|
Loketretten
Om Æge og gudene
Æge, som med et annet navn het Gyme, hadde gjort i stand til ølgilde for æsene da han hadde fått den store
kjelen som det nå er fortalt om. Til dette gjestebudet kom Odin og Frigg, kona hans. Tor kom ikke, for han var
i austerveg. Siv var der, kona til Tor, og Brage og Idun, kona hans. Ty var der; han var einhendt, Fenrisulven
slet handa av ham da den ble bundet. Njord var der og kona hans, Skade, og der var Frøy og Frøya og Vidar, sønn
til Odin. Loke var der og Frøys tjenestefolk, Byggve og Bøyla.
Der var en mengde æser og alver. Æge hadde to tjenere, Fimafeng og Elde. Skinnende gull ble brukt der i stedet
for eld til å lyse opp med og ølet bar seg sjøl omkring. Stedet var strengt fredhellig. Folk skrøt svært av hvor
dyktige Æges tjenere var. Loke orket ikke å høre det og han drepte Fimafeng. Da skaket æsene skjoldene og skrek
mot Loke og jaget ham ut i skogen, men sjøl dro de for å drikke. Loke kom tilbake og traff Elde utenfor. Loke
hilste ham:
1
Si meg det, Elde,
innen du setter
foten fram et steg:
hva taler de om
ved ølet i hallen,
de sterke stridsguder?
2 Elde:
De taler om våpen
og sitt veldige kampmot,
de sterke stridsguder;
av æser og alver;
der inne i hallen
er ingen din venn i ord.
3 Loke:
Inn skal jeg stige
i Ægeshallen nå
for å se på sviren;
ondt og ufred
bringer jeg æsers sønner,
slik blander jeg mein i mjød.
4 Elde:
Hør nå, om du går inn
i Ægeshallen nå
for å se på sviren,
om du øser vondord
over trofaste æser:
alt tørker de av på deg.
5 Loke:
Hør nå du, Elde,
la ikke oss to
såre hverandre med sneiord;
av mine svar
blir du målbundet
om du våger deg for vidt.
Så gikk Loke inn i hallen. Men da de som var der, fikk se hvem son var kommet inn, tidde de alle.
6 Loke:
Tørst kom jeg hit
til hallen i dag,
Loke kommer langveis fra,
for å be dere, æser,
om en vil gi meg
en drikk av dyrebar mjød.
Hvorfor tier dere slik,
trompete guder,
får ikke fram et ord?
Gi meg en plass
her i gildet nå,
eller vis meg vekk herfra!
8 Brage:
Gi deg en plass
her i gildet nå,
det vil æsene aldri,
for æsene vet
hvem de ønsker å be
som gjest i sitt store gilde.
9 Loke:
Mins du det, Odin,
at i opphavs tider
blandet vi blod sammen?
ølet, sa du,
ville du aldri smake
om det ikke ble budt oss begge.
10 Odin:
Reis deg nå, Vidar,
og la vargens far
sitte som gjest i gildet,
så ikke Loke
skal laste alle
her i Æges hall.
Da reiste Vidar seg og skjenket til Loke, men før Loke drakk, hilste han æsene:
11
Jeg hilser æeser,
hilser åsynjer,
høye, hellige makter!
uten den ene åsen
sotn innerst sitter,
Brage, på benken der.
12 Brage:
Hest og sverd
skal du ha av mitt gods,
jeg boter deg dem som baug,
så ikke du øser
ondt over guder;
egg ikke æsene mot deg!
13 Loke:
Hest og armringer
vinner du aldri
mer som bytte, Brage;
av æser og alver
her inne i hallen
er du rninst modig
og mest skremt av skott.
14 Brage:
Jeg vet at var jeg ute
og ikke inne som nå,
her i Æges hall,
hodet ditt
bar jeg i handa snart,
Iønnet deg slik for løgnen.
15 Loke:
Tale er du god til,
men du tør ikke handle,
Brage benkepryd!
Grip til våpen
om vreden tar deg,
den modige engster seg aldri.
16 Idun:
Brage, jeg ber deg,
bryt nå ikke freden
i gudenes frendeflokk;
la ikke Loke
høre lastord her
inne i Æges hall.
17 Loke:
Ti nå du, Idun!
jeg vet ingen kvinne
som er mer gal etter menn;
for arrnene la du,
de lyse, vene,
om din brors banemann.
18 Idun:
Jeg lar ikke Loke
høre lastord her
inne i Æges hall,
stagger jo bare
den ølglade Brage;
dere skal ikke komme i kamp!
19 Gjevjon:
Hvorfor skal dere to
trette her inne,
æser, med bitre ord?
