|
Thor var på ferd fra austerveg og kom til et sund.
På den andre siden av sundet var ferjemannen med båten.
1 Thor ropte:
Hvem er den smågutten
som står der
ved sundet med båten?
2 Ferjemannen svarte:
Hvem er den rakkerfanten
som roper over vågen?
3 Thor:
Ferj meg over sundet,
så før jeg deg i morgen,
meis har jeg på ryggen,
med mat av beste slaget;
Før jeg drog ut,
åt jeg i ro
sild og havre,
så sjøl er jeg mett nok.
4 Ferjemannen:
Morgenmaten din brauter du av,
men du burde da vite
hvor trist det er i heimen din:
jeg tror at mor din er død.
5 Thor:
Der fikk du sagt
det som alle synes
er tyngst å høre,
at hun er død.
6 Ferjemannen:
Du ser ikke ut
til å eie tre garder,
barføtt og lurvet
som en landstryker står du,
snaut har du brok på beina.
7 Thor:
Styr nå hit med eika!
jeg skal vise deg støa,
men hvem eier båten
du har bundet ved stranda?
8 Ferjemannen:
Hildolv har bedt meg
passe båten her,
en rådsnar kar,
som bor i Rådsøysund;
han bad meg holde meg fra røvere
og hestetjuver,
bare ferje godt folk
og dem jeg grundig kjenner;
vil du over sundet,
får du si meg navnet.
9 Thor:
Sjøl om jeg er fredløs,
skal jeg si deg navnet
og all min ætt:
jeg er Odins sønn,
Meiles bror
og Magnes far,
den trauste guden;
Thor er det du taler med.
Nå vil jeg høre
hva du heter.
10 Ferjemannen:
Harbard er navnet,
jeg holder det ikke skjult.
11 Thor:
Hvorfor skulle du skjule det
om du ikke var skyldig i brotsverk?
12 Harbard:
Nei, hadde jeg gjort brotsverk,
skulle jeg nok berget meg
for slik en som du er, -
om jeg ikke var dødsvigd.
13 Thor:
Harmelig synes jeg det er å vade
over vågen til deg
og væte børa mi;
du skulle få bøte for fantordene,
din byltunge,
om jeg bare kom meg over.
14 Harbard:
Her skal jeg stå,
og her skal jeg vente;
du råkte ikke slik hardhaus
siden Rungne døde.
15 Thor:
Du vil minne om nå
at jeg møtte Rungne,
den storsnutete jotnen,
han som hadde steinhode;
likevel vant jeg seier,
lot ham sige til jorda.
Hva tok du deg til da, Harbard?
16 Harbard:
Jeg var hos Fjolvar
fem hele vintrer,
på den øya
som heter Allgrønn;
slåss gjorde vi ofte
og slo i hel,
prøvde mye,
møtte kvinnfolk.
17 Thor:
Hvordan tedde de seg for dere,
jentene deres?
18 Harbard:
Jentene våre var viltre,
hadde de vært villige bare,
jentene våre var gløgge,
hadde de vært gode bare;
de av sanden
snodde tråder,
og av dype daler
grov de grunden;
men jeg overlistet
alle sammen;
jeg kvilte hos de sju søstrene der,
fikk all deres elsk og lyst.
Hva tok du deg til da, Thor?
19 Thor:
Jeg felte Tjatse,
den fælslige jotnen,
kastet øynene
til Allvaldes sønn
høyt på den klare himlen;
de vitner aller mest
om mine storverk,
de som alle siden kan se.
Hva tok du deg til da, Harbard?
20 Harbard:
Med list og knep
lokket jeg trollkjerringer,
mante dem fra mennene sine;
en lei jotun
syntes jeg Lebard var,
han gav meg en trylletein,
men jeg svek ham
fra sans og samling.
21 Thor:
Svikefullt lønner du
gode gaver.
22 Harbard:
Blir ett tre skavet,
blir det andre spart;
hver tenker på seg i slikt.
Hva tok du deg til da, Thor?
23 Thor:
Jeg var austpå
og banket jotner,
lumske kjerringer
som luntet i berget;
stor ble jotunætta
om alle fikk leve,
og smått med mennesker
ble det i Midgard.
Hva tok du deg til da, Harbard?
24 Harbard:
Jeg var i Val-land,
fulgte våpenkamper,
egget jarler,
forlikte dem aldri;
Odin får fyrster
som faller i kamp,
men Thor får trelleflokken.
25 Thor:
Urettvist
delte du mellom æser de falne
om du hadde mye makt.
