.:Hovedsiden:.

Torpederingen av d/s ”Vesteraalen”

Siden norske politikerne hadde ført Norge inn i en situasjon hvor vi som land og folk helt klart var uten evne til å fylle våre internasjonale forpliktelser om å hevde vår nøytralitet angrep England oss militært den 8. april 1940. Den engelske landgangsstyrken snudde da englenderne fikk vite at Tyskland slo dem på målstreken med å sende styrker til Norge for å hjelpe oss med å være nøytrale. Bildet under er av d/s Vesteraalen.

Den engelske mineleggingen var ikke den første krigshandlingen heller. I februar 1940 hadde den engelske krigsmarinen gått inn i Jøssingfjord og bordet en tysk hjelpekrysser med 300 britiske sjøfolk som krigsfanger ombord. Under operasjonen drepte de 7 tyske sjøfolk og såret noen til. Tyskerne forsvarte seg ikke så det må regnes som nedslakting.

Nå hadde i mellomtiden det som startet med den jødiske krigserklæringen mot Tyskland i mars 1933 utvidet seg først til en tysk-polsk grensekrig den 1. september 1939. Deretter erklærte England og Frankrike Tyskland krig og utvidet den til en europeisk krig. Vesteraalen hvitmalt under.

Den 22 juni 1941 gikk Tyskland til angrep på det kommunistiske Sovjetunionen for å hindre Sovjetunionen i å slå til mot Tyskland. Den tyske offensiven gikk rett inn i den oppmarsjerte sovjethæren som sto klar til angrep. Dermed kom Sovjetunionen med i krigen på de jødeallierte vestmaktene sin side og Murmansk ble straks brukt til å frakte militærutstyr til kommunistene fra kapitalistene i vest.

Murmansk ble også benyttet av britiske ubåter som utgangshavn for tokt langs norskekysten. Her lurte de på enslige norske passasjerbåter som i henhold til avtale seilte fullt opplyst og med store kjennemerker for å hindre senking. Den engelske ubåten HMS Tigris var en av dem som jaktet i farvannet tundt Hammerfest denn høsten. Den hadde allerede senket hurtigruteskipene Haakon Jarl og Richard With.

Denne skjebnesvangre dagen den 17.oktober 1941 var det d/s Vesteraalen som sto for tur. På vei fra Tromsø til Hammerfest for å holde befolkningen i live under vanskelige forhold blir hun slaktet fra bakhold. Intet varsel. Kun en torpedo som øyeblikkelig besegler sekjebnen hennes. Og skjebnen til over 60 mannskap og passasjerer ombord. Blandt dem flere kvinner og en mor med tre barn skal være blandt de myrdete nordmennene. Kun 6 overlevde. Her er SH-402 til høyre.

Folk på land så at en ubåt gikk til overflaten like etter og leste identifikasjonsnummeret til SH-402. Altså en russisk ubåt. Det betviler vi av flere grunner blandt annet at Tigris kan ha brukt sovjetisk nummer når hun opererte fra Murmansk. Russiske ubåter var heller ikke flinke med torpedoene sine og dette var Tigris sine spesielle jaktmarker den tiden hun var ved Nord-Norge. Hun kom fra tjeneste i Middelhavet og forsvant umiddelbart etter tilbake igjen dit. HMS Tigris under.

Hva er så riktig prosedyre når man i en krig skal senke sivil tonnasje for å ramme fiendens transportkapasitet? Joda, man sender et varselskudd og gir mannskap og passasjerer anledning til å komme seg raskt i livbåtene. Når de er unna skipet kan det senkes. Deretter sendes det ut nødsignal om hvor senkingen er funnet sted slik at de skipbrudne kan reddes.

Britenes fremgangsmåte ved å torpedere et klart sivilt passasjerskip stred ikke bare mot sjøkrigslovene, men også mot avtalen mellom den norske ”regjeringen” i London og Churchill. En avtale britene blåste i og de norske ”myndighetene" ga blaffen i.

Torpederingen av ”Richard With” var en ren terroraksjon rettet mot sivile norske mål og en krigsforbrytelse og burde selvsagt aldri ha skjedd, men når den skjedde skulle den selvsagt vært pådømt og kapteinen straffet med døden. Kaptein Pollmann til høyre.

Dessverre var ikke dette noen enestående handling fra de alliertes side og står i sterk kontrast til den disiplinerte og ærerike tyske krigsmarine’s praksis.

Tigris møtte sin skjebne i Middelhavet i februar 1942 mens hun patruljerte i Napoligulfen i form av den tyske anti-ubåtjager UJ.2210. Alle mann ble med til bunns. Mannen som senket dem var ingen ringere enn Tysklands mest suksessrike ubåtjager, kaptein Pollmann, som vi her ser med Ridderkorset med eikeløv. Heller ikke UJ.2210 overlevde krigen, men ble skutt og torpedert i filler av amerikanerne 27. mai 1944. Kaptein Pollmann overlevde og fullførte krigen. Han døde i 1958. Fred være med dem alle sammen.

Helvete til Sjøs - Alliert Sjøkrig mot Nordmenn