|
Jakten på Odin - På sporet av vår fortid
I fjor høst ble jeg oppringt av noen journalister og andre nysgjerrige som lurte på hva jeg mente om Thor Heyerdahl's nye bok om Odin. Beklager så mye, var mitt svar den gang, jeg har ikke fått lest boken ennå. Nå var jeg så heldig å ha fødselsdag forleden og da fikk jeg endelig boken og har nå pløyd raskt igjennom den for første gang.
Førsteinntrykket? Glimrende og selv om ikke alt skulle være like historisk korrekt så er utgangspunktet til Heyerdahl slik det etter min oppfatning skal være. Han forutsetter nemlig at folk er jordnære og at når de beskriver geografiske steder og historiske hendelser så er de akkurat det og ikke noe oppdiktet mytologisk spinn.
Den som i moderne tid tok det utgangspunktet og dermed la grunnen til moderne tiders voldsomme oppblomstring i kunnskap om eldre tider var tyskeren Heinrich Schliemann rundt 1870. Han hadde helt fra barndommen vært fortryllet av Homers Iliaden som beskriver krigen om Troja for over 3.200 år siden. Etter å ha tjent seg søkkrik brukte han resten av sitt liv til å finne gamle greske byer og slagmarker med de gamle heltediktene som veiviser.
Det viste seg at diktene ikke var oppspinn, men dikteriske gjengivelser av virkelige hendelser med beskrivelse av hvor det hadde skjedd. Enkelt, ikke sant? Alle må jo skjønne såpass? Men slik hadde det ikke før Schliemann trosset fagfolkene og gjorde sine funn. Etter han har mange gjort det samme. Det finnes vel knapt den gamle diktsamling som ikke har vært tolket bokstavelig brukt som veiviser for arkeologiske utgravinger og historiske slutninger.
Og Eddaene og de norske kongesagaer er ikke noe unntak fra det. I begynnelsen av forrige århundre gjorde L. A. Waddell det samme og kom til fantastiske slutninger som han skrev flere bøker om. Den mest tilgjengelige og lettleste heter "The British Edda" hvor han bruker "våre" Eddavers som utgangspunkt for historisk tolkning og finner støtte i utgravinger han og andre gjør i dagens Tyrkia, Irak og Syria. Hans dateringer av hendelser som er beskrevet i Eddaene går rundt 5.400 år tilbake.
Vi har også andre som "de Mahieu" og Spanuth som kombinerer Homers vers og Eddaversene og kommer til tildels andre resultater. Det siste jeg ønsker å gjøre er å sette de forskjellige opp mot hverandre, men å fortsette å lese å studere og forhåpentligvis en dag selv kunne reise og se på stedene som blir beskrevet.
Jeg har et annet håp også og det er at dere som i dag er unge leser første del av Snorre's kongesagaer og Eddaversene og de bøkene jeg har nevnt over. Jo flere som engasjerer seg desto større er sannsynligheten for at vi kan klare å finne en klar historisk sammenheng i fortiden vil vårt folk. I alle fall en gren av den; nemlig de som vandret fra Nord-Europa og østover før de hendelsene som her er beskrevet fant sted.
For der er jeg enig med H. K. Horken i "Ex Nocte Lux". Til norsk blir tittelen på hans bok "Alt Lys kommer fra Norden". Og med det mener han at
all såkalt avansert sivilisasjon har sitt utspring hos den Nordiske Rase i Europa og er spredd av oss på våre vandringer og blomstret opp andre
steder under Nordisk-Arisk ledelse. Den gang som i dag.
|
