|
 1 Odin: Råd meg nå, Frigg, om en ferd jeg har lyst på: å besøke Vavtrudne; i eldgammel visdom, ser du, ville jeg gjerne kappes med den allkloke jotnen. 2 Frigg: Heime, Hærfar, burde du holde deg, i guders garder; for ingen jotun er jamsterk, tror jeg, med Vavtrudne i visdom. 3 Odin: Mye fór jeg. mye fristet jeg, mye pøvde jeg maktene; nå vil jeg vite hvordan Vavtrudne har det i heimen sin. 4 Frigg: Lykke på ferden, lykke heim igjen, lykke på vide veg; må vettet ditt duge når du, Allfader, skal møte jotnen i ordstrid. 5 Fór så Odin til ordstriden med den allkloke jotnen; kom til en hall som Ims far eide, straks gikk Ygg inn der. 6 Odin: Heil du, Vavtrudne, nå er jeg her i salen for å se deg sjøl; det vil jeg først vite om vis du er og allklok, jotun. 7 Vavtrudne: Hvem er den mannen som i mine saler taler til meg slik? aldri skal du komme ut av mitt hus, om du ikke er visest av oss. 8 Odin: Gagnråd er navnet, og jeg har gått meg tørst hit til hallene dine; lang var ferden, nå lengter jeg, jotun, etter vennlig velkomst. 9 Vavtrudne: Hvorfor vil du, Gagnråd, stå der på golvet og tale ? finn deg sete i salen; prøve vil vi hvem som vet det meste, Gagnråd eller den gamle tulen. 10 Odin: Fattig kar som kommer til rik, bør si det som trengs, eller tie; farlig, tror jeg, er for mye tale, om en kommer til kaldklok mann. 11 Vavtrudne: Si meg nå, Gagnråd, når du på golvet vil friste liv og lykke, om du vet hva den heter, hesten som trekker dagen henover heimen. 12 Odin: Skinnfakse trekker den skire dagen henover menneskers heim; raskere hest fins ikke hos reidgoter, langveis står lys av manen. 13 Vavtrudne: Si meg nå, Gagnråd, når du på golvet vil friste liv og lykke, hva hesten kalles som kommer fra aust med natt over gode guder. 14 Odin: Rimfakse heter hesten som trekker natt over gode guder; fra munnbittet hver morgenstund faller dogg i daler. 15 Vavtrudne: Si meg nå, Gagnråd, når du på golvet vil friste liv og lykke, hva elva heter som skiller jotunheimen fra gudenes egen grunn. 16 Odin: Iving heter elva som skiller jotunheimen fra gudenes egen grunn; renne åpen skal den alltid gjøre, det blir ikke is på elva. 17 Vavtrudne: Si meg nå, Gagnråd, når du på golvet vil friste liv og lykke, hva volden heter, som valplass blir for Surt og de milde makter. 18 Odin: Vigrid heter volden, som valplass blir for Surt og de milde makter; hundre raster rekker hver side av volden som venter dem. 19 Vavtrudne: Kyndig har du svart, sett deg nå på benken, så taler vi sittende sammen; hodene våre skal vi våge, gjest, i kunnskapskampen i hallen. 20 Odin: Si meg for det første så sant du har evne, og du, Vavtrudne, vet, hvor jorda kom fra og opphimlen, du gamle, allkloke jotun. 21 Vavtrudne: Av kjøttet til Yme ble jorda skapt og berg av beina hans; hausen til rimkalde jotnen ble himmel, blodet hans ble til sjø. 22 Odin: Si meg for det andre så sant du er kyndig, og du, Vavtrudne, vet, hvor månen kom fra, som over mennesker farer, og sola på samme vis. 23 Vavtrudne: Mundilfare kalles han som er Månens far og Sols på samme vis; over himmelkvelven skal de haste hver dag, gi mennesker målet for tid. 24 Odin: Si meg for det tredje når de tror du er klok, og dersom du, Vavtrudne, vet, hvor dagen kom fra som drar over heimen, og natta med né-mørke. 25 Vavtrudne: Delling heter han som er Dags far, og Natt er datter til Norr; ny og ne skapte nådige guder, gav mennesker målet for tid. 26 Odin: Si meg for det fjerde, når frod du kalles, og dersom du, Vavtrudne, vet, hvor vinter kom fra og varm sommer først til frode guder. 27 Vavtrudne: Vindsval heter han som er Vinters far, og Svåsud Sommers. 28 Odin: Si meg for det femte når frod du kalles, og dersom du, Vavtrudne, vet, hvem den eldste var i opphavs tider, av guders og Ymes ætt. 29 Vavtrudne: Utall av vintrer før jorda ble skapt, da ble Bergjelme båren; Trudgjelme var tussens far, avlet av Aurgjelme. 