Loke, du vet
han er lystig bare,
og elsket av alle her.
20 Loke:
Ti nå du, Gjevjon!
Tror du jeg glemmer
at du lot deg lokke:
han bød deg smykket,
den bleike fyren,
og du la lårene over.
21 Odin:
Vettløs, det er du,
og ør, Loke,
når du vekker Gjevjons vrede,
for verdens lagnad
tror jeg hun vet og kjenner
så sikkert som jeg sjøl.
22 Loke:
Ti nå du, Odin!
aldri kunne du
skifte seieren rettvist;
ofte gav du
til den du ikke burde,
til den sløveste, seier.
23 Odin:
Hør nå, om jeg ofte,
som jeg ikke burde,
gav den sløveste seier:
åtte vintrer
var du i jorddypet,
var kvinne og melket ku,
og brakte barn til verden;
det syns jeg er ussel atferd.
24 Loke:
Du ség i avmakt
på Samsøy, Odin,
slo på vett som en volve;
i trollkjerring-ham
over heimen fór du;
det syns jeg er ussel atferd.
25 Frigg:
Bedre var det
om verk som disse
aldri ble nevnt for noen,
hva dere to æser
gjorde i opphavs tider;
la gjort være gjemt og glemt.
26 Loke:
Ti nå du, Frigg,
du er Fjorgyns datter,
og vill har du vært etter menn;
både Ve og Vile
tok du, Vidres hustru,
og lot dem ligge i din favn.
27 Frigg:
Hør nå, om jeg bare eide
i Ægeshallen her
en sønn slik som Balder,
ut kom du aldri
fra æsers følge,
uten harde hogg.
28 Loke:
Du vil nok, Frigg,
at jeg nevner flere
av meinverkene mine:
min skyld er det
at du aldri ser ham,
sønnen din, ri hit til salen.
29 Frøya:
Ør er du, Loke,
som legger ut
om all din onde ferd;
hele din framtid
tror jeg Frigg kjenner,
om hun ikke sier det sjøl.
30 Loke:
Ti nå du, Frøya,
du kan tro jeg kjenner deg,
ikke er du fri for feil;
æser og alver
her inne i salen,
alle har vært din elsker.
31 Frøya:
Falsk er din tunge,
jeg tenker den volder
ulykke snart for deg sjøl;
vrede er nå æser
og åsynjer,
harm skal du fare heim.
32 Loke:
Ti nå du, Frøya!
trollkjerring er du
og full av falske råd;
du vet de fant deg hos bror din,
de blide gudene;
da slapp du en fjert, Frøya.
33 Njord:
Det skiller lite
om en kvinne leiker
med egen mann eller elsker;
men at en ussel ås
er her inne, er verre,
en mann som er mor til barn.
34 Loke:
Ti nå du, Njord!
du ble tatt og sendt
mot aust som gudenes gissel;
Hymes møyer
brukte deg til migetrau,
pisset flabben din full.
35 Njord:
For meg var det godt
at jeg måtte dra
langveis som gissel til guder:
jeg avlet en sønn
som ingen hater,
han er gudenes vern og verge.
36 Loke:
Stans nå du, Njord,
og hold styr på deg!
jeg vil ikke løyne det lenger:
den sønnen fikk du
med søsteren din;
det var ikke verre enn ventet.
37 Ty:
Frøy kan måle seg
med de beste
som går i æsers gard;
møy krenker han ikke
eller manns hustru,
han setter hver fange fri.
38 Loke:
Ti nå du, Ty!
jeg tror du aldri
stifter fred blant folk;
din høyre hand, -
her vil jeg nevne det, -
den slet Fenre fra deg.
39 Ty:
Jeg sakner handa
og ulven du,
for begge er saknet sårt;
ikke er det godt
for ulven som bundet
venter på Ragnarok.
40 Loke:
Ti nå du, Ty!
det traff seg, vet du,
at din kone ble mor med meg;
aldri fikk du
for uretten mot deg
en eneste skilling, usling!
41 Frøy:
Ulven ser jeg ligge
ved elveosen
helt til Ragnarok;
tier du ikke,
din ulykkevolder,
blir du bundet sjøl.
42 Loke:
Du kjøpte for gull
Gymes datter,
og gav bort ditt gode sverd;
men når Muspells sønner
rir over Mørkskogen,
sakner du sverdet, usling!
43 Byggve:
Hør nå, om jeg eide frender
som Ingunar-Frøy
og så god en gard,
marg og bein
knuste jeg på meinkråka
og slo ham i små biter.
44 Loke:
Hva er dette lille,
det som logrer her
og snuser sultent?
alltid er du
om Frøys ører
og klukker under kverna.
