|
1.
Vred var Ving-Thor
da han våknet
og hammeren sin
han brått saknet,
ristet på skjegget,
slengte med håret,
Jords sønn famlet
fåfengt rundt seg.
2.
Og han tok ordet
aller først slik:
"Hør nå Loke
hva her er skjedd,
som ingen vet
hverken på jorda
eller i himmelen:
hammeren min er stjålet."
3.
De gikk til Frøyas
fagre gardstun,
og han tok ordet
aller først slik:
"Låner du meg, Frøya,
fjærhammen din,
så får jeg hentet
hammeren kanskje?"
4. Frøya sa:
"Jeg gav den gjerne
om av gull den var,
du fikk den visst
om den var av sølv."
5.
Fløy så Loke,
fjærhammen bruste,
til han kom utenfor
æsers garder
og han kom innenfor
jotners heimer.
6.
Trym satt på haugen,
tussekongen,
snodde band av gull
til bikkjene sine,
og stusset manen
på merrene sine.
7. Trym sa:
"Hva er det med æser?
Hva er det med alver?
Hvorfor kommer du ensom
til jotunheimen?"
Loke sa:
"Ille med æser,
ille med alver!
Er det du som løyner
Lorrides hammer?"
8.
"Ja, jeg løyner
Lorrides hammer
åtte raster
under jorda;
ingen henter
hammeren derfra
uten han fører meg
Frøya som brud."
9.
Fløy så Loke,
fjærhammen bruste,
til han kom utenfor
jotners heimer
og han kom innenfor
æsers garder;
møtte så Thor
midt i garden,
og han tok ordet
aller først slik:
10.
"Bringer du lønn
for bryet ditt?
Si nå fra lufta
sannsagn om ferden!
Sittende mann
kan snart glemme,
og den som ligger,
lyger ofte."
11.
"Bry har jeg hatt,
og jeg bringer lønn:
Trym har din hammer,
tussekongen,
ingen henter
hammeren derfra
uten han fører ham
Frøya som brud."
12.
Sammen til fagre
Frøya går de,
og han tok ordet
aller først slik:
"Bind nå, Frøya,
brudelin på deg,
så drar du og jeg
til jotunheimen."
13.
Frøya raste,
fnyste av sinne,
salen skaket
og skalv under henne,
av spratt det breie
Brisingesmykket:
"Gal etter mannfolk
måtte jeg være
om jeg dro med deg
til jotunheimen."
14.
Samlet var alle
æser på tinget,
og åsynjene
alle til samråd;
gudene drøftet
grundig hvordan
de kunne hente
Lorrides hammer.
15.
Heimdall tok ordet,
kvitest av æser,
framsynt var han
som vaneguder:
"Vi binder på Thor
brudelinet,
gir ham det breie
Brisingesmykket,
16.
lar nøkle-knippet
klinge fra beltet
og kvinneklær
om kne falle,
fester på brystet
breie steiner
og topper hendig
hodelinet."
17.
Men da sa Thor,
trauste åsen
"Meg vil æsene
kalle ussel,
om jeg lar brudelin
bindes på meg."
18.
Da sa Loke,
Lauvøy-sønnen:
"Ti nå du, Thor,
med slik tale!
Brått vil jotner
bo i Åsgard
om ikke du henter
hammeren din."
19.
Så bandt de på Thor da
brudelinet
og det breie
Brisingesmykket,
lot nøkle-knippet
klinge fra beltet
og kvinneklær
om kne falle,
festet på brystet
breie steiner
og toppet hendig
hodelinet.
20.
Da sa Loke,
Lauvøy-sønnen:
"Tar du meg med
som tjenestejente,
så drar du og jeg
til jotunheimen?"
21.
Snart var begge
bukkene hentet,
jaget i skoklene,
skulle renne;
jorda flammet,
og fjell brotnet;
Odins sønn kjørte
til jotunheimen.
22.
Men da sa Trym,
Tussekongen:
"Brei nå halmen
på benkene, jotner!
Nå fører de meg
Frøya som brud,
datter til Njord
fra Noatun.
23.
Kyr med gullhorn
går her ved gjerdet,
og kolsvarte okser,
til jotnens glede;
gods har jeg nok av,
gull har jeg nok av,
det er bare Frøya
jeg ennå mangler."
24.
Kveld ble det tidlig,
tussmørket kom,
og øl ble skjenket
i jotungarden;
én okse åt han,
åtte lakser,
alle godbiter
eslet kvinnene,
Sivs mann tømte
tre tønner mjød.
25.
Men da sa Trym,
tussekongen
"Hvor så du brud
bite kvassere?
aldri så jeg brud
bite breiere,
eller møy drikke mer
mjød enn denne."
26.
Der satt den treske
tjenestejenta,
fant ord til svar
på jotnens tale:
"Frøya åt ikke
åtte dager,
i avsindig lengt
etter jotunheimen."
27.
Han lettet på linet,
lysten på kyss,
men spratt tilbake
bort gjennom salen:
"Hvorfor har Frøya
så fælslige øyne?
eld syns jeg flammer
fra øynene hennes!"
28.
Der satt den treske
tjenestejenta,
fant ord til svar
på jotnens tale:
"Frøya sov ikke
åtte netter
i avsindig lengt
etter jotunheimen."
29.
Inn kom den arme
jotunsøstera;
hun våget be
om brudegave:
"La meg få røde
ringer av deg
om du vil eie
hele min elsk;
hele min elsk
og alt mitt vennskap!"
30.
Men da sa Trym,
tussekongen:
"Bær inn hammeren,
bruden skal vigsles,
legg nå Mjolne
i møyas fang,
la oss vigsles
med Vårs hender."
31.
Lorrides hjerte
lo i brystet,
da hardhausen
kjente hammeren;
Trym drap han først,
tussekongen,
knaste så all
jotunslekta.
32.
Han drap den eldgamle
jotunsøstera,
som våget be
om brudegave,
hun fikk seg slag
for skillinger
og hammerhogg
for haug av ringer.
Slik fikk Odins sønn
atter sin hammer.
|
