|
|
Den virkelige anklage mot jødene
Måneds-skriftet "The Century Magazine" i New York offentliggjorde januar og februar 1928 to artikler av jøden Marcus Eli Ravage, henholdsvis "A real case
aganist the jews" og "Comissary to the gentiles". Artiklene har vakt oppsikt over hele verden og er oversatt til en rekke språk. Dette er den første
oversettelse til norsk. Forfatteren er født 25/6 1884 i Berlad i Romania. Faren var Juda Loeb Revici og moren Bella Rosenthal. Den unge jøden utvandret i
1900 til De Forente Stater (Jew$A) og kalte seg her Ravage. Og det var et svært så passende og velvalgt navn som betyr ”Ødeleggeren”. Han studerte
1909-1913 ved universitetene Missouri, Illinois og New (Jew)York, hvor han ved Columbia universitet ble utnevnt til doktor. Han virket som forfatter og har
skrevet adskillig. En tid bodde han i Paris.
Jeg skal såvisst ikke klandre noen for å mislike noen som helst. Men det som forarger meg i denne jødefiendtlige geskjeft er at dere er så sørgelig lite
oppriktige. Dere går omkring akkurat som katten om den varme grøten og dere gjør fantastiske og gjennomsiktige unnskyldninger samtidig som dere synes å
lide i den grad av selvbevissthet, at forholdet ville vært irriterende hadde det ikke vært så grotesk.
Som om dere ikke har vært de rene stakkarer i mere enn femten hundre år. Og når man ser på dere nå og hører deres barnslige påskudd, så får man uvilkårlig
inntrykk av at dere ikke har visst hva det har dreid seg om. Dere har imot oss, men kan ikke si klart hvorfor. Dere tenker ut et nytt påfunn - en "grunn"
som dere kaller det - hver dag.
For ikke så lenge siden hørte jeg at vi var pengejegere og handelsmaterialister. Nå hviskes det klagende at ingen kunst og ingen profesjon er trygg for
jødisk invasjon.
Vi er, etter hva dere sier, på en gang solidariske og eksklusive og vi vil ikke la oss assimilere fordi vi ikke gifter oss inn hos dere og dessuten klatrer
vi over dere og skyver dere til side og er i det hele en fare for deres raserenhet.
Vår levestandard er så lav at den har framkalt deres fattigherberger og utbytteindustrier og så høy at vi trenger dere ut av de fineste bydeler.
Vi unndrar oss vår plikt mot fedrelandet i krigstider fordi vi er pasifister av natur og tradisjon og vi er anstiftere av verdenskrigen som vi tjener våre
rikdommer på mens dere andre slåss.
Vi er på en gang grunnleggere og de ledende tilhengere av kapitalismen og hovedmennene i opprør mot kapitalismen.
Men jeg sier dere at dere bedrar dere selv.
Dere mangler enten den nødvendige kunnskap eller det nødvendige mot til å se fakta like i øynene og erkjenne dere fram til sannheten. Dere er forarget på
jøden ikke fordi, som noen av dere kanskje tror, at han korsfestet Jesus, men fordi han gav ham fødsel. Deres virkelige strid med oss er ikke der fordi vi
forkastet kristendommen, men fordi vi påførte dere den.
Deres løse selvmotsigende anklager mot oss er ikke engang et lite plaster på vår historisk bevisste forbrytelse. Dere beskylder oss for å ha anstiftet
revolusjon i Moskva. Sett at det er riktig; hva da? Sammenlignet med hva Paulus, jøden Saul, fra Tarsus, brakte i stand i Rom er den russiske oppstand
bare et gateoppløp.
Dere skriker opp om den utilbørlige jødiske innflytelse på deres teater og kinoer. Godt, la oss si at dere har rett, men hva er det imot vår overveldende
innflytelse i deres kirker, skoler, lover - ja endog på de tanker dere daglig tenker?
Hvis dere virkelig mener det alvorlig med snakket om de jødiske komplotter, skal jeg ikke da få lov til å henlede deres oppmerksomhet på ett som det kunne
være verdt å snakke om? Hva kan det nytte å bruke ord på at jødiske finansfolk, presse- og filmmagnater angivelig kontrollerer deres offentlige mening når
dere med like så megen rett kunne beskylde oss for vår fullt bevisste kontroll av deres hele sivilisasjon gjennom de jødiske evangelier?
