.:Hovedsiden:.

Tsarfamilien myrdes

Et statsoverhode har mange funksjoner. Den aller viktigste av dem er som et samlende symbol for den nasjonen han eller hun er statsoverhode for. I trengselstider vender folket seg til statsoverhodet sitt hva enten det har tittel av Keiser, Konge, President, Tsar eller noe annet. Det er derfor alltid viktig for dem som vil ta makten over et folk at de får statsoverhodet over på sin side. Klarer de ikke det må statsoverhodet og de som står etter det i arve- eller maktrekken fjernes. Jo større betydning og forankring et statsoverhode har i sitt folk desto mer grundig må det og etterfølgerne fjernes.

Etter at de jødedominerte bolsjevikene tok makten i Russland i løpet av 1918 sto de overfor et folk som var totalt hengivent til den russisk-ortodokse kirken og også for en stor del av den russiske befolkningen til Tsaren som symbol på "Moder Russland".

Skulle de som sto bak den bolsjevistiske maktovertagelsen ha noen som helst sjangse i å lykkes måtte begge disse elementene utryddes. Tsaren og hans familie måtte myrdes og den kristne russisk-ortodokse kirke måtte knuses.

Ved midnatt om natten til den 16. Juli 1918 ble den russiske Tsar Nicolai og hans familie brått vekket av at det dundret på døren inn til leiligheten deres. Utenfor sto Yakov Yurovsky og forlangte at de skulle kle seg og samles i kjelleren av palasset de ble holdt fengslet fordi det var brutt ut uroligheter i byen. Palasset lå i utkanten av Ekaterinburg i Øst-Ural og tilhørte den jødiske rikmannen Ipatiev som hadde stilt det til rådighet for formålet.

Vel nede i kjelleren ber Yurovsky Tsarfamilien om å stille seg opp langs den ene veggen slik at de kunne få tatt et bilde av dem som skulle sendes til Moskva for å berolige massene som hadde begynt å frykte for Tsarens liv. Med rette.

Ferdig oppstilt på rekke forteller Yurovsky dem at de ikke skal tas bilde av, men henrettes i stedet. Han trekker en pistol fra lommen sin og fyrer løs på Tsaren på kloss hold. Tsaren slynges inn mot veggen av kraften fra kulene som slår inn i brystet hans. Blodet spruter ut fra kulehullene mens han synker ned mot betonggulvet. Før han mister bevisstheten og øynene brister ser han de andre vaktene trekke sine pistoler og hamrer skudd etter skudd inn i hans elskede kone og barn som roper i skrekk og smerte.

Blodet spruter rundt i rommet og treffer også bødlene som plasserer kule etter kule inn i kroppene til Tsarinaen og de fire døtrene hennes, Olga, Tatiana, Maria og Anastasia og den sykelige sønnen Alexei. Han led av en blodsykdom som gikk i arv i familien. Tsaren og Alexei var de første som døde. Med damene og jentene tok det lengre tid. Morderne siktet på brystene deres, men mange av skuddene gikk ikke gjennom, men prellet av.

Som en sikkerhet hadde Tsarina Alexandra og døtrene hennes sydd diamanter og andre edelsteiner inn i korsetter og undertøy slik at de kunne klare seg på egen hånd om de klarte å flykte. Nå fungerte rikdommene som skuddsikre vester til bolsjevikenes store overraskelse. Men ordre er ordre og drapsmennene manglet ikke ammunisjon så sakte men sikkert døde jentenes dødsralling ut den også. Men ikke helt og til slutt trakk morderne bajonettene sine og hogg vilt i de fire prinsessene til de til slutt var døde.

Slaktingen hadde vært et blodbad uten like og kjellergulvet fløt av de myrdedes røde livssvæske. Tsarfamiliens blod og som det skulle vise seg; det russiske folks blod. Fysisk sett var Tsarens og hans familie blitt drept, men symbolsk sett var det det russiske folk som ble drept denne natten. Og det ble de fysisk etterpå. I millioner ble de myrdet. Sultet i hjel. Skutt til døde. Brent til forkullete lik. Arbeidet i hjel i bolsjevikenes dødsleire eller torturert i hjel.

Men først måtte altså Tsaren og hans familie myrdes. Rundt om i Russland ble de andre slektningene drept. Ingen skulle være igjen som det russiske folk kunne ha som samlingsfigur i årene som fulgte. Slik hadde bolsjevikene planlagt det og slik gjennomførte de det. Og på veggen i dødskammeret i kjelleren i Ipatiev's palass hadde morderne skrevet tegnene sine på veggen. Jeg kan ikke tolke dem, men kanskje du kan?

Utenfor palasset til Ipatiev ventet en lastebil som fraktet likene ut til en skog med mange gamle gruveganger hvor likene ble gjemt etter at de var brent. Over likene ble det lagt et falsk gulv så ingen skulle finne igjen stedet.

Men da antibolsjevikske styrker fra Sibir gjenerobret Ekaterinburg en tid etter viste lokale bønder etterforskerne hvor de var begravd slik at sannheten kom for en dag.

Ordren om drapene kom direkte fra den "russiske" president Yakov M. Sverdlov. Eller hvorfor ikke bruke hans jødiske navn Salomon? Ja for det het han inntil han begynte å kalle seg Sverdlov slik at det ikke var så åpenbart hvilken økonomisk/politisk internasjonal maktgruppe han tilhørte. Morderen Yakov Yurovsky var for øvrig av jødisk herkomst han også.

Slik foregikk det i Russland den gangen og slik foregår det i Norge i dag. Fordi vår konge er totalt lojal mot "Den Nye Verdensorden" får han være i fred. Det samme er den norske kirken. Altså får den også være i fred. Det neste som må forbys og utryddes er symbolbruk som kan motivere til patriotiske følelser som ikke passer ZOG-regimet. Det skjer i disse dager. Høyst sannsynlig med en generell fullmaktslov slik at ingen på forhånd kan vite hva som er forbudt eller ikke. Samtidig er politisk ukorrekte meninger ulovlig kriminalisert i kontrast til Grunnloven.

Og folket vårt dør i et Holocaust av masseabort (15.000 i året i Norge) og masseinnvandring. Vil du være med og gi folket vårt et nytt liv og fremtid er du velkommen til oss i Vigrid. Risikofritt er det ikke. Tvert imot. Men husk at:

Odin er stor og elsker sitt utvalgte Nordiske folk!