Vi har kommet ut til overgangen mellom ettervinter og vår 1941 da en ny type krig rammer Norge som lyn fra klar himmel. Vi har
symbolisert denne terrorkrigen med bildet av norske sivile patrioter og gode nordmenn som ble bortført på vanlig
gangstermanér under den jødestyrte britisk/norske propaganda-aksjonen mot Lofoten den 4. mars 1941. En skamplett på norsk
historie.
Etter at den norske regjering gjennom sin representant, Oberstløytnant i Generalstaben Ragnvald Roscher-Nielsen, hadde
underskrevet den totale norske kapitulasjonserklæring i Trondheim den 10. juni 1940 var ikke Norge lenger i krig med
Tyskland.
Den såkalte "regjeringen" i London var ikke lenger de lovlige styresmaktene i Norge, men en privat interessegruppe som
underordnet seg sine jødiske forbindelser på en så underdanig måte at det er en eneste stor skam. Etter krigen forrådte de
samme feige kreftene dem de hadde alt å takke for et liv i sikkerhet og luksus; de norske uteseilerne.
Bildet til venstre viser den jødiske bankmannen og stortingspresident i Norge, Carl J. Hambro, som må kunne kalles hovedmann
og mesterhjerne bak aksjonene for å få de norske styresmaktene til England samt den økonomiske kontrollen over dem og
handelsflåten gjennom det jødiske finans-systemet rundt Hambro's Bank.
Bildet til høyre er Nortraship's flagg. Etter krigen kjent for sitt svik og forræderi mot norske sjøfolk.
Enhver nordmann som etter den totale norske kapituleringen den 10. juni 1940 grep til våpen mot Tyskland sålenge den
pågående krigen varte ville være å betrakte som en terrorist. De norske militære fikk de mest ærefulle og humane betingelser
man i det hele tatt kan tenke seg.
Samtlige mannskaper ble permittert og kunne vende hjem. Offiserene fikk valget mellom å underskrive en erklæring på at de ikke
skulle ta opp våpen mot Tyskland igjen og bli satt fri eller nekte å undertegne og bli internert så lenge krigen varte.
Krigen var over for Norges del og Norge var i fred, men tross alt okkupert. Bildet til venstre viser Kongen som er på vei
opp leideren til jageren HMS Devonshire da han flykter fra landet, folket og sine plikter som Konge. Det vanlige ordet for
slik atferd er faneflukt og dem som gjør det får tittelen feig. Ordet feig betyr opprinnelig at en mann oppfører seg
kvinnelig og dekker alt fra faneflukt til homoseksualitet. Etter 6 måneder utenfor Riket tok Grunnloven automatisk fra ham
Kongeverdigheten.
Dette var selvsagt ikke i de internasjonale jødiske finanskretsene sin interesse. Gjennom den jødiske Hambro's Bank ble den
norske eksil"regjeringen" kreditt-finansiert. De samme jødene satte opp Nortraship-avtalen støttet av norske frimurere og
redere med sterke bånd til Hambro's Bank fra tidligere.
Sjef nr. 2 i Nortraship's New York-avdeling var rederen Erling D. Næss som hadde vært direktør i Hambro's Bank noen år
tidligere. Nå behøver selvsagt dette ikke bety noe som helst, men det viser i alle fall hvor tettvevd de intenasjonale
bank- og redermiljøene til tider er. Nortraship kjempet uansett hardt for å sikre den forretningsmessige driften mens
London"regjeringen" var mere ettergivende for britenes krigskrav.
Den jødiske stortingspresidenten for det norske storting, Carl Joachim Hambro, sin avtalepartner om Handelsflåten var en
slektning ved navn Charles Jocelyn Hambro som satt som leder for den spesielle kampenheten Special Operations Executive,
forkortet til SOE, sin nord-europeiske divisjon. Senere ble Charles Hambro leder for hele SOE i to år til uti 1943.
SOE var en britisk, hemmelig militærenhet, opprettet 19. juli 1940 for å planlegge, lede og gjennomføre
undergravingsvirksomhet og sabotasjeaksjoner mot tyskerne i okkuperte land samt drap og terror mot tyske ledere og nasjonale
ledere som samarbeidet med tyskerne. Med andre ord en ren terror- og drapsmaskin utenfor all folkerett og krigsrett og lover
som styrer moderne krigføring.
SOE var altså etablert som det mest avskyelige og folkerettsstridige redskap som hittil hadde sett dagens lys. Kun (muligens)
overgått av de kommunistiske organisasjonene av samme mønster. Ikke rart at britiske militære avskydde orgnisasjonen og
skjelte den ut for å bestå av sinnsyke, kommunister og homoseksuelle. (Det siste var visstnok ikke riktig, kun en
fremstående SOE'er var åpent kjent som homse).
Med andre ord så ble store deler av norsk etteretning og militær virksomhet som terror, sabotasje og likvideringer,
underlagt en krigsrettsstridig terrororganisasjon. For en skam. Jøden Charles Hambro var altså øverste sjef for all
virksomhet rettet mot Norge fra starten av og til ut i 1943 hvor han gikk av fra stillingen. Kan man ikke da med rimelig
rett si at Ute-Norge under krigen var under jødisk kontroll og kjempet for jødiske interesser?
På Nasjonal Samling's propagandaplakat ser du at NS har tatt situasjonen på kornet. Til venstre er AP-lederen Tranmæl tegnet
som agent for bolsjevikjødene mens Carl J. Hambro er framstilt til høyre som symbol på finansjødene. Til sammen mener NS at
de (og jødene bak dem) styrer landet. Når du setter deg inn i hva som skjedde den 9. april 1940 og tiden etter i Norge og
utlandet ser det sannelig ut til at NS kan ha hatt rett. Da blir historien anderledes og Quisling blir helten og patrioten
mens de andre blir forræderne og kjeltringene som forrådte det norske folks langsiktige interesser som folk.
Hvis du synes det høres utrolig ut at en jødisk mann og en jødisk bank og deres forbindelser har ansvar for det meste
som har med Norge's forhold under den andre verdenskrig (i alle fall til uti 1943) så kan jeg trøste deg med at det er du
ikke alene om, men slik ser det nå en gang ut til.
Dette forklarer hvorfor de ledende NS-folkene og patriotene som Vidkun Quisling ble drept av seierherrene etter krigen. De
som kunne vitne om hva som var virkeligheten kunne selvsagt ikke leve og fortelle det til kommende generasjoner. Det forklarer
også alt om hvorfor og hvordan Norge ble avvæpnet i mellomkrigstiden og hvordan vi ble trukket inn i krigen på de
jødealliertes side og hvorfor sjøfolkene ikke fikk sin rettmessige og avtalte etterlønn da krigen var slutt. Det siste er
den verste ydmykelsen noen nordmenn har vært utsatt for noengang.
Uteseilerne vant slaget om Atlanteren og dermed krigen for jødesiden som deretter brøt avtalen med dem? Rart de ikke lagde
revolusjon etter krigen, men de var spredd over alle hav og dermed splittet. Mot denne bakgrunnen er det lettere å forstå
terrorkrigen mot Norge som fulgte.
Commandoraidene - Terrorkrig mot Norge