Dere har ikke engang tatt til med å erkjenne den virkelige størrelse av vår skyld. Vi har trengt oss på dere. Vi er ødeleggere og omstyrtere. Vi har tatt
deres naturlige verden i besittelse, deres idealer, deres skjebne og snudd opp og ned på det hele. Vi har stått bakom ikke bare den siste store krig, men
omtrent alle deres kriger og stått bakom ikke bare den russiske, men hver eneste av de store revolusjoner i deres historie. Vi har brakt uenighet,
forvirring og ødeleggelse inn i deres private og offentlige liv. Og vi gjør det fremdeles. Og det er ingen som kan si hvor lenge vi ennå skal holde på med
det.
Krig og slaveri var faste institusjoner i deres system. Som dere tumlet dere fritt i liene og dalene tok dere til å spekulere over livets undere og
hemmeligheter og la grunnlaget for naturvitenskap og filosofi. Deres kultur ble en nobel, livsvarm og sanselig kultur uforfalsket av en sosial
samvittighets spissfindigheter eller av sentimentale teorier om menneskenes likhet. Hvem kan vite hva dere var gått fram imot av storhet og herlighet hvis
vi hadde latt dere være. Men vi lot dere ikke være.
Vi tok hånd om dere og rev ned det vakre og fine byggverk dere hadde skapt. Vi forandret gangen i hele deres historie. Vi erobret dere som dere ennå aldri
har undertrykket noe rike i Afrika eller Asia. Og det gjorde vi uten arméer og kuler, uten blod og slagtummel, uten anvendelse av noen slags vold. Vi
gjorde det ene og alene ved vår ånds uimotståelige makt, ved våre ideer, ved vår propaganda.
Vi gjorde dere til villige og ubevisste misjonærer for oss overfor hele verden; fra de barbariske raser omkring på jorden til de utallige ufødte
generasjoner. Uten at dere klart skjønte hva vi gjorde overfor dere ble dere agenter for vår rases tradisjoner og bar vårt evangelium fram til uoppdagede
Vår nasjonalhistorie er blitt en uunngåelig del av det som deres prester, sjelesørgere og lærere må studere. Våre konger, statsmenn, profeter og krigere er
blitt deres helter.
Vårt gamle lille rike er blitt deres Hellige Land. Vår nasjonale litteratur er deres hellige bibel. Hva vårt folk har tenkt og lært er blitt uadskillelig
innvevd i deres tale og tradisjon slik at ingen av dere kan sies å ha oppdragelse som ikke er fullt fortrolig med vår rases arvegods.
Jødiske håndverkere og fiskere er deres lærere og helgener, hvis bilder dere har foreviget i utallige statuer og til hvis minne dere har oppført talløse
katedraler. En jødisk jomfru er blitt deres ideal for morskap og kvinnelighet. En jødisk opprørsprofet er sentralskikkelsen i deres gudsdyrkelse. Vi har
revet ned deres guder, slengt av veien deres rasearv og gitt dere vår gud og våre tradisjoner istedet.
Ingen erobring i historien kan endog tilnærmelsesvis sammenlignes med denne vår seier over dere da vi feiet vekk alt som var deres.
Pengevekslere hadde satt seg i besittelse av templet. Degenererte, egoistiske prester utsuget folket og ble fete. Da stod der opp en ung idealist og
patriot og vandret omkring i landet og preket nytt liv i troen. Han hadde ingen tanke om å stifte en ny kirke. Likesom profetene før hadde han kun til mål
å rense og gjenoppvekke den gamle tro. Han gikk løs på prestene og drev pengevekslerne ut av templet. Det bragte ham i konflikt med myndighetene og
samfunnets støtter.
Og romerne som hadde makten i landet og som fryktet den revolusjonære agitasjon fra politiske motstandere av dem, lot ham arrestere, forhøres og dømmes til
døden på korset - en alminnelig henrettelsesmåte dengang.
De som trodde på Jesus av Nazareth, vesentlig slaver og fattige arbeidere, vendte seg i sin skuffelse og forlatthet vekk fra verden og sluttet sig sammen
til et brorskap av motstandsløse pasifister som levet i kommunistisk formuesfellesskap og utbredte erindringen om deres korsfestede fører. De var bare en
ny sekt i Judea uten noen som helst makt eller innflytelse.
