.:Hovedsiden:.

Palestina som joker i stormaktenes spill
Balfour-erklæringen

Storkrigen 1914-18 raser i Europa. Bror slakter bror. I vest er frontene låst og begge de kjempende parter med England og Frankrike på den ene siden og Tyskland, Østerrike/Ungarn på den andre siden sender kremen av ungdommen til skyttergravene for å dø som kanonføde. De som finansierer begge parter og eier våpenindustrien ler seg skakke over en så total unyttig massakrering av en hel generasjon Nordeuropeere.

I øst står Russland mot Tyskland, Østerrike/Ungarn og Tyrkia. Like vanvittig var slaktingen på den fronten. Og etter hvert låser frontene seg og krigen går i stå. Det som vanligvis skjer i et slikt tilfelle i Europa er at man innkaller til en fredskonferanse hvor man setter seg ned rundt et bord og jabber litt i bakrommene til man blir enige om en fredstraktat.

Alle er litt fornøyde og de fleste er litt misfornøyde, men stort sett så går det greit. Med unntak av 30-årskrigen i Tyskland mellom 1618 og 1648, som ble utkjempet mellom fremmede makter på tysk jord av de fordømte kristne kirkene som ikke kunne leve i fred med hverandre, har europeiske kriger blitt avsluttet på denne måten.

Men slik skulle det ikke gå denne gangen. I stedet for forhandlingsfred i perioden 1915 - 1917 gikk folkemordet videre i flere år til. Millioner døde igjen for ingenting. I 1918 tiet våpnene, men ikke krigen. Den fortsatte som boikottkrig og handelsblokade mot Tyskland som den tapende part. Først gjennom matvareboikotten som myrdet direkte 800.000 tyske småbarn av matmangel mens millioner døde av feilernæring og sykdom. Deretter kom følgende av det forferdelige Versailles-diktatet.

Hva hadde skjedd? En ikke-europeisk stormakt var kommet på banen: Den Zionistiske gren av den internasjonale jødiske maktgruppe. I 1913 overtok jødiske interesser kontroll med trykkingen av amerikanske penger og dominerte i kretsen rundt president Wilson slik at den amerikanske regjering ble kalt "Brandeis' regime".

Brandeis var en av de fremste zionistiske jødene og motsatte seg i 1937 sterkt britenes deling av Palestina. Han forlangte oprettelsen av Eretz Israel med en gang. Eretz Israel betyr Stor-Israel og behandles snart i en egen artikkel.

Ved en fredsslutning i 1917 ville alle krigførende parter måttet dekke sine egne krigsutgifter og tilbakebetale sine egne krigslån. England var verst ute og ville gått konkurs og mistet imperiet sitt. De stort sett jødiske amerikanske bankierene som hadde finansiert Englands krig ville måttet avskrive store pengesummer og det gjør jo folk ugjerne, hvem de enn er.

Altså: Hva kunne England friste de høye jødiske finansfyrster med? Etter Zionismens fremmarsj fra slutten av 1800-tallet av var den zionistiske fløyen innen verdensjødedommen blitt mektig. Særlig i USA gjennom masseinnvandring av Khazar-jøder fra Russland.. England hadde tidligere tilbudt zionistene Uganda som et landområde de kunne flytte til og bygge sitt nye Israel.

Det var selvfølgelig uakseptabelt, men se; hadde ikke England slått kloen i Palestina? Det forjettede land? Joda, det hadde de, men det var med arabernes hjelp og det var skrevet en hemmelig avtale som ga Palestina til palestinerne som takk for hjelpen i kampen mot tyrkerne. Ref. "Lawrence of Arabia".

Men når det står om penger, store penger, har stormakter aldri vært snaue. England inngår en avtale med Verdensjødedommens zionistiske fløy og gir dem også like godt Palestina i bytte mot at de trekker USA inn i krigen på Englands side. Denne avtalen kalles "The Balfour Declaration" (Balfour-erklæringen) etter den engelske utenriksministeren Arthur James Balfour. (Erklæringen gjengitt etter artikkelen med norsk oversettelse).

Og slik ble det. Balfour sendte erklæringen til zionistene representert ved bankieren Lord Rotschild. Men det ble noen streker i regningen for etter krigen gikk England tilbake på sitt ord. (Regjeringer gjør gjerne det når det passer dem).

Og resten av historien kjenner dere. Vi tar det i store trekk og utdyper det heller etter hvert. Først kom Versailles-diktatet som garanterte fremveksten av revansjisme i Tyskland og en ny krig i Europa. Alle visste det og mange bra statsmenn prøvde å hindre det, men de som ville tjene mest på en ny krig vant drakampen. Den kom selvfølgelig som programmert og nærmere bestemt i mars 1933 med den jødiske krigserklæring mot Tyskland. Fra da av var løpet kjørt.

