.:Hovedsiden:.

Biskop Berggrav - Hatets Apostel

Etter at jødene hadde vedtatt Versailles-diktatet var alle klar over at det i løpet av et par tiår måtte komme en ny krig i Europa. Det var også den internasjonale jødedommens hensikt. Husk at 80% av deltagerne ved Versailles-konferansen i 1919 var jøder. I 1939 var det kommet så langt da de jødedominerte England og Frankrike erklærte Tyskland krig. Jødestyrte Sovjetunionen fulgte opp mens Tyskland var opptatt med sitt og invaderte Finland. På kartet over kan du se hvor mye land som ble frastjålet Tyskland i 1919 i tillegg til andre fullstendig syke krav som ingen nasjon kan akseptere.

Tyskland ba Norge innstendig om å ruste opp og mobilisere slik at vi kunne forsvare oss mot engelsk aggresjon. England på sin side ønsket at vi skulle la det være for de hadde planer om å besette Norge fra Trøndelag og nordover. Etter Altmark-affæren i midten av februar 1940 forsto Tyskland at de måtte besette Norge for ellers ville England gjøre det. 9. april kom det så langt at invasjonsstyrkene til Tyskland slo de engelske på målstreken. Over ser vi den engelske jageren Cossack krenke norsk nøytralitet da de angriper det tyske hjelpeskipet Altmark i Jøssingfjorden 16. februar 1940. Fra da av var Norge i henhold til internasjonal rettspraksis et åpent land.

De norske forræderne som styrte Norge, forøvrig uten lovlig rett, var handlingslammet og uten evne til å opptre profesjonelt. Allikevel tok tapre norske styrker opp kampen mot den tyske overmakten og førte oppholdende strid utenfor Oslo. Flere enkeltpersoner og små grupper av nordmenn gikk øyeblikkelig i forhandlinger med tyskerne for å hjelpe dem med å okkupere landet vårt. Vidkun Quisling var bare en av disse personene. Hans forsøk på maktovertagelse den 9. april lyktes ikke, men førte til at han ble skutt etter krigen. En annen kjent person som også gikk til tyskerne og innyndet seg var biskop Eyvind Berggrav som var den ledende biskopen i den norske kirken. Over er et bilde av patrioten Quisling som ga livet sitt for at Norge skulle være et selvstandig land.

Mens norsk ungdom trakk ut i skogen for å knytte seg til de kjempende norske styrkene gikk Berggrav sammen med tyskerne og med lånt megafon dro han gjennom Nordmarka fra Oslo til Klekken mellom Hønefoss og Jevnaker og oppfordret folk til å gi opp kampen og overgi seg og landet til den tyske okkupasjonsmakten og samarbeide med dem. Hvis ikke dette er landssvik og forræderi er ingenting det. Over er en lett tysk panzer på marsj i Norge i april. Kanskje den var en del av den tyske styrken biskop Berggrav arbeidet intimt med mens norske soldater ble drept i forsvar av vår suverenitet? Ved at han fortalte tyskerne hvor det ikke var norske styrker hjalp han tyskerne til å konsentrere seg under slaget ved Klekken.

Berggrav møtte tyskerne på Klekken og avla full rapport. Tyskerne belønnet ham med et flott bilde i propagandabladet deres, Signalet, som vi kan se på bildet over med roperten for munnen. Berggrav smisket videre med tyskerne for å komme i maktposisjon utover forsommeren 1940, men uten særlig suksess. Som den opportunisten han var så Berggrav at de feige norske forræderne med Konge og regjering i spissen var innkvartert hos Rotschild/Hambro-jødene i London. Som kristen er jo jødene deres avguds utvalgte folk så Berggrav så hvor vinden blåste og skiftet kappen øyeblikkelig. Under resten av krigen trappet Berggrav opp den verbale motstanden mot den tyske okkupasjonsmakten og ble innkvartert med begrenset bevegelighet på kjempehytten sin i Asker.

Nå er det som regel slik at de som har sine egne svin på skogen er de verste og mest hatefulle mot andre som handlet i henhold til sin egen tro og samvittighet. Slik NS-folkene og Vidkun Quisling gjorde det. Etter krigen gikk derfor Berggrav, som etter vår oppfatning begikk rent forræderi i april 1940, til det mest hatefulle angrep på NS-medlemmene. Han forlangte "Folkedom" over Nasjonal Samling og alle som hadde jobbet for eller med tyskerne under krigen. Quisling på bildet over ble skutt, men fremstår i ettertidens lys som den siste statssjef i Norge som har arbeidet for sitt folks fortsatte eksistens.

Dette hatefulle medlemmet av "den sorte åndspesten" (kristendommen), biskop Eyvind Berggrav, fikk hva han forlangte. Norge ble det eneste landet i Europa som både myrdet NS-ledere og erklærte vanlige NS-medlemmer for kriminelle. NS-medlemmer ble drept, voldtatt, invalidisert, fengslet og fratatt alt de eide til berikelse av forræderne og forbryterne på jødesiden. Etter krigen fikk Berggrav den belønningen han tok sikte på. Han ble feiret og fremholdt som lysende eksempel på moralsk atferd. Han fikk priser og utmerkelser og her ser vi han sammen med grev Folke Bernadotte i mai 1945. Slik er livet: Seierherren tar ære og gull mens taperne blir skutt. Og biskop Berggrav skrev sitt navn inn i historien som djevelens(Yahwes) utsendte og hatefulle hevner.

Gjennom denne lynsjeprosessen ødela Berggrav og de andre forræderne og kriminelle forbryterne som urettmessig tok makten etter krigen enhver respekt for det norske rettssystemet. Det er fremdeles en skamplett på vår historie som bør rettes opp øyeblikkelig slik at vi igjen kan fremstå som en rettsstat. Bildet over viser fru Justitia (fru Rettferdighet) med vekten som måler rett og urett i den ene hånden, sverdet i den andre som symbol på maktens rett og bind for øynene som symbol på tilfeldighetenes blinde spill.

Norge i Krig - Biskopens hat og forræderi!