|
|
Når hensikten helliger midlene
Jeg ble tipset om en internettartikkel av Fædrelandsvennen som refererer fra en prosess mot meg i Grimstad i
slutten av januar i år (2002). Det var faktisk artig, men også svært skremmende lesning. For å forstå hva som
foregikk og hvorfor må vi ta et raskt tilbakeblikk.
Fordi vi som er aktører i Vigrid går til rette med de kreftene som etter vår oppfatning fører en politikk som vil
utrydde vårt eget folk i løpet av nær fremtid har vi selvsagt pådratt oss disse gruppenes vrede.
For så vidt greit nok og ikke noe uventet ved det. At det er selve det norske statlige makt- og voldsapparatet
som settes direkte inn uten å gå veien om de halvoffentlige volds- og terrorgruppene staten underholder har
forbauset oss litt, men bekrefter egentlig bare at vår analyse av maktforholdene i Norge og i vår del av verden
forøvrig er slik vi har fortalt deg.
Det andre forholdet som har forbauset oss litt er at dette foregår fullstendig åpenlyst og at man faktisk skryter
av det helt offentlig. Og fra massemedia risikerer man ingenting. De er så lydige at Pravda fremstår i ettertid
som samfunnskritisk i forhold.
Et eksempel: 22.desember ble døren min sprengt av en gruppe på 8 væpnede politifolk som trodde jeg var hjemme.
Lier Lensmannskontor har etter det jeg hører dekket regningen på nærmere 8.000,- kroner etterpå. Denne hendelsen
er ikke engang nevnt som notis i lokalnytt for Lier i Drammens Tidende. Bortkomne katter blir gjerne det.
Så tilbake til prosessen i Grimstad:
For litt over et år siden ble jeg stoppet sammen med en ung aktør i bil i Lillesand og vi og bilen ble ransaket
av politiet. I jakkelommen min fant de en lovlig kniv som ble tatt og som jeg ikke fikk igjen etterpå. I
hanskerommet på bilen fant de en liten boks med CS-gass(tåregass).
Dette blir av politiet under prosessen fremstilt slik at tåregassen ble funnet i en lomme på meg. (Ifølge
Fædrelandsvennen). Den lovlige kniven de beholdt er ikke nevnt i det hele tatt. Det nevnes også at det ble
funnet nazibrosjyrer i bilen, men det kan umulig stemme og jeg tviler på at det ble fremlagt noen for domstolen i
Grimstad.
Og så til prosessens store høydepunkt som gikk over hele landet: Trusselbrevet som jeg angivelig har skrevet til
politiet: Her er hva Helge Corneliussen skriver i Fædrelandsvennen:
Notatet (trusselbrevet) ble overlevert retten av politiinspektør Leif Aleksandersen. Også dette ifølge
Fædrelandsvennen.
Nå har det seg slik at jeg aldri har skrevet eller "kludret ned" et slikt trusselbrev. Hverken på Drammen
politistasjon eller noe annet sted. Jeg har heller ikke fått andre til å gjøre det for meg.
Siden denne saken i utgangspunktet er en liten fillesak som i sin opprinnelige form aldri hadde kommet inn for
noen domstol som egen sak er det tydeligvis nødvendig for politi og påtalemyndighet å krydre den aldri så lite
for å oppnå det ønskete resultatet.
Framleggingen av dette "trusselbrevet" i domstolen som førte denne filleprossessen mot meg er en alvorlig sak.
Svært alvorlig. Mye alvorligere enn at det lå en liten tåregassboks i hanskerommet på bilen jeg kjørte.
Sist helg (8.-12. Februar) var jeg på Sørlandet og ble intervjuet av Helge Corneliussen i forbindelse med en dåp
vi hadde i Lillesand og spurte han om han egenhendig hadde vært i Grimstad under prosessen mot meg og om det han
hadde skrevet i Fædrelandsvennen var korrekt eller spinn han hadde funnet på selv for å lage en god historie.
Corneliussen bekreftet at han hadde vært der og at artikkelen var korrekt. Han virket som en hyggelig og tvers
igjennom troverdig person og det intervjuet med ham som dagen etter ble trykket i Fædrelandsvennen var korrekt.
Med utgangspunktet i artikkelen fra Grimstad-prosessen, anmoder jeg derfor Riksadvokaten om å etterforske
forholdet og anmelde produksjon og bruk av det forfalskede trusselbrevet.
Jeg krever også en erstatning på kr. 6 millioner som vil gå til bekjempelse av rasehets overfor våre nordiske
kvinner.
REKOMMANDERT
Riksadvokatembetet
Drammen, 18. februar 2002.
Ad.: Anmeldelse av produksjon og bruk av falsk trusselbrev.
31. januar i år ble det holdt en prosess mot meg ved domstolen i Grimstad. Foruten noen politiforklaringer som
ikke er i samsvar med det jeg oppfatter som de faktiske forhold ble det fremlagt et trusselbrev av
politiinspektør Leif Aleksandersen med påstand om at det var skrevet av meg.
Dette brevet er ikke skrevet av meg og håndskriften ligner ikke det minste. Det er heller ikke skrevet av andre
på min anmodning. Brevets eksistens var meg totalt ukjent inntil jeg leste om det i Fædrelandsvennens nettutgave
fra dagen etter.
Ifølge Fædrelandsvennens journalist, Helge Corneliussen, som var tilstede under prosessen og som overfor meg den
12. februar bekreftet at han hadde vært der og skrevet artikkelen utfra hva han hørte og så der ble trusselbrevet
fremlagt som om jeg hadde skrevet det egenhendig på Drammen politistasjon og gitt en politimann der.
Hvordan det nå en gang er så er framlegging av forfalskede brev under en prosess i en domstol en svært alvorlig
sak som jeg krever etterforsket og anmeldt og at de som har produsert og lagt frem brevet med påstand om at det
er skrevet av meg straffet.
Jeg krever også en erstatning på kr. 6 millioner som vil gå til fondet for bekjempelse av rasehets mot våre
nordiske kvinner.
For sammenligning av min håndskrift viser jeg til min anmeldelse nr. 15520/98 til Asker Politikammer.
Med nordisk hilsen
|
|
|
"#Kiss my ass - godtar ingenting - skal ta dere# lød den skriftlige meldingen til politiet som forsøkte å
forkynne et forelegg på 5.000 kroner for besittelse av en gassboks i Lillesand for ett år siden. Notatet kludret
en taus og rasende nynazistleder ned etter å ha kastet foreleggsbrevet i gulvet foran politiet i arresten hos
Drammenspolitiet…"