Frøy, Njords sønn, hadde satt seg i hallen sin Lidskjalv og så ut over alle heimer. Han så inn i Jotunheimene og
der så han en fager ungjente, som gikk fra farens hall og bort til sitt eget hus. Av det fikk Frøy stor
hjertesorg.
Skirne het Frøys tjener. Njord bad ham gå og tale med Froy. Da sa Skade:
1.
Reis deg nå Skirne,
gå raskt og be om
en samtale med vår sønn;
prøv å få vite
hvem han er harm på,
den kraftfulle karen.
Skirne:
2.
Vonde ord
kan jeg vente meg, tror jeg,
i samtale med din sønn,
om jeg prøver å vite
hvem han er harm på,
den kraftfulle karen.
Skirne:
3.
Si meg nå Frøy,
fyrste blant guder,
det jeg ville vite:
hvorfor sitter du ensom
i øde saler,
min Herre, dagen lang?
Frøy:
4.
Hvorfor si til deg,
unge sveinen,
tunge sorg-tanker?
Alveglans lyser
alle dager,
men ikke på min attrå.
Skirne:
5.
Sorgene dine
er vel ikke så tunge
at din venn ikke skal vite;
i opphavs tider
var vi unge sammen,
vi kan da trygt tale.
Frøy:
6.
I Gymes garder
går hun, så jeg,
en møy så kjær for meg;
armene lyste,
og lyset fra dem
fylte himmel og hav.
7.
Hun er meg så kjær
at fra opphavs tid
har en mann ikke elsket mer;
men ingen æser
og alver vil
at vi skal være sammen.
Skirne:
8.
Hesten din vil jeg ha,
den som høyt kan bære
gjennom mørke, flakkende flammer,
og ditt sverd,
som sjøl hogger
mot jotners ætt.
Frøy:
9.
Hesten min skal du få,
den som høyt kan bære
gjennom mørke, flakkende flammer,
og mitt sverd,
som sjøl hogger
om den er djerv som drar det.
Skirne sa til hesten:
10.
Mørkt er det ute,
nå må vi av sted,
fram over regnvåte fjell,
fram over jotners flokk;
begge når vi målet,
eller oss begge tar
den kjempesterke jotnen.
Skirne red inn i Jotunheimene og kom til Gymes gard. Der var noen olme hunder bundet ved grinda i den skigarden som var omkring Gerds sal. Han red dit hvor en gjeter satt på en haug og hilste ham:
11.
Si meg du gjeter,
der du sitter på haug,
og vokter alle veier,
hvordan jeg skal møte
den unge møya
uten at bikkjene biter?
Gjeteren:
12.
Er du dødsvigd,
eller en dauing kanskje?
??????
aldri skal du
i evighet møte
Gymes gode møy.
Skirne:
13.
Bedre kan en velge,
vil en våge seg fram,
enn klynke og klage motløs;
jeg unngår ikke
den ene dagen,
som setter slutten for livet.
Gerd:
14.
Hva er det for bulder
og brak jeg hører
her i huset vårt?
jorda skjelver,
og alle hus
skaker i Gymes garder.
En trellkvinne sa:
15.
Det står en mann her,
han er steget av hesten,
den går og gresser der ute.
Gerd:
16.
Si han skal komme
til salen vår
og drikke dyrebar mjød;
enda jeg frykter
at der ute står
min brors banemann.
17.
Er du av alvers
eller åsa-sønners
eller vise vaners ætt,
du som ensom red
over rasende ild
hit til heimen min ?
Skirne:
18.
Ikke av alvers
eller åsa-sønners
eller vise vaners ætt
er jeg som ensom red
over rasende ild
hit til heimen din.
19.
Elleve epler
har jeg, alle gylne,
dem vil jeg gi deg, Gerd,
til vederlag
om du lar meg få vite
at Frøy gir du hele din hug.
Gerd:
20.
Dine elleve epler
vil jeg aldri ha,
ikke for noens elsk;
aldri så lenge
vi lever begge,
vil jeg bygge og bo med Frøy.
Skirne:
21.
