|
1
Heit er du, Rappfot
og heller for stor,
vik fra meg flamme;
jeg løfter kappen,
likevel svir den,
det brenner i kappekanten.
2
Åtte netter satt jeg
mellom elder her,
og ikke et menneske
bød meg mat,
uten unge Agnar,
som ene skal styre
- Geirrøds sønn -
goters rike.
3
Lykkelig, Agnar,
skal du alltid være
når Veraty lover deg lykke;
aldri får du
for en drikk
likere lønn enn denne.
4
Hellig er landet
som jeg ligge ser
æser og alver nær;
men i Trudheim
skal Tor være
til de ordnende makter går under.
5
Ydaler er stedet
der Ull fordum
bygde sine saler;
Alvheim fikk Frøy
i opphavs tider
av alle æser som tannfe.
6
I tredje garden
har gode æser
tekt hver sal med sølv;
Vålaskjalv bygde
med veldig kunst
en ås i opphavs tider.
7
Søkkvabekk heter den fjerde,
der svale bølger
sildrer over salen;
Odin og Såga
drikker alle dager
glade av gullbegre der.
8
Gladsheim heter den femte
der den gullbjarte
vide Valhall kneiser;
der velger Odin
hver eneste dag
dem som skal dø for våpen.
9
Alle som kommer
til Odins saler,
kan lett finne fram:
spydskaft og skjold
er sperrer og tak,
med brynjer er benkene dekt.
10
Alle som kommer
til Odins saler,
kan lett finne fram:
en varg henger
vest for døra,
en ørn luter seg over.
11
Trymheim heter den sjette,
der Tjatse bodde,
den store, sterke jotnen;
nå bygger Skade,
den bjarte gudebrud,
farens fordums tufter.
12
Breidablik er den sjuende,
der Balder har
bygd seg sine saler;
på det landet
der det ligger minst
av redsel-skapende runer.
13
Himmelberg er den åttende,
der Heimdall sitter
som hersker i helligdommen ;
gudenes vaktmann
drikker i velbygd hus
glad sin gode mjød.
14
Folkvang er den niende,
der Frøya rår
for hvem som skal sitte i salen;
hver eneste dag
deler hun og Odin
flokken av falne menn.
15
Glitne er den tiende,
den har gullstolper,
og taket er tekt med sølv;
Forsete bor der
de fleste dager,
han stiller alle strider.
16
Noatun er den ellevte,
og Njord har der
bygd seg sine saler;
menneskers fyrste,
fri for all skyld,
rår der for høgtømret horg.
17
Krattskog gror,
og gras står tett
over Vidars land, Vide;
der lovte Odins
uredde sønn
- til hest - å hevne sin far.
18
Andrimne lar
i Eldrimne
Særimne syde;
flesket er godt,
men det er få som vet
hva einherjene eter.
19
Gjere og Freke
forer han sjøl,
den stridsvante, stolte Hærfar;
men vin er for Odin,
den våpengjæve,
alltid eneste føde.
20
Hugin og Munin
hver morgen flyr
vidt over veldige jord;
jeg er redd for Hugin,
kan han rekke tilbake?
men enda mer for Munin.
21
Tund bruser,
og Tjodvitnes
fisk farer i vatnet;
strid og tung
er storelva
Valglaumne å vade.
22
Ute på vollen
står Valgrinda,
hellig, foran hellig dør;
eldgammel er den,
og ingen vet
hvordan grinda er lukket i lås.
23
Fem hundre dører
og førti, tror jeg,
skal det være i Valhall;
åtte hundre einherjer
går på en gang gjennom hver,
når de farer til kamp mot Fenre.
24
Fem hundre golv
og førti, tror jeg,
Bilskirne har i det hele;
av alle saler
jeg så under raft,
er salen til sønnen min størst.
25
Heidrun heter geita
som står på hallens tak
og gnager av Lærads greiner;
et kar skal hun fylle
med klar drikk,
den mjøden minker aldri.
26
Eiktyrne heter hjorten
som står på Odins hall,
og gnager av Lærads greiner;
av hornene drypper
dråper i Kvergjelme,
de blir til alle elver.
27
Sid og Vid,
Søkin og Eikin,
Sval og Gunntrå,
Fjorm og Fimbul-tul,
Rin og Rennende,
Gipul og Gopul,
Gammel og Geirvimul,
de renner om guders grend;
Tyn og Vin,
Toll og Holl,
Gråd og Gunntorin.
28
Vina heter en,
en annen Vegsvinn,
en tredje Tjodnuma,
Nyt og N6t,
Nonn og Ronn,
Slid og Rid,
Sylg og Ylg,
Vid og Vån,
Vånd og Strond,
Gjoll og Leipt,
de løper gjennom heimen,
og renner herfra til Hel.
29
Kormt og Ormt
og Kjerlauger to
vet jeg Tor skal vade
hver dag
når han drar til tings
ved asken Yggdrasil;
for æsers bru
brenner flammende,
heite blir hellige vatn.
30
Glad og Gylle,
Gler og Skeidbrime,
Sølvtopp og Sine,
Gisl og Fallhovne,
Gulltopp og Lettfot,
på disse rir æsene ut
hver eneste dag
når de drar til tings
ved asken Yggdrasil.