45 Byggve:
Byggve er navnet,
brålynt kaller meg
æser og alle menn;
jeg er rettelig stolt
av at Ropts sønner
sitter samlet om ølet.
46 Loke:
Ti nå du, Byggve!
jeg tror du aldri
kan skifte mat blant menn;
og i benkehalmen
holder du til
når menn svinger sverd.
47 Heimdall:
Ør er du, Loke,
av alt du har drukket,
far nå med lempe, Loke!
for ingen kan tøyle
tungen sin
når han drikker alt for drygt.
48 Loke:
Ti nå du, Heimdall!
i tiders opphav
fikk du så låk en lagnad:
med aur på ryggen
skal du alltid stå
og være guders vaktmann.
49 Skade:
Nå er du lystig,
men du får ikke lenge slik
leike med halen laus;
for med reip av tarmer
fra din rimkalde sønn
snører guder deg på sverdegg.
50 Loke:
Ja, om med reip av tarmer
fra min rimkalde sønn
guder snører meg på sverdegg,
så var jeg da fremst
da vi fanget Tjatse
og siden slo ham i hel.
51 Skade:
Ja, om du var fremst
da dere fanget Tjatse
og siden slo ham i hel,
så skal kalde råd
ramme deg støtt
fra mine ve og vanger.
52 Loke:
Lystigere talte du
med Lauvøys sønn
da du bad meg sove i din seng;
slikt må vi nevne
om nøye vi regner
våre lyter og laster.
Da gikk Siv fram og skjenket mjød til Loke i et glassbeger og sa:
53
Vær hilset, Loke,
her er rimkalken
med god, gammel mjød;
la én iallfall
i åsaflokken
spares for spotten din.
Han tok imot begeret og drakk det ut:
54
Du var den eneste
- om du nå var det
som ikke lot deg lokke;
men en vet jeg,
og det vet jeg visst,
som lokket Lorrides hustru:
det var den lumske Loke.
55 Bøyla:
Fjella skjelver,
han er på ferd, tror jeg,
Lorride, langveis fra;
han gjør slutt
på slarvet ditt her
om alle æser og menn.
56 Loke:
Ti nå du, Bøyla!
du er Byggves hustru
og full av falske råd;
verre ubeist
kom aldri til guder,
din møkkete gjeterjente.
Da kom Thor til og sa:
57
Ti nå, din kjerring!
slik kjeft skal Mjolne,
min sterke hammer, stoppe;
aksel-knausen
knekker jeg av halsen din,
og da er det ute med deg.
58 Loke:
Sønn til Jord
er i salen her nå!
hvorfor raser og truer du, Thor?
du mangler jo mot
når du møter ulven,
og han sluker kamp-far sjøl.
59 Thor:
Ti nå, din kjerring!
slik kjeft skal Mjolne,
min sterke hammer, stoppe;
jeg slenger deg opp
og i austerveg,
ingen ser deg siden.
60 Loke:
Dine ferder i aust
bør du visst aldri
nevne for noen mann,
siden du krøkte deg i hop
i hansketommelen;
da var ikke Thor mye tess.
61 Thor:
Ti nå, din kjerring!
slik kjeft skal Mjolne,
min sterke hammer, stoppe;
denne neven
som drepte Rungne,
skal knuse hvert bein i din kropp.
62 Thor:
Jeg tenker å leve
lenge ennå,
om du truer med hammeren. Thor;
fast hadde han bundet
bandene, Skryme;
du nådde ikke nisten din,
og sannelig sultet du hardt.
63 Thor:
Ti nå, din kjerring!
slik kjeft skal Mjolne,
min sterke hammer, stoppe;
Rungnes bane
skal bringe deg til Hel
nedenfor någrindene.
64 Loke:
Jeg talte til æser,
talte til åsasønner
slik lysten lokket meg;
men for deg alene
går jeg ut herfra;
for det vet jeg, du slår!
65
Øl brygget du, Æge,
men aldri mer
skal du siden gjøre et gilde;
alt det du her
eier av gods,
skal loger leike over,
og svi deg sjøl i ryggen.
Om Loke:
Etter dette gjemte Loke seg i Frånangerfossen i lakseham. Der fanget æsene ham. Han ble bundet med tarmene til sønnen sin,
Nare. Men Narve, en annen sønn, ble til en varg. Skade tok en eiterorm og festet den opp over ansiktet til Loke, og det
dryppet eiter av den. Sigyn, kona til Loke, satt der og holdt et fat under eiteret, men når fatet var fullt, bar hun det ut,
og da dryppet det eiter på Loke. Da rykket han til så hardt at hele jorda skalv. Det kalles nå jordskjelv.
|