26 Harbard:
Thor har mye styrke,
men mot har han ikke;
du var stiv av skrekk
da du ble stappet i hansken;
da var ikke Thor mye tess;
du var så vettskremt
at du våget ikke
nyse eller fise
så Fjalar hørte.
27 Thor:
Harbard, din usling!
jeg slo deg i hjel på flekken,
fikk jeg tøyd meg over til deg.
28 Harbard:
Hvorfor skulle du tøye deg over
når jeg ingen ting har gjort deg?
Hva tok du deg til da, Thor?
29 Thor:
Jeg var austpå
og verget elva,
da Svårangs sønner
satte på meg,
gikk løs på meg med steinkast,
men stort hjalp ikke det dem,
det var de som først
bad om fred og semje.
Hva tok du deg til da, Harbard?
30 Harbard:
Jeg var austpå
og elsket en jente,
leikte med den linkvite
og møtte henne i løyndom,
gledet den gullbjarte,
og gleden nøt hun.
31 Thor:
Det var gode kvinnfolk
dere kom til da!
32 Harbard:
Jeg skulle hatt deg å lite på, Thor,
så kunne den linkvite blitt min.
33 Thor:
Jeg ville nok ha hjulpet deg,
hadde jeg vært der bare.
34 Harbard:
Jeg ville nok ha trodd deg,
stod du til troende bare.
35 Thor:
Jeg biter ikke i hælen
som en gammel hudsko om våren.
36 Harbard:
Hva tok du deg til da, Thor?
37 Thor:
Berserkers kjerringer
Banket jeg på Lesøy;
de gjorde folk ville,
var verre enn alle.
38 Harbard:
Det var dårlig gjort, Thor,
at du dengte kvinnfolk.
39 Thor:
Hunnvarger var de,
visst ikke kvinner,
knuste båten min
som best jeg hadde satt den opp,
truet meg med jernstang
og jaget Tjalve.
Hva tok du deg til da, Harbard?
40 Harbard:
Jeg var i hæren
som hitover stevnet
med vaiende fane,
skulle rødfarge våpen.
41 Thor:
Det vil du inn på,
at det var ugagn
du ville gjøre oss.
42 Harbard:
Bot skal du få,
det skal bøtes med armring,
slik voldgiftsmenn dømmer,
som er villige til å forlike oss.
43 Thor:
Hvor lærte du slike
sårende ord,
jeg hørte aldri
ord mer sårende.
44 Harbard:
Jeg lærte dem
hos de gamle gubbene
som bor i heimehaugene.
45 Thor:
Godt navn
gir du gravhaugene
når du
kaller dem heimehaugene.
46 Harbard:
Det er nå slik jeg sier det.
47 Thor:
Ordkunstene dine
skal du få unngjelde for
om jeg vader ut i vågen!
høyere enn ulven,
skal du hyle, vet jeg,
om du får et hogg av hammeren.
48 Harbard:
Siv har en elsker heime,
ham vil du vel gjerne møte,
slikt verk greier du,
og det sømmer seg bedre.
49 Thor:
Nå lar du munnen løpe,
din livredde usling,
bare for å terge meg!
Tro om du ikke lyger?
50 Harbard:
Det er sant det jeg sier,
og du er seint ute også,
du var langt på veg nå,
hadde du nyttet dagen.
51 Thor:
Harbard, din usling,
det er du som har oppholdt meg!
52 Harbard:
Aldri trodde jeg
Åsa-Thor kunne
sinkes slik av en gjeter.
53 Thor:
Nå gir jeg deg det rådet
at du ror hit med båten,
så slutter vi med trusler,
og du treffer Magnes far!
54 Harbard:
Dra deg vekk fra sundet!
Jeg setter ikke over.
55 Thor:
Vis meg nå vegen da,
når du ikke vil
ferje meg over vågen.
56 Harbard:
Lite er det å nekte,
men langt er det å fare:
en stund er det til kloppen,
en annen til steinen,
så må du gå til venstre
til du finner Verland;
der skal Fjorgyn treffe
Thor, sønnen sin,
og hun skal vise ham
ættfolkets veger
til Odin-landene.
57 Thor:
Kan jeg nå så langt i dag?
58 Harbard:
Du når dit
med slit og strev
i solrenninga
når jeg tenker det er tøvær.
59 Thor:
Jeg er lei av
å snakke med deg
siden du bare svarer
med hånsord;
jeg skal lønne deg
for trasset ditt
om vi treffes
en annen gang.
60 Harbard:
Dra nå trollpakk i vold!
|