31
Tre røtter
gror til tre kanter
fra asken Yggdrasil;
Hel bor under den ene,
under den andre rimtusser,
under den tredje holder mennesker til.
32
Ratatosk heter ekornet
som uten stans
renner i Yggdrasils ask;
ørnens ord
skal det ovenfra bære
ned til Nidhogg ved rota.
33
Fire hjorter
står med framstrakt hals
og gnager på grønne skudd,
Dåin og Dvalin,
Dunøyr og Duratror.
34
Flere ormer
ligger under Yggdrasil,
enn et tåpelig menneske tror;
Goin og Moin,
de er Gravvitnes sønner,
Grårygg og Gravvollud,
Ovne og Svåvne
skal alltid, tror jeg,
gnage på treets greiner.
35
Yggdrasils ask
har en ond lagnad,
verre enn noen vet;
en hjort biter toppen,
trestammen råtner,
og nede gjør Nidhogg skar.
36
Rist og Mist
skal rekke meg horn,
Skjeggjold og Skogul,
Hild og Trud,
Hærfjotur og Lokk,
Goll og Geir-ålul,
Randgrid og Rådgrid
og Reginleiv,
de bringer einherjer øl.
37
Årvak og Allsvinn,
oppover drar de,
slitne, sola herfra;
men under bogene deres
skjulte blide makter,
æsene, jernkjøling.
38
Sval heter skjoldet
som framfor sola står,
en skjerm for skinnende gud;
berg og hav
skal brenne, vet jeg,
om skjoldet faller fra.
39
Skoll heter ulven
som til skogens vern
forfølger den fagre guden;
men Hate renner,
Rodvitnes sønn,
hen foran himmelbruden.
40
Av Ymes kjøtt
ble jorda skapt,
og blodet ble til sjø,
av hausen ble himmel,
av håret skog,
og av beina berg.
41
Av hans øyenhår
skapte hellige guder
Midgard for menneskesønner;
men av hans hjerne
gjorde de, vet jeg,
tunge, truende skyer.
42
Ulls vennskap
og alle guders
har den som først rører flammen;
åpne heimer
blir det om åsa-sønner
når kjelene flyttes fra.
43
Ivaldes sønner
gikk i opphavs tider
for å bygge Skibladne,
det beste skip,
til den bjarte Frøy,
Njords nådige sønn.
44
Yggdrasils ask
er ypperst av trær
og Skibladne av skip,
Odin av guder,
av gangere Sleipne,
Bilrost av bruer
og Brage av skalder,
Håbrok av hauker,
av hunder Garm.
45
Syner har jeg nå vist
for kampguders sønner,
og hjelpen jeg ønsket er oppnådd;
til gagn og glede
for gudene blir det,
der de alle sitter hos Æge,
der de alle drikker hos Æge.
46
Jeg kalte meg Grim,
kalte meg Gangtrøtt,
Herjan og Hjelmbærer,
Tekk og Tredje,
Tunn og Unn,
Helblinde og Høy.
47
Sann og Svipal
og Sanngjetter,
Hærteit og Nikar,
Enøyd, Båløyd,
Bòlverk, Fjolne,
Grim og Grimne,
Glapsvinn og Fjolsvinn.
48
Kampfar, Sidskjegg,
Sidhatt, Nikud,
Allfar, Valfar,
Atrid og Farmaty;
aldri hadde jeg
ett navn bare
når jeg ferdedes blant folk.
49
Grimne het jeg
i Geirrøds hall
og Jalk i Åsmunds hus,
Kjalar het jeg
da jeg kjelken drog,
Tro het jeg på ting,
Vidur på valplass,
Oske og Ome,
Jamhøg og Bivlinde,
Gondle og Hårbard hos guder.
50
Svidur og Svidre
het jeg hos Søkkmime,
jeg narret den eldgamle jotnen,
dengang Midvitnes sønn,
den mektige kjempen,
stupte i strid med meg.
51
Drukken er du Geirrød,
av drikk er du ør!
stort har du mistet
når støttene svikter:
alle einherjers
og Odins vennskap.
52
Mangt har jeg sagt deg,
men du minnes lite,
nå ønsker din venn deg vondt:
sverdet ditt
kan jeg se ligge
med eggen badet i blod.
53
Eggsliten er det
Ygg vil ha deg,
snart er livet ditt slutt;
arge er disene,
Odin ser du her,
kom meg nær om du kan!
54
Odin er navnet nå,
Ygg het jeg før,
og Tund en tid før det;
Vak og Skilving,
Våfud og Roptaty,
Gaut og Jalk hos guder,
Ovne og Svåvne,
og alle sammen
går opp i en enhet i meg.
Kong Geirrød satt med
sverdet sitt over knærne, og hadde trukket det halvt ut av sliren.
Men da han hørte at det var Odin som var kommet, reiste han seg og
ville ta ham bort fra elden. Sverdet glapp fra kongens hand og falt
med hjaltet ned. Han snublet og falt framover så sverdet stod gjennom
ham, og han døde. Så forsvant Odin. Men Agnar var konge der lenge
siden.
|