30 Odin: Si meg for det sjette når de sier du er klok, og dersom du, Vavtrudne, vet, hvor Aurgjelme kom fra blant jotunsønner, gamle, allkloke jotun. 31 Vavtrudne: Fra Elivåger sprutet eiterdråper, økte til jotnen stod der; våre ætter kommer alle fra ham; slik ble de alle så onde. 32 Odin: Si meg for det sjuende når de sier du er klok, og dersom du, Vavtrudne, vet, hvordan fikk han barn, den farlige jotnen, uten en gyger å elske? 33 Vavtrudne: Under ene armen på jotnen vokste møy og mann sammen; den ene foten fikk med den andre en sekshodet sønn. 34 Odin: Si meg for det åttende, når de sier du er klok, og dersom du, Vavtrudne, vet, hva du først minnes, og hva fremst du vet, gamle, allkloke jotun. 35 Vavtrudne: Utall av vintrer før jorda ble skapt, da ble Bergjelme båren; det første jeg minnes, er at den frode jotnen ble lagt som lik i kiste. 36 Odin: Si meg for det niende når de sier du er klok, og dersom du, Vavtrudne, vet, hvorfra vinden kommer, som over våg farer, aldri ser vi den sjøl. 37 Vavtrudne: Ræsvelg heter ved himmelens ende en jotun i ørneham; fra hans vinger sier de vinden kommer over alle mennesker. 38 Odin: Si meg for det tiende når du sikkert vet alt om æsers lagnad; hvor kom Njord mon fra til Noatun? Hov og horger har han i mengde, men er ikke født hos æser. 39 Vavtrudne: Vise makter skapte ham i Vanaheimen, sendte ham som gissel til guder; når verden går under, skal han atter komme heim til vise vaner. 40 Odin: Si meg for det ellevte: hvor slåss de i tunet og dreper hverandre hver dag, faller i kampen, rir friske heim, og sitter sammen som venner? 41 Vavtrudne: Alle einherjer i Odinsgardens tun dreper hverandre hver dag, faller i kampen, rir friske heim, og sitter sammen som venner. 42 Odin: Si meg for det tolvte hvordan samlet du alt om æsenes lagnad? om jotners løyndom og alle guders sier du sannheten, du allkloke jotun. 43 Vavtrudne: Om jotners løyndom og alle guders kan jeg svare sant, for til alle heimer har jeg kommet, ni heimer så jeg i Nivlhels dyp, dit ned kommer døde fra Hel. 44 Odin: Mye fór jeg, mye fristet jeg, mye prøvde jeg rnaktene; hva fins det av folk når fimbulvintren har gått sin gang over heimen? 45 Vavtrudne: Liv og Livtrase de skal løyne seg begge i Hoddmimes holt; morgendogg er all den mat de eier; de blir opphav til nye ætter. 46 Odin: Mye fór jeg, mye fristet jeg, mye prøvde jeg maktene; hvorfra kommer sol på den slette himlen, når denne er felt av Fenre? 47 Vavtrudne: En eneste datter får Alvrodul før hun felles av Fenre; sin mors veger skal møya fare når æsers liv er endt. 48 Odin: Mye for jeg, mye fristet jeg, mye prøvde jeg maktene; hvern er de kvinner, så kloke i sinn, som farer henover havet? 49 Vavtrudne: Tre storelver strømmer gjennom Mogtrase-møyenes grend; hamingjer er de i heimen alle, og likevel avlet hos jotner. 50 Odin: Mye fór jeg, mye fristet jeg, mye prøvde jeg maktene; hvem av æser får guders eie, når Surts loge slokner? 51 Vavtrudne: Vidar og Våle får guders vé, når Surts loge slokner; Mode og Magne skal eie Mjolne når Vingnes strid er stilnet. 52 Odin: Mye fór jeg, mye fristet jeg, mye prøvde jeg maktene; hva gjør ende på Odins liv når maktene går til grunne? 53 Vavtrudne: Ulven sluker Allfader sjøl, det verket skal Vidar hevne; kløyve skal han den kalde kjeften og ende ulvens liv. 54 Odin: Mye fór jeg, mye fristet jeg, mye prøvde jeg maktene; hva hvisket Odin i øret på sønnen før han ble båret på bål? 55 Vavtrudne: Ingen kan vite hva du i opphavs tider sa i din sønns øre; med dødsvigd tunge talte jeg med deg om fortid og Ragnarok; det var med Odin jeg kjempet denne ordkampen; du er evig visest av alle! |
|
|