president i Litauen, Smetona, dukket opp i Berlin i januar 1918 hvor han ledet en delegasjon fra Litauen som uttrykte ”Hjertelig og evig takk for at de befridde dem fra russisk undertrykkelse". Han lovte at Litauen alltid ville være en vennlig nabo til Tyskland og at det ikke ville ha noen hensikt å være i konflikt med Tyskland.

Novemberrevolusjonen brakte løs et halvt år senere. Det stolte Riket var forsvarsløst. Diktatet fra Versailles forlangte at Tyskland avga Memeldistriktet til Litauen og vennligheten de hadde vist da Tyskland var sterke, ble med ett borte. Bare sterke land og folk kan regne med lojalitet og vennlighet. Tyske tropper måtte trekke seg ut. Franske og britiske krigsskip seilte inn i havnene og franske tropper tok kontroll over Memeldistriktet.

Da franske soldater invaderte Ruhrområdet i 1923, angrep soldater fra Litauen, forkledd som sivile, Memeldistriktet. De fikk i stand opprør og laget et falskt folkeopprør. De franske okkupantene forlot området og de litauiske militærmyndighetene proklamerte unntakstilstand i Memeldistriktet for å sikre seg herredømme over hele den tyske befolkningen. Memel ble “litauisk."

De som var av tysk avstamming tilbrakte de neste femten årene i fengsel. Dr. Neumann, lederen av Memeltyskerne, ble dømt til ti års fengsel av en litauisk militærdomstol i 1934. Fire av disse årene ble sonet under oppsyn av litauiske vakter. Da Sudetenland ble frigjort i oktober 1938 hendte det noe forferdelig. Sehm, Litauens parlament, erklærte unntakstilstand og nye lover for Memeldistriktet. Riket måtte gripe inn.

Den 1. november 1938 ble unntakslovene hevet. Neumann, Bertuleit, Böttchner og andre tyske frihetskjempere ble satt fri etter harde fengselsopphold. Det lenge undertrykte folket fra Memel var atter fritt. Det ble holdt nyvalg til distriktets parlament den 11. desember. Det ble en overveldende seier for ”det tyske.” Over natten ble hele området snudd på hodet, både i Memel, Heidelkrug, Pogegen og i resten av Memel distriktet.

Min assistent, kringkastingssjef Böse, som befant seg i Memel på dette tidspunkt rapporterte til meg: "Innbyggerne reagerte på valgseieren omtrent på same måte som Riket reagerte på 30. januar 1933".

En bølge av entusiasme bredte seg over landet. Både på landsbygda og i byene regnet folk med at de snart ville være en del av Riket igjen. Alle ventet de på Føreren. Litauens offiserer, provokatører og spioner holdt seg i bakgrunnen og unngikk å provosere den tyske befolkningen.

Det ble etter hvert klart at Memels tilbakeføring til Riket var avhengig av Førerens avgjørelse og hans vilje til å innlemme denne provinsen i Riket. Litauen kunne nå velge den gale kostbare veien som Prag hadde valgt eller de kunne velge en frivillig og anstendig avtale med Tyskland.

Litauens president, Smetona, var en stor nok statsmann til å velge den sistnevnte løsningen, løsningen som innebar en avtale med Føreren. Han anerkjente logikken i de ordene han engang hadde sagt i Berlin: Der eksisterer ingen konflikter mellom Tyskland og Litauen.

Da engelsk krigshissing nådde sitt høydepunkt den 20. og 21. mars, forsøkte England å ”omringe” Tyskland gjennom å få til avtaler med Moskva, Warszawa, Bukarest, Paris og Washington. Da britene i sin galskap forsøkte å stoppe opprettelsene av protektoratene Böhmen og Moravia, bestemte Føreren at det var på tide for utenriksminister Ribbentrop å invitere Litauens utenriksminister Urbsys til Berlin. England og jødene var sikre på at de hadde irritert Riket. Førerens iskalde mottrekk ble klart den 22. mars 1939 da Dr. Göbbels annonserte følgende: "Memel distriktet er atter tysk".

Natten mellom den 21. og 22. mars besluttet den litauiske regjerning å gi Memeldistriktet tilbake til Tyskland. 24 timer senere, om morgenen den 23. mars seilte Adolf Hitler inn på havnen i Memel i spissen for en sterk tysk marinestyrke og talte til den lojale folkemengden i Tysklands fjerneste avkrok.

Tyskland og Litauen etablerte nå vennskapsbånd som tjente begge lands interesser og som bygget på tradisjoner fra tidligere tider. Avtalen av 23. mars bekreftet tilbakeføringen av Memeldistriktet som hadde vært separert fra Tyskland i henhold til Versailles-traktaten. Tyskland på sin side sørget for rikelig støtte til Litauens økonomi samtidig som de gav Litauen rett til å etablere en frihandelssone i Memel havn. Avtalen gjaldt installasjonene Litauen hadde bygd i havna de siste 20 årene.

Artikkel 4 i avtalen mellom de to landene slo fast at det ikke skulle brukes militærmakt mellom Litauen og Tyskland, samtidig som ingen av de to landene ville støtte et tredje land dersom Tyskland eller Litauen skulle bli angrepet.

På en eneste uke i mars hadde Føreren fjernet stormskyene som hang over Europa.

Prag ble tysk. Böhmen og Mähren hører atter en gang til Riket, Slovakia er under tysk beskyttelse. Memeldistriktet er fritt. Romania jobber tett sammen med Tyskland. Atter engang er luften klar i Sentral-Europa. Så lenge Rikets fiender ikke forsøker å angripe fra utsiden, eller forsøker å skape konflikt fra innsiden vil det være slik. Hvis de imidlertid skulle angripe eller skape konflikter vil Tyskland omgående svare raskt på en måte som er karakteristisk for Nasjonalsosialismen.

I sin viktige tale til Riksdagen sa Adolf Hitler: "Uansett hva fremtiden vil bringe vil folket og lederskapet være rede for det. Den Nasjonalsosialistiske staten vil, før eller senere, løse alle problemer vi vil stå ovenfor i fremtiden. Uansett hvilke vanskeligheter vi vil stå ovenfor vil styrken og motet hos våre ledere mestre dem"!

Det er godt å minne verden på dette. Verdenshistorien står ikke stille. Den tyske triumf garanterer fremtiden for vårt folk. Vi sto ved kanten av avgrunnen, og ble reddet vekk derifra av Adolf Hitlers genialitet. Nå kjemper vi for våre liv og for vår fremtid. Vi vil behandle alle som hjelper oss som venner. De vil også kunne regne med vår hjelp dersom det skulle bli nødvendig. De som går imot oss er våre fiender, og vil bli behandlet deretter.

Tyskland ville fred, men Jødedommen fikk sin krig!