|
1.
Engang kom de,
kampgudene,
sultne fra jakt
og saknet drikke.
spådomskvister
spurte de ut,
fikk svar at hos Æge
var overflod.
2.
Glad som et barn
satt bergbuen heime,
mest lik sønnen
til Miskorblinde;
Yggs barn så ham
i øyet, trassig:
"Du skal gjøre
gilde for æser."
3.
Hevn mot gudene
grunnet han på,
jotnen, for strevet
den ordkvasse gav ham;
Han bad Thor bringe
en bryggekjel,
"som kan romme øl
til alle sammen".
4.
Men slik en kjel
kjente de ikke,
de navngjetne guder,
de gode makter,
før den trofaste
Ty avsides
hvisket til Thor
et venneråd:
5.
"Han bor aust for
Elivåger,
klokingen Hyme,
ved himlens ende;
kjelen står der
hos sterke far min,
måler visst drygt
en mil til botnen."
6.
Thor:
"Tror du han lar oss
ta ølkjelen?"
Ty:
"Vi får den nok, venn,
om vi farer med list."
7.
Dryg ble ferden
de fór den dag,
langt fra Åsgard
til Egils heim;
han satte inn
de hornfagre bukkene;
de drog til hallen
som Hyme eide.
8.
Der kom bestemor,
bisk og fæl,
ni hundre hoder
hadde gamla;
men fram på golvet,
gullprydet, bjart,
gikk mor, et beger
bød hun sønnen.
9.
"Jotners ætling!
inn under kjelene
med dere begge,
modige karer!
mannen min
er mange ganger
full av leiskap
og lite gjestfri."
10.
Seint på kvelden
kom den farlige,
hardhausen Hyme,
heim fra jakten;
istapper ringlet
da risen steg
fram i salen
med frossen kinnskog.
11.
"Velkommen Hyme!
hils ham nå vennlig,
sønnen vår, her
i salene dine,
han som vi ventet
fra lange veger.
Ulvens fiende
har følge hit
av menneskers venn,
Veor heter han.
12.
Der sitter de, ser du
ved salsgavlen,
prøver å berge seg
bak en stolpe."
Jotnen så dit,
og sund sprang stolpen;
bjelken den bar,
brotnet i to.
13.
Ned fra bjelken
braket åtte,
én kjel stod
for støyten bare.
Fram fikk de gå,
men den gamle jotnen
fulgte med blikket
fienden sin;
14.
ante med en gang
ondt da han så
gygrers uvenn
ute på golvet.
Snart ble tre store
stuter hentet;
"de skal kokes
i kveld," sa jotnen.
15.
Hver av dem hogg de
et hode kortere,
kokte dem siden
i kokegropen.
To av oksene
åt han hele,
mannen til Siv,
før til sengs han gikk.
16.
Rungnes gamle,
gråhærde venn
syntes dette var
svært til måltid.
"Skal vi ha mat
i morgen kveld,
får vi nok ro
etter fisk på sjøen."
17.
Gjerne, sa Veor,
ville han ro,
om jotun-gubben
gav ham agnet.
Hyme:
"Agn kan du hente,
jotunplager,
i bølingen min,
om motet ditt duger.
18.
Lett, tenker jeg,
tar du deg agn
av én av oksene
om du vil det."
Sveinen gikk raskt
rett til skogen,
der en kolsvart stut
stod og beitet.
19.
Tussers banemann
brøt av oksen
begge hornenes
høgreiste tun.
Hyme:
"Dette er verre
verk enn du gjorde,
snekke-styrer,
da du stille satt."
20.
"Driv lunnhesten
lenger utpå,
ape-frende,"
sa bukke-fyrsten;
men Hyme svarte
han hadde liten
lyst til å komme
lenger fra stranda.
21.
Hissig halte
Hyme på en gang
to hvaler opp
på angelen sin;
men akter i skotten
satt Odins sønn,
Veor, og laget
med list snøret.
22.
Mannheims berger,
ormens bane,
egnet kroken
med oksehodet;
mot agnet gapte
guders fiende,
bandet som ringer seg
rundt om jorda.
23.
Modig drog han,
dådsterke Thor,
eiterglinsende
ormen mot ripa,
hammeren rammet
hårets bergtopp
på Fenrisulvens
fælslige bror.
24.
Bergtroll brølte,
det braket i fjell,
hele den eldgamle
jorda ristet;
men ormen sjøl
sank i dypet.
25.
Uglad satt Hyme
på heimvegen,
sa ikke et eneste
ord mens de rodde,
drog på årene
inn mot stranda.
26.
Hyme:
"Vil du vi deler
dette strevet?
bærer du hvalene
bort til garden,
eller tjorer du heller
havbukken vår?"
27.
Lorride tok
et tak om stavnen,
halte havhesten
helt på land
med vatn, årer
og ausekar,
bar så jotnens
bølgesvin heim
gjennom et skar
mellom skogkledde åser.
28.
Men jotnen trettet
trassig med Thor,
ville vite
hvem var sterkest;
han sa hard roing
rakk ikke til,
kraftkar var den
som knuste hans beger.
29.
Men Lorride
løftet staupet,
slengte det straks
så en søyle knakk,
slo det sittende
gjennom søyler,
uskadd bar de
begeret til Hyme.
30.
Helt til den fagre
frillen gav ham
et venneråd
bare hun visste:
"Slå mot hausen
til matleie Hyme,
den står for støyt
av et sterkt beger."
31.
Brått reiste seg
bukkefyrsten,
samlet så all
sin åsakraft;
Hymes hjelmstubb
holdt for slaget,
men vin-begeret
brotnet ved det.
32.
Hyme:
"Her har jeg mistet
en makeløs skatt,
kalken jeg holdt
på kneet så ofte;
aldri," sa kallen,
"kan jeg hilse
ølet i staupet
"Der står du brygget!"
33.
Ølskipet får dere
om dere makter
slepe det ut
av salen min."
To ganger prøvde
Ty å løfte,
kunne ikke rokke
karet av flekken.
34.
Far til Mode
grep fatt i kanten,
så hardt at han steg
gjennom hall-golvet,
løftet ølkaret
opp på hodet,
mens hankene klirret
mot hælene hans.
35.
De fór ikke langt
før det hendte
at Odins sønn
så seg tilbake:
Austfra med Hyme
fra urene kom de,
troll i mengde,
med mange hoder.
36.
Av herdene hev han
Hymes ølkjel,
veivet mordgriske
Mjolne fram,
drepte med hammeren
hele flokken.
37.
De fór ikke langt
før det hendte
at en av bukkene
brått lå halvdød;
skokledyret
var skakkføtt blitt,
og det var den lumske
Loke skyld i.
38.
Men dere har hørt
- det kan enhver
gudekyndig
greie ut om -
hva Thor fikk i bot
av bergbuen:
han gav ham begge
barna sine.
39.
Utrettelig kom han
traskende heim
med Hymes ølkjel
til æsers tingplass;
hver eneste vinter
skal alle guder
holde gilde
i hallen til Æge.
|
