.:Vigrid Forsiden:.

Tore W. Tvedt -- Grunnlegger av Vigrid

Hei! Håper du finner noe av interesse på hjemmesiden vår. Vi som er aktører i Vigrid vil gjøre det vi kan for å gi deg sannferdig informasjon om hva og hvorfor samfunnet har utviklet seg slik det nå engang har og hva vi kan gjøre for å bygge en ny og bedre verden.

En slik ny verden må selvfølgelig være basert på hver enkelt rases mulighet for å utvikle seg ut fra sin egenart.

Siden det er noen som har lurt litt på hvem jeg er og hvordan jeg ser ut har jeg lagt ut to bilder av meg som ble tatt i mai 2000(under til høyre) under dåpsseremonien på Evje. Det var min første seremoni og som du kan se er jeg både stolt og glad. Bildet over til venstre er fra en Volveinitiering ved nasjonalmonumentet "Sverd i stein" ved Hafrsfjord sommeren 2002. Et annet spørsmål har vært hva W’n står for. Det er Wilhelm. Altså: Tore W.(ilhelm) Tvedt.

Som du kan se begynner jeg å dra på årene. Da bildet ble tatt var jeg 57 år gammel. Skulle du ha lyst til å gratulere meg på fødselsdagen min, er det 23. mars. Årgang 1943.

Vi som er aktører i Vigrid håper du vil bli med oss for å kjempe mot folkemordet på oss og undertrykkelsen av oss. Vi er klar over at mange er skremt av den totale hat-, volds- og undertrykkelses-kampanjen myndighetene kjører mot oss som kjemper for frihet og fred for vårt folk, men kom og bli med likevel. Vi trenger deg; og dine barn trenger oss skal de ha en fremtid i frihet og fred og leve et meningsfylt liv.

Velkommen til å besøke Vigrid


Jada, Velkommen skal dere være. Det har i løpet av de siste årene vært en stadig stigende interesse for Vigrid her i landet og i 2001 sa jeg for første gang ja til å snakke med media.

Det skjedde i form av intervjuer hjemme hos meg i Hokksund og da det ble vist på TV skapte det jo bestyrtelse hos våre meningsmotstandere at en "nazi" fikk sendetid. Selv har de alltid sagt at bare slipp "naziene" til ved mikrofonen så får alle folk se hvor dumme de er. He-he. Jeg kan tydeligvis ikke ha vært så dum som de fremstiller oss for plutselig var det omvendt. Ja slik er det dobbeltmoralske hyklere snakker.

Etter den episoden var jeg fortsatt stort sett avvisende fordi jeg aldri har likt å være i rampelyset. Jeg liker faktisk best å drive sport og friluftsliv og leser mye.

En av mine sykkelkolleger (nå med i Vigrid) fra tiden min som formann og oppbygger av terrengsykkel som disiplin i Asker Cykleklubb ga meg et bilde fra den tiden og her er jeg altså som syklist. Og slett ingen dårlig heller.

De to første Birkebeinerrittene fullførte jeg i god stil og tok med glans merket med tider på 4 timer blank. Jeg er fremdeles stolt av den prestasjonen. En av ungguttene på bildet tok under min treningsledelse samme året som bildet ble tatt sølvmedalje i NM for junior i terrengsykling. Stolt av det også.

Siden har jeg åpnet opp for kontakt med våre aviser, nettaviser, TV og radio og sa ja til at de kunne besøke meg hjemme og spørre og grave så mye de lystet. Og det gjorde de og jeg tror faktisk at begge parter hadde glede og utbytte av det. Etter det har forholdet blitt mere og mere fiendtlig, men i en total rasekrig hvor massemedia er i fiendens hender er det bare naturlig.

Noe av sjenertheten min er blitt borte slik at jeg etter det har tatt i mot en elevgruppe på 5 studenter fra en høyskole i Oslo. Kjempetrivelig. Blomstene de hadde med til meg er dessverre visnet, men det er jo livets gang så det får gå. Siden har det gått slag i slag og jeg har ikke lenger telling på alle intervjuer av medier eller elever og studenter.

En gruppe på 8 væpnede politifolk besøkte meg også i Lier en gang, men da var jeg heldigvis ikke hjemme. Ellers hadde jeg nok ikke kunnet invitere dere andre. Så vennligst meld fra at dere kommer på forhånd og helst ikke spreng døren i iveren etter å prate med meg. Det kostet politiet i overkant av 7.000 kroner etter det jeg hører.

Nå gleder jeg meg til å ta i mot enda en liten elevgruppe som har bedt om å få komme og vite hva vi egentlig er og driver med i forbindelse med en oppgave de har.

Hvis det skulle være flere som er interessert, men ikke har spurt fordi vi har rykte på oss for ikke å snakke med andre enn oss selv så er det bare å spørre.

Skulle jeg i mellomtiden interneres i en av statens konsentrasjonsleire for politiske og religiøse meningsmotstandere (også kalt fengsel) gjelder selvsagt invitasjonen fortsatt.

Med en vennlig nordisk hilsen
Tore W. Tvedt