|
Det fortelles i et gammelt sagn at en av æsene, som het Heimdall, var ute på ferd langs en strand. Han kom til en gard
og kalte seg Rig. Etter det sagnet er dette kvadet laget:
1.
Engang kom han
den kloke åsen,
gammel og kraftfull
på grønne veger,
ramm og rask
kom Rig stigende.
2.
Vandret så videre
midt etter vegen,
der stod et hus
med døra åpen,
gikk inn i huset,
eld brant på golvet,
et gråhåret ektepar
satt ved åren,
Åe og Edda
med eldgammelt skaut.
3.
Rig hadde gode
råd å gi dem,
satte seg makelig
midt på benken
og ektefolkene
én på hver side.
4.
Tok så Edda
en tung leiv,
tjukk og klumpet,
tett med såer,
midt på brettet
bar hun den fram,
satte på bordet
en bolle med sodd.
5.
Rig hadde gode
råd å gi dem,
reiste seg opp,
ruslet til sengs,
siden la han seg
midt i senga
og ektefolkene
én på hver side.
6.
Tre netter ble han
boende hos dem,
vandret så videre
midt etter vegen,
ni måneder gikk
etter gjestinga hans.
7.
Barn fikk Edda,
det østes med vatn,
svart i huden,
fikk hete Trell.
8.
Vokse han gjorde
og vel trives;
på hendene hans
var huden skrukket,
krøkte knuer
[og kartnegler hadde han],
store fingrer,
stygt ansikt,
lut rygg,
lange hæler.
9.
Han gikk til arbeid
med alle krefter,
basttau bandt han,
gjorde bører,
kvist bar han heim
hele dagen.
10.
Der kom til gards
gjengelbeina,
med søle på føttene,
solbrente armer,
kroket nese,
kaltes Tir.
11.
Satte seg makelig
midt på benken,
sønnen i huset
satt hos henne;
de snakket og hvisket,
redde seng,
Trell og Tir,
etter tunge dager.
12.
Barn fikk de,
bygde og trivdes,
Reim og Klegge
kaltes de, tror jeg,
Klurr og Fjøsne,
Fulne, Kjefse,
Drumb, Digralde,
Drott og Hosve,
Lut og Leggjalde,
laget gjerder,
gjødslet åkrer,
alte opp svin,
gjette geiter,
og grov torv.
13.
Døtrene deres het
Drumba og Kumba,
Økkvinkalva,
og Arinnevja,
Ysja og Ambått,
Eikepluggen,
Totrughypja
og Tranebeina.
Fra dem kommer alle
trelle-ætter.
14.
Rig gikk videre
rake vegen;
der stod en hall
med døra åpen;
gikk inn i hallen,
eld brant på golvet,
et ektepar satt der
med arbeidet sitt.
15.
Mannen telgde
tre til vevbom;
skjegget var pusset,
pannelugg hadde han,
skjorta satt godt,
på golvet var tilje.
16.
Kona satt der,
svingte handtein,
strakte armen,
stelte til veving,
bar sveig på hodet,
smokk om bringa,
halsduk også,
på akslene spenner;
Ave og Amma
eide huset.
17.
Rig hadde gode
råd å gi dem,
[satte seg makelig
midt på benken
og ektefolkene
én på hver side.]
18.
[Så tok Amma
??????]
En lekker kalv
ble kokt for gjesten.
19.
[Rig hadde gode
råd å gi dern,]
reiste seg opp,
ruslet til sengs,
siden la han seg
midt i senga
og ektefolkene
én på hver side.
20.
Tre netter ble han
boende hos dem,
[vandret så videre
midt etter vegen,]
ni måneder gikk
etter gjestinga hans.
21.
Barn fikk Amma,
det Østes med vatn,
kaltes Karl,
kona svøpte ham,
rødlett var han
med våkne øyne.
22.
Vokse han gjorde
og vel trives,
temmet okser,
laget ard,
tømret hus,
bygde høyløer,
gjorde kjerrer
og kjørte plog.
23.
Heim kjørtes nå
med nøkler i beltet
Karls gifte
i geitskinnskjole.
Snór het hun,
satt under brudelin;
gift ble de,
byttet ringer,
redde seng
og satte bo.
24.
Barn fikk de,
bygde og trivdes,
Hal og Dreng,
Hold, Tegn og Smed,
Breid, Bonde,
Bundenskjegge,
Bue og Bodde,
Brattskjegg og Segg.
