|
|
Historisk utvikling av Konsensus-diktaturet
Vigrid-artikkel om utviklingen av Konsensus-diktaturet Hovedpunktene i utviklingen av konsensus-diktaturet: 22.april 1938: Under ledelse av stortingspresident Hambro fra Høyre og statsminister Nygaardsvold fra AP vedtok Stortinget å droppe valget som skulle vært avholdt i løpet av 1939 på grunn av frykt for at den nasjonale siden ville ha voldsom fremgang med bakgrunn i Tysklands enorme økonomiske og sosiale utvikling og suksess. Konsekvens: Da 1. januar 1940 opprant var Stortinget og regjering ugyldige og kun en samling private kuppmakere. Derav igjen er alt de vedtok ugyldig og Kongehuset mistet sin rett etter 6 måneder i eksil i desember 1940. Da England okkuperte Norge i mai 1945 var Kongens og Nygaardsvolds situasjon så usikker at de først kom hjem etter at Høyre, AP og Hjemmefrontledelsen var enige om å late som intet og fortsette som før uten komplikasjoner. Deretter knuste Konsensusfronten all nasjonal opposisjon gjennom en Lynsjeprosess som kalles "Rettssoppgjøret". De økonomiske marxistene ble utmanøvrert i løpet av 1950-tallet. Drap var også med i blidet. Den gang som nå. I 1968 forrykket kulturmarxistene for alvor maktbalansen innen konsensus-blokken til egen fordel på bekostning av kristenzionistene uten at det har noen innvirkning på min Vigrid-satsing og erfaring siden det var den kristne delen som ble rammet og ikke den zionistiske. Viktig hendelse: Under Arne Myrdal får den etniske nasjonale delen av befolkningen fremgang og må knuses. Han fengsles og knekkes, men enda viktigere er at Odd Einar Dørum arrangerer "Vend dem Ryggen" på Youngstorvet. Denne hendelsen har utviklet seg videre og blitt et norsk varemerke med en foreløpig topp under Rosetogene. |
|
|
