Når man sitter i en avkrok av verden slik vi gjør her i Norge og i tillegg har bodd over vinteren i en enkel campinghytte langt inne i Hedmarks store skoger
er det tid og rom for tilbakeblikk uten at verdens store og små begivenheter forstyrrer en. Et av spørsmålene som stadig vendte tilbake var dette: Hvis vi
skal ta frem en eneste begivenhet, et eneste bilde, som best illustrerer folkemordet på den hvite rase over hele verden er det ovenstående bilde som stadig
vender tilbake.
Det er like klart at forut for dette bildet ligger det en lang og tung utvikling som er katastrofal og inneholder mange bilder som også kunne vært brukt.
Likevel er det bildet av de hvite skolepikene i Little Rock i den amerikanske delstaten Arkansas i 1957 som tar 1.-plassen. Ikke folkemordet på Tyskland i
den andre verdenskrig skjønt betydningen var enorm.
Ikke Holocaustet på de tyske byene med Dresden i februar 1945 som høydepunkt på jødesidens ondskap og barbarisme.
Ikke nedslaktingen av hvite russere og ukrainere eller baltere under den jødestyrte kommunismens grusomme folkemord.
Ikke nedslaktingen av hvite i Afrika på 1960-tallet.
Ikke de amerikanske soldatene som kjemper forgjeves Vietnam, forrådt av de politiske lederne som var i jødesidens lommer. 88% av tapene var hvite soldater.
Nei, bildet over vender stadig tilbake og fortrenger de andre, så tragiske og skjebnetunge de enn er. Hva kan det skyldes? Er bildet av tre hvite
skolepiker som drives på skolen av føderale soldaters bajonetter for å bli madrasser for negrene av større betydning? Ja, tydeligvis. Dette skjer i verdens
noensinne sterkeste hvite stormakt med en europeiskættet befolkningsandel på over 80% rasebevisste hvite. USA kunne i 1957 ha banket livskitten ut av hele
resten av verden til sammen, så sterkt var det. Men selv om de hvite var mange og sterke var det en internasjonal kriminell bande som hadde tatt kontroll
over de punktene som betød noe.
Jødene eide finansene gjennom bankene sine og deres kontroll med Federal Reserve.
Jødene eide all media av betydning og bestemte dermed hva folk skulle mene om stort og smått. Det grepet er bare blitt styrket med årene noe ovenstående
bilde illustrerer.
I tillegg hadde jødene fått manøvrert en av sine egne antihvite hatere inn i presidentembetet. Den udugelige general Eisenhower hadde jødisk blod i årene og
det var den egenskapen som ga han overkommando over alle vestallierte styrker under den andre verdenskrig. Den kvalifikasjonen gjorde han også til president
senere. Da konflikten mellom svart og hvit ble provosert frem av jødene i siste halvdel av 1950-tallet kontrollerte dermed jødene alle sider av samfunnet.
De lokale hvite motsatte seg tvungen integrasjon med negrene og jødeætlingen gjorde noe uhørt i et hvilket som helst lands historie. Eisenhower signerte
angrepsordre til Amerikas fremste eliteangrepsdivisjon; "The screaming eagles - 101st airborne division".
Med skarpladde angrepsgeværer og påsatt bajonett feide de føderale troppene Arkansas' egen hær, nasjonalgarden til side og drev de hvite skoleelevene foran
seg med de skarpslipte bajonettene i ryggen. Elite angrepssoldatene var hvite og lystret ordre. På det tidspunktet sto den hvite rases skjebne på vippen.
Soldatene hadde to valg: 1. Følge blodets kall og snu bajonettene mot jødeætlingen i det hvite hus og hans medsammensvorne jødiske rasebrødre eller 2. følge
papirordren og vende bajonettene mot sitt eget blod og drive rasens fremtid inn i armene på de svarte rasefremmede. Der stoppet tiden opp og en hel verden
holdt pusten. Hadde 101. airborne marsjert mot Washington hadde fremtiden sett anderledes ut. Et statskupp ville ha lyktes for det militæret var fremdeles
en hvit styrke. Jødene var livredde, noe senere jødepropagandafilmer har vist oss til overmål. Hvor ville bajonettene peke?
Bajonettene pekte til slutt mot de hvite pikenes rygger og jødene kunne puste lettet ut. Den hvite rase var fra da av dødsdømt og ingen vesentlig hindring
var lenger i veien for jødenes marsj mot total globalt herredømme. Så er spørsmålet: Er det mulig med en omkamp? Kan det frie fallet vi fra da av befant oss
i stoppes? Vi vet det ikke og bare fremtiden kan gi oss svaret på det. En ting er i alle fall sikkert og det er at ser du noe sted en forkjemper for den
hvite rase eller våre identitære dyder som ytringsfrihet, rettssikkerhet og demokrati si et positisvt ord om den internasjonale kriminelle jødesiden så ser
du etter vår oppfatning en forræder og en femtekolonnist.