.:Vigrid:.

En dødsens alvorlig artikkel

Det går etter hvert opp for stadig flere mennesker i dette landet at vårt folk blir utsatt for en systematisk hetsing og undertrykkelse. Noen av de beste eksemplene vi har på det er fire tragiske dødsfall som har rammet fire forskjellige ungdommer de siste par årene.

Disse fire dødsfallene kan grupperes i to par på grunn av en del likhetspunkter dem i mellom. Det siste paret er Holmlia-drapet på den svarte unggutten Benjamin Hermansen og Larvik-drapet på den hvite unggutten Kenneth Alexander Otnes. De skjedde omtrent samtidig i januar i år.

Kenneth var dum nok til å gå på besøk hjem til en afrikansk gutt han kjente. Det skulle han ikke ha gjort for negeren slo ham i hjel med en øks så blodet sprutet i leiligheten. Etterpå syntes visst afrikaneren at det ble litt uryddig i stuen så han parterte den døde hvite ungutten i fire deler og puttet han i kjøleskapet. Der lå han i en ukes tid inntil drapet ble oppdaget.

Stort mer vet jeg ikke om denne drapssaken og får nok ikke vite mere heller. For Kenneth blir det ingen fakkeltog eller minneplate. Det blir heller ikke bevilget en million fra LO til et minnefond. Det blir heller ikke holdt minnestunder på skolene med oppfordring om å slutte med rasediskriminering mot hvite her i landet. Drapet skal med andre ord glemmes fortest mulig. Kun fordi han var hvit. Det er nemlig ikke politisk korrekt å minnes hvite som blir drept. Noen kunne jo få den ideen at hvite også hadde krav på et menneskeverd. Farlig, farlig.

Det andre paret av dødsfall med visse likheter er den importerte asiatungdommen som druknet i Sogndal og den norske ungdommen som ble jaget utfor et stup i Kristiansand i begynnelsen av januar 1999.

Asiaten skal ha blitt jaget av et par uvæpnete hvite ungdommer en stund før han ble funnet druknet. Sammenhengen mellom jaging og drukning er usikker. Likevel ble de norske ungdommene satt i langvarig fengsel og nå nylig blitt dømt for drap på asiaten. En svært tvilsom sak. Etter Holmliadrapet ble saken tatt opp igjen og anklagen utvidet til å gjelde skjerpet rasisme

Hvorvidt denne saken er korrekt behandlet eller ikke er egentlig uinteressant i denne sammenhengen. Det som er interessant er forskjellen i behandling av denne saken og dødsfallet Kristiansand hvor Vegard Midtveit ble jaget i døden.

Om asiaten kan du lese spaltemeter i rikspressen og se timer på riksTV. Det kan du ikke om Midtveit. Jeg kjenner de ungdommene som var sammen med Midtveit da han ble jaget i døden og kan derfor fortelle deg hva som skjedde den skjebnesvangre natten for to og et halvt år siden. Du kan selv sammenligne med Sogndalsaken og se hvilken forskjellsbehandling og -vurdering som blir gjort i de to sakene. Kanskje kommer du til samme konklusjon som jeg har gjort.

Vi forflytter oss til Kristiansand nyttårskvelden 1998/99: Det har i lengre tid vært rasekamper mellom hvite og ikke-hvite ungdomsmiljøer i byen. Denne januarkvelden har en gjeng med ikke-hvit ungdom væpnet med jernstenger og køller tatt turen ut til Justvik som ligger nordøst for sentrum for å banke Vegard og hans lokale hvite kamerater.

Utover kvelden blir det en del knuffing mellom miljøene og naboene varsler politiet om rasebråk. Etter en roligere periode blusser det hardt opp igjen og denne gangen blir det alvor. Innvandrergjengen er i klart flertall og bedre væpnet og går til angrep like over midnatt med jernstenger og køller. Hovedmålet er Vegard Midtveit som skal tas fordi han tidligere har forsvart seg effektivt mot innvandrerpøbelen.

De hvite ungdommene må trekke seg og kommer på flukt. Det er farlig; for dere skal vite at i kamp kommer alltid de største tapene når man er på flukt. Med den fargede bermen i hælene springer tre norske gutter utover en sti som ender i et fjellstup. En av dem får dreid til venstre inn mellom rekkehusene like før en jernstang skal treffe han i ryggen. Den unggutten som nå ligger bakerst snubler i mørket og får rullet seg inn under en hekk.

Hva som skjer etter det har vi ingen vitner til. Den siste kjente avstanden mellom de angripene innvandrerne og Vegard er 10-15 meter.

Det neste vi vet er at Vegard blir funnet død i fjellstupet han er jaget utfor. Vegard har vokst opp i området og er lommekjent der. Det kan regnes som svært usannsynlig at han bare løp utfor uten å dreie av på toppen. Da han ble funnet hadde han store hodeskader.

Hva som virkelig skjedde kan du gjette deg til like godt som jeg. Politiet avhørte de ungdommene som hadde vært involvert i kampene og forfølgelsen. Ingen ble varetektsfengslet. Som etterspill ble de hvite ungdommene presset til å være med på et forsoningsmøte med innvandrergjengen som selvfølgelig ble en stor fiasko.

Under begravelsen til Vegard møtte en glisende innvandrergjeng opp, men ble fjernet av de hvite kameratene til Vegard på en fredelig måte.

I ettertid forteller de hvite ungdommene at en av de asiatiske gjengmedlemmene som hadde jaget Vegard mot stupet ved flere anledninger har skrytt på byen av at han har drept en av dem og gleder seg til å drepe flere. Jeg har selv sett den svartsnuskete asiaten.

Ved en annen anledning hvor jeg gikk gjennom Marken's (Hovedgaten i Kristiansand) ble guttene jeg gikk sammen med stoppet av en gjeng negere og asiater og truet på livet. Ikke nok med det; innvandrerne truet også med å drepe et to år gammelt barn til en av guttene. Samtidig med trusselen løsnet han båndet på en diger rottweiler han hadde som sto klar til sprang.

Behøver jeg å si noe mer? Tenk selv. Undersøk selv. Trekk dine egne konklusjoner. Vi som er aktører i Vigrid har trukket våre og gir alt vi kan for at vi igjen skal kunne leve i et sivilisert nordisk samfunn. Hva gjør du?

(Avisbildene har jeg fått tilsendt uten kildeangivelse, men jeg tror de er fra Fædrelandsvennen. Hva slags Fædreland den avisen nå måtte være venn med.)