|
Hvorfor og på grunn av hva?
Hvorfor er vi i krig?
Fordi vi ble tvunget til det av England og deres polske venner. Dersom fienden ikke hadde startet denne krigen nå, ville de
ha gjort det innen to eller tre år. England og Frankrike startet krigen i 1939 fordi de fryktet at Tyskland innen to eller
tre år ville være sterkere militært og således vanskeligere å overvinne.
Den dyptliggende årsaken til denne påstanden er Englands gamle trang til å styre verden generelt og Europa spesielt. Selv om
det er et relativt lite land så har England alltid forstått hvordan de på en smart måte kan utnytte andre for selv å kunne
vokse. England kontrollerer havene, viktige punkter langs strategiske seilingsruter og de rikeste stedene på kloden.
Kontrasten mellom England og dets oversjøiske kolonier er så grotesk at England alltid har hatt et visst
mindreverdighetskompleks overfor landene på det europeiske kontinent. Hver gang et land på kontinentet blir sterke føler
England at de og deres imperium blir truet.
Ethvert land på kontinentet som blomstrer gjør England nervøse og forsøk på vekst i ethvert annet land gjør at England
føler sin plass i solen truet og de tar på seg rollen som verdenspoliti.
Dette er noe man må forstå for å skjønne Englands politikk overfor Tyskland helt fra Bismarcks tid og helt fram til i dag.
England var ikke fornøyde med resultatet av krigen i 1870-1871. Britenes sympati lå hos franskmennene. Dette fordi britene i
de siste hundre år aldri hadde samme frykt for Frankrike som de hadde for Tyskland.
Frankrike hadde allerede sikret seg sitt egen imperium med egne kolonier og landets synkende innbyggertall gav rom for
Storbritannia holdt et øye med Tyskland, enda mer når Tyskland viste styrke selv om det var en naturlig forklaring på
Tysklands styrke. Det Andre Tyske Riket ble utsatt for Englands ”maktbalanse”. Vi vet at England ikke ønsket en reell
maktbalanse.
De vil ha en situasjon der de ved hjelp av sine allierte får viljen sin mot mindre, fremadstormende nasjoner. Englands krav,
basert på den enorme forskjellen mellom selve England og dets oversjøiske kolonier har ført til at engelskmennene reagerer
kraftig og omgående mot det tyske folk som under ledelse av Adolf Hitler utviklet sin styrke på en uforlignelig måte.
I lys av utviklingen i det Nasjonalsosialistiske Tyskland gikk England for andre gang inn på en linje for å isolere
Tyskland. Dette har resultert i at blodrøde skygger i dag kaster sine skygger over verden. Vi husker godt denne utviklingen.
Polen var den eneste gjenværende slaviske vasallstaten i Øst Europa. Heller enn å dempe de innfødte polakkenes hat mot
etniske tyskere og mot polsk-tysk fred og polakkenes ønske om å spille rollen som stormakt, gjorde England alt de kunne for
å nøre opp under ilden som brant mellom Katowitze og Danzig.
Englands mål var å bruke denne situasjonen med det for øyet å starte en krig med Tyskland.
Engelskmennene ønsket denne krigen fordi de hadde et slags vanvittig håp om at dette var deres siste sjangse til å stoppe et
stadig sterkere Tyskland. De gjorde absolutt ingenting for å hindre at denne krigen brøt ut.
Føreren følte seg nødt til å slå tilbake angrepet, men bare etter at polske tropper først hadde krysset grensen til
Tyskland på flere steder. Tysklands krig er en forsvarskrig.
Vi fører krig fordi vi ble tvunget til det på grunn av alle fornærmelsene og kravene som ble rettet mot oss, på grunn av den
brutale undertrykkelsen av etniske tyskere i Polen og fordi de åpent har uttalt at de ville gjøre alt som sto i deres makt
for å kvele det nasjonalsosialistiske Tyskland ved bruk av militære og økonomiske midler. Denne forklaringen på Tysklands
defensive kamp gir svar på det neste spørsmålet:
Vi er i krig for å forsvare det mest verdifulle vi har: Vår frihet. Vi slåss for vårt land og våre verdier. Vi slåss slik at
våre barn ikke blir slaver av fremmede herrer. Dette er på ingen måte en overdrivelse eller en tom frase.
Vi kjenner engelskmennene. Vi husker Versailles, engelskmennene som stjal våre kolonier, våre landområder i Ruhrområdet,
Golzheimer Heath, (avrettingen av Albert Leo Schlageter), og vi husker blokaden for å sulte oss i hjel.
Vi vet at vi vil bli slaver dersom vi ikke vinner og vi vet at målet med Englands isolasjonspolitikk er å få Tyskland til å
underkaste seg. Vi vet hva det betyr. Vi husker alle da allierte inspektører vandret rundt i Tyskland.
Vi sloss for Tysklands frihet og for Tysklands rett til å være et folk som har alt de trenger for å kunne ivareta sin
eksistens som nasjon. Føreren kom med unike tilbud om fred og forståelse til de som nå er i krig med Tyskland. Hans forsøk
ble avvist med forakt fordi de ønsket denne krigen.
Vi sloss for en varig fred som vil gjøre en gjentakelse av Versailles umulig. I to lange tiår forårsaket dette et enormt,
konstant blødende, sår mellom de etniske tyskere i øst.
Vi sloss for å redde våre barn fra de vestlige demokratiers utålelige trusler. Trusler som er drevet av misunnelse og hat.
Vi slåss for en lykkelig framtid i et fritt Tyskland og i et fredfullt Europa.
Tysklands Frihet sikrer vår Frihet!
|
|
|
ventet på dagen da fienden ville iverksette sine planer.
ekspansjon innenfor landets naturlige grenser. Det var anderledes med Tyskland. England visste at det tyske folk var sterke
under et godt lederskap og at naturen hadde gitt dem begrensede, ressursfattige områder med liten kystlinje.
England og dets alliertes forsøk på å bygge en ring rundt Tyskland har ikke gitt den ønskede effekt. Vestlige demokratier
forsøkte å vinne Sovjets gunst. I stedet inngikk Adolf Hitlers forhatte Tyskland en pakt med Sovjet. Denne pakten er tuftet
på århundrers erfaringer mellom Preussen-Tyskland og Russland.
Heller enn å oppmuntre Polen til å godta Førerens generøse forslag til løsning av situasjonen, oppmuntret de Polen til å
ikke gi noe svar før tidsfristen løp ut slik at de kunne ha en grunn til å erklære krig mot Tyskland.
Hva kjemper vi for?