Først etter at Jerusalem var ødelagt av romerne tok den nye lære til å vinne anseelse. Da unnfanget en patriotisk jøde Paulus eller Saulus planen om å
ydmyke den romerske makt ved å ødelegge soldatenes moral ved hjelp av den lære om kjærlighet og pasifisme som ble preket av den lille sekt av jødiske
Dette var begynnelsen til vårt herredømme i verden. Men det var bare en begynnelse. Og ifra den tid har hele deres historie ikke vært stort annet enn en
stadig kamp mellom deres gamle hedenske ånd og vår jødiske.
Halvparten av deres kriger, store og små, er religionskriger på grunn av fortolkninger av det ene eller det andre sted i vår lære. Og ikke før var dere
kommet fri fra deres primitive og enfoldige religion og forsøkte dere på den avgudsdyrkende lære fra Rom før Luther bevæpnet med vårt evangelium stod opp
for å underkue dere og atter innsette vår arv på tronen.
Ta for dere de 3 hovedrevolusjoner i nyere tid, den franske, den amerikanske og den russiske. Hva er de annet enn en triumf for jødisk oppfatning av
sosial, politisk og økonomisk rettferdighet?
Og slutten er ennå langt borte. Vi behersker dere ennå. Nettopp nå sønderrives deres kirker av en indre krig mellom fundamentalister og modernister, det
vil si mellom dem som klynger seg til våre læresetninger og tradisjoner ord for ord og dem som møysommelig streber etterhvert å fortrenge oss.
I Dayton, Tennessee forbyr et samfunn av bibeltrofaste at det blir gitt undervisning om vitenskapens resultater fordi de står i strid med våre gamle
Atter og atter bryter den puritanske arv fra Judea ut i form av lover om teatersensur, helligholdelse av søndagen og alkoholforbud. Og mens alt dette
skjer, snakker dere om den jødiske innflytelse på kinoene.
Er det noe rart i at dere ikke kan fordra oss? Vi har gitt dere en klamp om foten. Vi har skaffet dere en fremmedartet bok og en fremmedartet tro som dere
hverken kan svelge eller fordøye; som står i evig strid med deres medfødte tankegang og som derfor stadig volder dere uro. Men til å forkaste denne tro
eller til å bli en del av den - har dere ikke åndelig kraft.
Naturligvis har dere ikke kunnet tilegne dere vår kristne lære. Dere er fremdeles hedninger i deres hjerter. Dere elsker krig, utskårne bilder og krangel.
Og fremdeles føler dere stolthet ved det nakne menneskelige legemes prakt. Tross alt demokrati og alle sosiale omveltninger er samfunnsordningen hos dere
ennå jammerlig ufullkommen. Vi har splittet deres sjel, forvirret deres impulser og umuliggjort deres ønsker. Midt i slaget må dere knele ned for ham som
bød dere å vende det andre kinn til og som sa "gjengjeld ikke ondt med ondt" og "salige er de fredsommelige".
Og mens flere holder på å falle for en fristelse så kommer den jødiske opptuktelse og legger en advarende hånd på deres skuldre og slår vekk det fulle beger
fra deres lepper. Dere kristne har aldri vært kristne. Forsåvidt har dere slått feil for oss. Men for alltid har vi tatt fra dere smaken for hedenskapet.
Så hvorfor skulle dere ikke hate oss? Hvis vi hadde vært dere ville vi sannsynligvis mislikt dere ennå mere hjertelig enn dere oss. Men vi ville ikke
gjort noen omstendigheter med å si dere hvorfor. Vi skulle ikke tydd til utflukter og loslitte foregivender. Med millioner strengt hederlige jødiske
forretningsfolk rundt omkring ville vi hverken såret deres intelligens eller vår egen ærlighet med påstanden: Kommunismen er en jødisk verdensanskuelse.
Og med millioner fattige tungt slitende jødiske kremmere og arbeidere omkring oss skulle vi ikke gjort oss latterlige ved å betegne den internasjonale
kapitalisme som et jødisk monopol.
Nei vi skulle gått like på målet: Vi skulle se litt nærmere på dette forvirrede, kraftløse mismask som kalles sivilisasjon, dette halvt kristne halvt
hedenske sammensurium, og - om vi hadde vært dere - så skulle vi sagt uten å blunke: "For dette svineriet som vi har fått fra dere, deres profeter og bibel
betakker vi oss."