Og en ny krig måtte til for at zionistene skulle få sitt Palestina. Det har seg nemlig slik at store omveltninger kun finner sted i slutten av og i et par år rett etter en krig. Altså, det du ikke fikk tak på i denne krigen må det en ny krig til for å gi deg.

I slutten av januar 1933 ble Hitler valgt til tysk kansler etter lovlige demokratisk-parlamentariske valg. To måneder senere erklærte den internasjonale jødedommens ledende organisasjoner Tyskland total boikott- og finanskrig. Den ble etter hvert utvidet til hellig jødisk krig mot Tyskland. Jøder drepte tyske ambassadører i Sveits og Frankrike for å provosere og det foregikk et renkespill bak kulissene for å få til en samlet krigsfront mot Tyskland.

Til slutt lyktes det og det som startet som en grensekrig ble utvidet til en europeisk krig som følge av England's og Frankrike' krigserklæringer mot Tyskland etter et par dagers grensekamp. Deretter fikk vi storkrigen som Tyskland tapte. Og seierherrene tok det landet de ville ha og fordrev de folkene de ville fordrive. Både i Tyskland og Palestina.

Og zionistene fikk sitt Israel i Palestina. (Ikke et Eretz'z Israel, men det kommer vel etter den neste storkrigen.) Som en kopi av oppskriften på folkemord i det gamle testamentet (Torah) herjet de allierte tyske bosettinger som Nemmersdorf og Metgethen og utallige andre. Og tyskerne tok budskapet og flyktet i millioner. Og den 9. April 1947 fikk palestinerne en klar melding i byen Deir Yassin. Og palestinerne flyktet i millioner. Etter det sier jeg klart fra: Aldri mer 9. April!

Og palestinerne tok hintet og brøt opp fra sine tusenårige hjemsteder og trakk seg unna den jødiske mordmaskinen med Menachem Begin som en av sine ledere. Begin fikk senere Nobels Fredspris.

Og krigen fortsetter i Palestina. Og vil fortsette til Palestina igjen gis tilbake til sine rettmessige eiere; palestinerne. Hvis jødene vil og er i stand til å oppføre seg som folk får de sikkert lov til å bo der de også.

Odin er stor!

Balfour-erklæringen:

Foreign Office
November 2nd, 1917

Dear Lord Rothschild:

I have much pleasure in conveying to you. on behalf of His Majesty's
Government, the following declaration of sympathy with Jewish Zionist aspirations which has been submitted to, and approved by, the Cabinet:

His Majesty's Government view with favor the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people, and will use their best endeavors to facilitate the achievement of this object, it being clearly understood that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine, or the rights and political status enjoyed by Jews in any other country.

I should be grateful if you would bring this declaration to the knowledge of the Zionist Federation.

Yours,
Arthur James Balfour

Norsk oversettelse (av Tvedt):

Utenriksdepartementet
2. november 1917

Kjære Lord Rotschild:

Det er med stor glede jeg på vegne av Hans Majestets regjering oversender deg denne erklæringen som er full av sympati for de Jødiske Zionistiske bestrebelser. Den er behandlet og godkjent av regjeringen

Hans Majestets regjering ser med velvilje på etableringen av et nasjonalt hjem for det Jødiske folk i Palestina og vil gjøre sitt ytterste for å lette fullføringen av dette målet. Det må likevel gjøres klart at ingenting må gjøres for å redusere de sivile og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-Jødiske samfunnene i Palestina eller rettigheter og politisk status for Jøder i noe annet land.

Jeg ville være glad hvis du ville gjøre denne erklæringen kjent for den Zionistiske Sammenslutningen.

Din,
Arthur James Balfour

Så enkelt kan det altså gjøres når man driver storpolitikk og er avhengig av hjelp fra verdens ledende stormakt: Den Jødisk-Zionistiske Maktgruppe.

Og etter den totale jødiske seier i mai 1945 var det klart for jødisk-zionistisk okkupasjon av Palestina med den obligatoriske og gammeltestamentlige fordrivelse av de innfødte Palestinerne.

Og tror du jødene gir seg før de får etablert Eret'z Israel så er du mer godtroende enn jeg er.

Jeg avslutter med denne lille palestinske hjerteknuseren. Vi får håpe at han får leve lenge nok til å oppleve fred i et befridd Palestina. Vi ber med han om at palestinerne kan få tilbake landet som jødene stjal fra dem og at jøder og palestinere siden kan leve fredelig sammen side om side i full likhet og fordragelighet. Hvis det da er det de ønsker.

Seier for Sannhet og Rettferdighet!