Jada, Velkommen skal dere være. Det har i løpet av de siste årene vært en stadig stigende interesse for Vigrid her i
landet og i 2001 sa jeg for første gang ja til å snakke med media.
Det skjedde i form av intervjuer hjemme hos meg i Hokksund og da det ble vist på TV skapte det jo bestyrtelse hos våre meningsmotstandere at en
"nazi" fikk sendetid. Selv har de alltid sagt at bare slipp "naziene" til ved mikrofonen så får alle folk se hvor dumme de er.
He-he. Jeg kan tydeligvis ikke ha vært så dum som de fremstiller oss for plutselig var det omvendt. Ja slik er det dobbeltmoralske hyklere
snakker.
Etter den episoden var jeg fortsatt stort sett avvisende fordi jeg aldri har likt å være i rampelyset. Jeg liker faktisk best å drive sport og
friluftsliv og leser mye.
En av mine sykkelkolleger (nå med i Vigrid) fra tiden min som formann og oppbygger av terrengsykkel som disiplin i Asker Cykleklubb ga meg et
bilde fra den tiden og her er jeg altså som syklist. Og slett ingen dårlig heller.
De to første Birkebeinerrittene fullførte jeg i god stil og tok med glans merket med tider på 4 timer blank. Jeg er fremdeles stolt av den
prestasjonen. En av ungguttene på bildet tok under min treningsledelse samme året som bildet ble tatt sølvmedalje i NM for junior i
terrengsykling. Stolt av det også.
Siden har jeg åpnet opp for kontakt med våre aviser, nettaviser, TV og radio og sa ja til at de kunne besøke meg hjemme og spørre og grave så mye
de lystet. Og det gjorde de og jeg tror faktisk at begge parter hadde glede og utbytte av det. Etter det har forholdet blitt mere og mere
fiendtlig, men i en total rasekrig hvor massemedia er i fiendens hender er det bare naturlig.
Noe av sjenertheten min er blitt borte slik at jeg etter det har tatt i mot en elevgruppe på 5 studenter fra en høyskole i Oslo. Kjempetrivelig.
Blomstene de hadde med til meg er dessverre visnet, men det er jo livets gang så det får gå. Siden har det gått slag i slag og jeg har ikke lenger
telling på alle intervjuer av medier eller elever og studenter.
En gruppe på 8 væpnede politifolk besøkte meg også i Lier en gang, men da var jeg heldigvis ikke hjemme. Ellers hadde jeg nok ikke kunnet
invitere dere andre. Så vennligst meld fra at dere kommer på forhånd og helst ikke spreng døren i iveren etter å prate med meg. Det kostet
politiet i overkant av 7.000 kroner etter det jeg hører.
Nå gleder jeg meg til å ta i mot enda en liten elevgruppe som har bedt om å få komme og vite hva vi egentlig er og driver med i forbindelse med en
oppgave de har.
Hvis det skulle være flere som er interessert, men ikke har spurt fordi vi har rykte på oss for ikke å snakke med andre enn oss selv så er det
bare å spørre.
Skulle jeg i mellomtiden interneres i en av statens konsentrasjonsleire for politiske og religiøse meningsmotstandere (også kalt fengsel) gjelder
selvsagt invitasjonen fortsatt.
Med en vennlig nordisk hilsen
Tore W. Tvedt