|
Adolf Hitler i anledning 10-års-jubileet for maktovertagelsen den 30. januar 1933
Kunngjøring i Hovedkvarteret den 30. januar 1943:
Ti års Hitlerstyre gjenfødte Tyskland
Da den indre fiende var overvunnet, besluttet den ytre fiende å knuse Tyskland ved krig. Alt hva der hittil er utrettet av indre oppbygging, trer i
skyggen for den oppgaven Tyskland no er stilt overrfor; å knuse det bolsjevikiske stormløp mot Europa.
Intet i historien kan sidestilles med de tyske seire i denne krig.
I dag – på 10-årsdagen for maktovertagelsen – forstår vi først fullt ut hva det vilde være blitt av Tyskland og hele Europa hvis forsynet gjennom Reichspräsident,
Generalfeldmarschall von Hindenburg, ikke hadde overdratt makten til nasjonalsosialismen den 30. januar 1933. Tyskland fra systemtiden vilde nemlig ikke være
forblitt hva det var, det vilde ha sunket ned i en stadig større avmakt overfor omverdenen på grunn av politisk og økonomisk elendighet og militær hjelpeløshet.
Tysklands motstandere ønsker krig under enhver omstendighet.
Så lenge det overhodet var mulig rakte jeg hånden fram til den øvrige verden til forsoning. Etterat mitt siste fredstilbud var blitt avslått i juli 1940, ble det
imidlertid klart at et nytt fredstilbud bare vilde bli betraktet som et tegn på svakhet. De som er ansvarlige for denne krigen, ønsker nemlig ikke fred under
noen omstendigheter. Sammensvergelsen mellom den internasjonale kapitalismen og bolsjevismen har ikke på noen måte noe motstridende over seg, den er et helt naturlig
fenomen.
I denne alle tiders veldigste kamp bør vi ikke vente at forsynet vil gi noen seieren i gave. Hvert enkelt menneske og hvert enkelt folk vil bli veid på vektskålen,
og det som blir funnet for lett, må falle. Allerede 1. september 1939 erklærte jeg derfor at likegyldig hva som måtte komme, så vil hverken tid eller våpenmakt
betvinge den tyske nasjon. De 10 årene som ligger bak oss, er ikke bare rike på mektige resultater på alle det fredelige arbeids felter, på kulturelt og sosialt
framskritt, men også på militære bedrifter av enestående storhet. Ingen ting i historien kan stilles ved side av de seire som den tyske forsvarsmakt og dens
forbundsfeller har tilkjempet seg i denne krigen. Ut fra den erkjennelse at det i denne krigen ikke kan finnes seierherrer og beseirede, men bare overlevende
eller tilintetgjorte, vil den nasjonalsosialistiske stat føre kampen videre med den samme fanatisme som bevegelsen hadde fra første øyeblikk, da den begynte å
erobre makten i Tyskland.
Våre fiender vil true med å tilintetgjøre våre fredelige byer og landsbyer med de mest grusomme midler. Det har imidlertid allerede nå vist seg at de bare kan
tilintetgjøre huser og mennesker, – ånden kan de ikke knekke, den blir bare styrket. Det som mange tyske menn og kvinner ikke hadde kjennskap til ved krigens
begynnelse, er nå blitt klart for dem, nemlig at den kamp som er blitt påtvunget oss av de samme fiender som i 1914, avgjør om vårt folk skal eksistere eller
bli tilintetgjort. Den allmektige vil være en rettferdig dommer.
Det er imidlertid vår oppgave å oppfylle vår plikt på en slik måte at vi overfor Ham, som verdens skaper, rettferdiggjør vår kamp for tilværelsen etter hans
lover. Uten å bli motløs må vi ikke sky noe liv eller arbeid for å sikre vårt folks framtid. Da vil en gang den store time komme da vårt folk er befridd for
ytre fiender. Våre ofre og ødelagte byer vil da danne grunnlaget for et nytt liv som skal føre videre det land som vi tror på og som vi kjemper og arbeider
for: den tyske nasjons germanske stat som den evigvarende og alltid samme heim for alle menn og kvinner i vårt folk, – Det nasjonalsosialistiske stortyske
Rike. Her vil man alltid ha den kraft for hånden som er nødvendig for også i framtiden å beskytte den europeiske folkefamilie mot østens farer. Det stortyske
Rike og de nasjoner som står tilknyttet det må dessuten i fellesskap sikre de livsrom som er av grunnleggende betydning for disse folks materielle eksistens.
Hauptquartier, 30. januar 1943
ADOLF HITLER |
|
|
