.:Hovedsiden:.

Britisk mine senker d/s Prinsesse Ragnhild

D/s Prinsesse Ragnhild var som dere kan se et vakkert skip. Maleriet gir et litt annet inntrykk enn svart/hvitt fotografiet lenger nede på siden, men hun var uansett en nydelig skute som bandt landet vårt sammen.

Britene hadde lenge planlagt sitt militære angrep på Norge. Den 8. april 1940 var det kommet så langt, men først måtte man ha en moralsk begrunnelse for å okkupere deler av Nord-Norge for å hindre tyskerne i tilgang på den svenske jernmalmen over Narvik havn.

Fokus var i nord og den kombinerte provokasjonen av tyskerne skulle samtidig tjene som sperre for en eventuell tysk marineinngripen. Planen for den britiske delokkupasjonen av Norge het R4 mens provokasjonen het Operasjon Wilfred og gikk ut på minelegging av farvannet vest for Bodø slik at sjøveien til Narvik ble stengt.

Det norske oppsynsskipet Syrian møtte de britiske krigsskipene under ledelse av slagkrysseren HMS Renown i norsk territorialfarvann. Slagkrysseren HMS Renown var et fryktinngytende syn som sammen med flokken av jagere rundt henne utgjorde en kampkraft selv den samlete norske flåten ikke kunne ha hamlet opp med. Her ser du to bilder av henne.

Det ene rolig mens på det andre er hun i god fart. Noe slikt heltemot som kaptein Welding Olsen utviste med oppsynsbåten "Pol III" mot tyskerne i Oslofjorden så vi intet til fra Syrian sin side. Og det kan være like greit, men kanskje da krigsforløpet hadde blitt et ganske annet?

Vi tror det egentlig ikke for finanseliten som styrte norsk utenrikspolitikk var tett innvevd i det jødiske anglo-amerikanske bankvesenet. Noe koblingen til Hambro's Bank via stortingspresident Carl J. Hambro tydelig viste. Hambro's Bank hadde nærmest monopol i Norge som internasjonal handels- og finansieringsbank.

Ikke rart at Hambro fikk trumfet viljen sin igjennom slik at den norske handelsmarine seilte for de jødeallierte under krigen. Sjøfolkenes avtalte etterlønn ble ikke utbetalt dem etter krigen. Og nå skjønner du hvorfor.

Mens tafatte norske marineoffiserer på Syrian ser på legger britiske jagere ut et større minefelt fra Bodø og ut i Vestfjorden. Teknisk sett befant derfor Norge seg i en uerklært krig med Storbritannia fra kl. 04.00 av den 8. april 1940. Et døgn før tyske militære styrker går inn i norske farvann som et motsvar på britenes planer om okkupasjon av Norge.

Samtidig med mineleggingen, som foretas av Tribal-klasse jagere som du ser her, får britene meldinger om at store tyske flåtestyrker har gått ut fra tyske havner med kurs nordover. Selve okkupasjonen avblåses derfor grunnet manglende beskyttelse og de okkupasjonssoldatene som allerede var gått ombord i skipene sendes på land igjen.

Minene ble ikke fjernet og utgjorde fra da av en konstant trussel mot skipsfarten hva enten den var militær tysk eller sivil norsk. Den slags krigføring kalles terrorisme og var et typisk trekk ved den allierte krigføringen mot Norge i årene som fulgte.

Dette skulle stolheten til Nordenfjeldske Dampskipsselskap få merke så det sved. D/s Prinsesse Ragnhild seilte som hurtigruteskip og forlot Bodø havn på formiddagen den 23. oktober 1940 med kurs ut i Vestfjorden. Skipet kunne ta 400 passasjerer og hadde lugarer for halvparten.

Denne dagen var hun overfylt med et mannskap på 50 samt 95 norske passasjerer og over 300 tyske soldater. Etter en times fart høres et øredøvende brak og båten rystes av den digre eksplosjonen i bunnen. Vannet strømmer raskt inn og etter 10 minutter er båten borte på vei mot havets bunn.

Med henne på den siste ferden til bunns var 79 nordmenn og 230 tyskere. Myrdet av en britisk krigshandling av terrortypen rettet mot sine egne blodsbrødre av samme rase, men fordelt på forskjellige stater. Alt for å sikre den internasjonale jødedommen den verdensmakten de ville ha. Og i beste tråd med den britiske politikken om alltid å føre krig mot den sterkeste kontinentalmakten i Europa.

Fiskebåten Batnfjord var den første til åstedet og mannskapet hev stappfulle sildekasser i sjøen for å gjøre plass til de forulykkede de kunne få opp fra sjøen. De klarte å redde over 130 skipbrudne som fløt i vannet. En annen fiskebåt, Gangerolf, reddet ytterligere 14 og en liten fiskesjark som kom til senere reddet en til.

På havnen i Bodø står det et monument over de forulykkede hvor skipsklokken til d/s Prinsesse Ragnhild er festet. Den ble hentet opp fra vraket av miniubåten Tyr som fant henne på 300 meters dyp utenfor Mjeldevika. Når dere besøker Bodø så ta noen sekunder i fred ved monumentet og reflektér over hva jødisk makthegemoni og britisk hat mot europeiske konkurrenter førte til.

Det er også dem som spekulerer på om en norsk sabotør og terrorist plantet en tidsinnstilt bombe i Prinsesse Ragnhild. Selv tror vi mest på minesenking, men den andre muligheten kan ikke utelukkes når vi vet hvilken forakt for norske liv de allierte la for dagen under krigen.

Helvete til Sjøs - Alliert Sjøkrig mot Nordmenn