25.
Døtre fikk de
med disse navn
Snót, Brud, Svanne,
Svarre, Sprakke,
Fljod, Sprund og Viv,
Feima, Ristil.
Fra dem kommer alle
bonde-ætter.
26.
Rig gikk videre
rake vegen,
kom til en sal,
mot sør vendte døra,
åpen stod den,
ringen mot stolpen.
27.
Inn steg han,
strødd var golvet,
ektefolk satt der,
så på hverandre,
leikte med fingrene,
Far og Mor.
28.
Husbonden satt
og skjeftet piler,
snodde streng
og satte på buen;
husmoren så
på armene sine,
strøk over klærne,
strammet ermer;
29.
satte opp skautet,
bar smykke på bringa,
blåmønstret serk,
side ermer;
bryn bjartere,
bryst lysere,
nakke kvitere
enn nyfallen snø.
30.
Rig hadde gode
råd å gi dem;
satte seg makelig
midt på benken,
og ektefolkene
én på hver side.
31.
Så tok Mor
en mønstret duk,
kvit av lin,
la den på bord;
siden tok hun
tynne leiver,
lyse av hvete,
la dem på duken.
32.
Fram bar hun
bugnende fat
prydet med sølv;
satte på bordet
stekte fugler,
flesk og kråser,
sølvslåtte krus,
en kanne med vin;
de drakk og drøste
til dagen hellet.
33.
Rig hadde gode
råd å gi dem;
reiste seg opp,
ruslet til sengs,
[siden la han seg
midt i senga
og ektefolkene
en på hver side.]
Tre netter ble han
boende hos dem,
vandret så videre
midt etter vegen,
ni måneder gikk
etter gjestinga hans.
34.
Sønn fikk Mor,
og svøpte i silke,
han østes med vatn,
Jarl kaltes han;
lyst var håret,
lyslette kinnene,
øynene kvasse
som ormeungens.
35.
Der vokste Jarl
opp i hallen,
svingte skjold,
satte strenger
på buene sine,
skjeftet piler,
skjøt med flein
og frankiske spyd;
red hester,
hisset hunder,
lærte å svømme,
og sverdet drog han.
36.
Ut av skogen
kom Rig skridende,
lærte ham runer;
sitt navn gav ham,
sønn kalte ham;
bød ham eie
odelsvoller,
eldgamle bygder.
37.
Siden red han
svarte skoger,
rimdekte fjell,
fram til en hall;
ristet skjoldet,
svingte spydet,
lot hesten trave
og trakk sverdet,
vakte strid,
farget vollen rød,
val felte han,
vant seg land.
38.
Alene eide han
atten garder,
delte ut gods,
gav til alle
kostbare smykker
og slanke hester,
raus med gull
og med ringer var han.
39.
Sendebud drog
over doggvåte veger,
kom til hallen
der Herse bodde;
datteren satt der,
smalfingret,
klok og lyslett,
kaltes Erna.
29.
De bad om henne,
og heim ble hun kjørt,
giftet med Jarl,
gikk under linet;
sammen levde de
lykkelig der,
økte ætta,
ble eldgamle.
30.
Burr het den eldste,
Barn en annen,
Jód og Adal,
Arving og Måg,
Nid og Ætling
- idretter lærte de -
Sønn og Svein
- svømming og brettspill -,
Kund het en,
Kon var den yngste.
31.
Så vokste Jarls
sønner opp;
temmet hester,
telgde piler,
formet skjold,
svingte spyd.
32.
Men Kon unge
kunne runer,
alderruner,
evige runer;
mer kunne han:
manneliv berge,
døyve egger,
dempe sjø;
33.
lærte fuglemål,
slokke fiammer,
mildne sorger,
gi sinnet ro,
eide styrke
som åtte mann.
34.
Han tevlet med Rig
i runekunst,
brukte list
og ble best av dem;
da vant han seg rett
og rådighet over
Rigs navn
og runekunnskap.
35.
Kon unge red
gjennom kratt og skoger,
lot pilen fare,
og fugl tystnet.
36.
Da sa en kråke,
satt på kvist:
hvorfor feller du
fugler Kon-ung?
heller burde du
spore hesten,
trekke sverdet
og slå fiender.
37.
Dan og Danp
eier dyre haller,
bedre odel
enn du eier,
de rir snøgt
skip over havet,
lar eggen bite
blodige sår.
|