Da byr jeg deg ringen
som på bå1 ble lagt
med Odins unge sønn;
åtte jevntunge
drypper av den,
hver niende natt.
Gerd:
22.
Ringen tar jeg ikke,
om den enn ble brent
med Odins unge sønn;
Gull har jeg nok av
i Gymes garder,
jeg rår for min fars rikdom.
Skirne:
23.
Ser du dette sverdet, jente,
smekkert, krotet,
som jeg holder i neven her?
hodet hogger
jeg av halsen din,
om du ikke gir meg ditt ord.
Gerd:
24.
Tvang vil jeg aldri
tåle i livet,
ikke for noens elsk;
men det tror jeg
at treffer du Gyme,
da blir det kamp
mellom kamplystne.
Skirne:
25.
Ser du dette sverdet, møy,
Smekkert og utsmykket,
som jeg holder i neven her?
for disse egger
segner den utgamle jotnen,
da er han dødsvigd, far din.
26.
Med temmekvist jeg slår,
og jeg skal temme deg,
møy, etter min vilje;
da skal du være
der hvor ingen
siden ser deg mer.
27.
På ørnetue
skal du tidlig sitte,
glane ut fra heimen,
snuse inn mot Hel;
mat skal du avsky
mer enn noe
menneske avskyr ormen.
28.
Til undring skal du være
når ut du går;
på deg skal Rimne glåpe,
mot deg skal alle måpe;
mer vidkjent skal du være
enn gudenes vaktmann,
der du gaper bak grinda.
29.
Vanvidd og ørske,
avmakt og pine,
vokse rned tårer og sorg!
Sett deg ned
for jeg vil si deg nå
overveldende attrå
og tvefold sorg.
30.
Troll skal denge deg
dagen lang
der du går i jotun-gard;
til rimtusse-hall
skal du humpe fram,
vakle uten mening,
vakle uten mål;
gråt skal du eie
for glad latter,
leve med tårer og sorg.
31.
Med trehodet troll
skal du trekkes alltid,
eller også mangle mann;
brunst skal brenne deg,
tæring tære deg!
Bli som tistelen,
som trykket ligger
når slutten på kornskurden kommer.
32.
Til skogs jeg fór,
og til friskt tre,
trylletein å ta,
trylletein jeg tok.
33.
Vred er Odin,
vred er Åsa-Tor,
Frøy skal bli din fiende,
din skamløse førkje
du har fått deg nå
alle æsers vrede.
34.
Hør meg jotner,
hør meg rimtusser,
Suttung-sønnene,
sjølve æsene,
hør jeg forbyr,
hør jeg forbanner,
møyas fryd hos mannen,
møyas lyst hos mannen.
35.
Rimgrimne heter han
som skal ha deg nå,
nedenfor Någrinder;
på en trerot der
skal trellene hans
gi deg geitepiss;
edlere drikk
skal du aldri få,
møy, med din vilje
møy, med min vilje.
36.
Tuss rister jeg
og tre staver:
"erge og øde
og utåle";
som jeg ristet inn,
kan jeg riste ut,
om jeg får årsak til det.
Gerd:
37.
Vær heller vår gjest da,
her er rimkalken,
fylt med forn mjød;
men tanken min var
at vaneguden
skulle jeg aldri elske.
Skirne:
38.
Ærendet mitt
vil jeg utrette helt
før jeg rir heim herfra;
når vil du møte
Njordssønnen,
og unne ham, din elsk?
Gerd:
39.
Barre heter
som vi begge vet,
en lun og stille lund;
der vil Gerd unne ham
ømme favntak
når ni netter er gått.
Så red Skirne hjem. Frøy stod ute og hilste ham og spurte etter nytt:
40.
Si meg nå Skirne
før du tar sâl av hesten,
og stiger fram en fot,
hva du fikk gjort
i jotunheimer
til beste for oss begge.
Skirne:
41.
Barre heter
som vi begge vet,
en lun og stille lund;
der vil Gerd unne deg
ømme favntak
når ni netter er gått.
Frøy:
42.
Lang er en natt,
lange er to,
orker jeg tæres i tre?
måneden kjentes
mindre ofte
enn lengsels-natten nå.
|