Marcus Eli Ravage, jøde.
Vår kommentar:
Vel, stort bedre kan det ikke sies. Vi i Vigrid er klar over at skal vi kunne bygge et Nordisk samfunn for Nordisk mennesker baser på Nordisk religion og
Nordiske livs- og moraloppfatninger så må jødedommen og alt dens vesen og avarter utryddes. Inklusive jødekristendommen. Enkelt og greit.
|
|
|
Naturligvis er dere forarget på oss jøder, dere behøver ikke å nekte det. La oss derfor ikke kaste bort tiden på protester og alibier. Dere vet og jeg vet
hvordan det er og vi forstår hverandre. Sikkert er noen av deres beste venner jøder osv., det har jeg hørt noen ganger før. Og jeg vet også at dere ikke
mener meg personlig, det vil si noen enkelt individuell jøde, når dere gjør utfall mot oss som folk. For jeg er jo så helt forskjellig, ikke sant - nesten
like så god som en av deres egne. Dette forbehold driver meg dog ikke til takk, men det gjør ikke noe. Det er den aggressive, albuende, materialistiske
sorten av oss dere misliker. Slike som kort sagt minner dere mest om deres egne pågående og oppdriftige brødre. Vi forstår hverandre fullstendig og jeg
har intet jeg skulle ha sagt mot det.
Dere har stablet sammen unnskyldninger i alle disse hundreder av år og hvert nytt påfunn er mere latterlig enn det gamle likesom det nye også motsier og
umuliggjør det gamle.
Sannelig, historien har ingen som oss i allsidighet og omskiftelighet. Men stopp, jeg glemte jo nesten grunnen til alle grunner. Vi er det stivnakkede folk
som aldri ville anta kristendommen og vi er det forbryterske folk som korsfestet dens grunnlegger.
En klosset russer lager noen papirer og offentliggjør dem i en bok som han har kalt "Zions vises protokoller" og som viser at vi laget et komplott for å få
i stand verdenskrigen. Dere tror på denne boken. All right. La oss for diskusjonens skyld gå med på at den er autentisk og uforfalsket. Men hva har det
å si overfor den uimotsigelige historiske sammensvergelse som vi har fullført og som vi aldri har nektet for, fordi dere aldri har hatt mot til å beskylde
oss for den, skjønt den i alle sine faser foreligger klart nedskrevet?
Se dere litt tilbake på hva som har hendt. For 1900 år siden var dere en ufordervet, sorgløs hedensk rase. Dere dyrket utallige guder og gudinner, foruten
ånder som bodde i luften, det rennende vann og i skogen. Uten å bli flaue var dere stolte av deres nakne legemers prakt. Dere skar ut bilder av deres
guder og av deres forføreriske menneskelige skikkelse. Dere gledet dere ved kampen i det fri, på arenaen og på slagmarken.
deler av jorden. Våre stammeskikker er blitt kjernen i deres moral. Våre stammelover har levert materialet til fundamentene for alle deres storslagne
forfatninger og rettssystemer. Våre legender og folkesagn er den hellige lærdom dere gir deres småbarn. Våre diktere har fylt opp deres sang- og
bønnebøker.
Hvordan fikk vi det til? Nærmest ved et tilfelle. For snart to tusen år siden i Palestina langt vekk var vår religion kommet i forfall og sunket ned i
materialisme.
kristne. Han som hittil hadde vært en av deres ivrigste forfølgere ble plutselig deres apostel. Og så godt satte han saken i verk at i løpet av 400 år var
det store riket som hadde underkuet Palestina og halve verden blitt forvandlet til en ruinhop. Og den lov som sprang ut fra Zion ble Roms offentlige
religion.
fortellinger om livets opprinnelse. Og mr. Bryan, føreren for det antijødiske Ku Klux Klan i det demokratiske nasjonale konvent, fører sin livskamp i vår
egentligste interesse uten engang å merke motstriden deri.
Mens dere jager etter penger og gods plages dere plutselig av tanken på søndagsskoletimene hvor dere lærte at man ikke skal tenke på den dag imorgen. Og
når dere i lønningskonflikter vil slå ned en streik uten å blunke så må dere minnes at "salige er de fattige" og at "alle mennesker er brødre i Herren."