.:Vigrid Forsiden:.

Julius Evola - Identitær og Visjonær Tradisjonalist

Europa har aldri vært noe stillestående og isolert kontinent slik Midtens Rike(Kina) var det gjennom tusener av år. Utallige store og små angrep fra Asia, Afrika og etterhvert Amerika har brutt mot Europas ytterkanter som bølger i en vill storm. Noen ganger har grensene gitt etter og angriperne har erobret og holdt deler av kontinentet vårt.

Normalt har vi etter noen hundre år presset invadørene ut igjen, men rester av dem er blitt igjen og dannet grunnlag for femtekolonner av forrædere og brohoder for nye angrep. De ferskeste eksemplene på det ser vi idag på islams ekspansjon på Balkan og hvordan muslimske kolonier i alle europeiske land formerer seg og tiltrekker seg nye invaderende horder.

For å sikre seg mot en identitær gjenfødelse og rensking av Europa for ikke-europeere holder den eneste globale supermakten, USA, store militærbaser i sentral-Europa. Nye baser er etablert også i Øst-Europa og vi opplevde i fjor en militær test av Russland i Kaukasus. Russland, som eneste relativt frie store europeiske nasjon besto testen, men hvor lenge det varer er vanskelig å vite.

Denne situasjonen, som mange oppfatter som Europas undergang hvor befolkningen vil bli oppslukt i de mørke folkemassenes uendelighet, gjør at man leter etter løsninger som kan gjenopprette europeisk identitet og kontroll over eget kontinent. Noen etablerer nasjonale politiske partier mens andre engasjerer seg i metapolitiske aktiviteter eller angriper våre fiender og bygger egen identitet.

Opp fra massenes folkehav stiger det enkelte visjonære personligheter som Pierre Krebs, Guillaume Faye, Alain de Benoist og altså den italienske greven Julius Evola eller Giulio Cesare Andrea Evola som han ble døpt. Evola var en meget allsidig tenker og forfatter og skrev 25 bøker og utallige artikler i aviser og tidsskrifter. Han fordypet seg i sammenlignende historie, buddhisme, mystisisme og antikkens Europa.

Med den erfaringen kun de som opplevde de to verdenskrigene i sentral-Europa personlig på egen kropp tilegnet seg, ble han levende opptatt av hvorfor denne katastrofen hadde skjedd, hvilke systemkrefter som hadde vært i sving og hva som skulle til for å rette opp igjen skaden. Det kontinentale Europa var i 1914 et aristokratisk samfunn mens USA som motpol sto for det moderne liberale demokratiet som i sitt innerste vesen hatet det kontinentale aristokratiet og deres krigerske dyder og nasjonale stolthet.

Etter at den 1. verdenskrig var over var Europa i kaos. Det gamle var knust, men noe nytt og varig hadde ikke vokst frem. I reaksjon på det den moderne liberalismen USA sto for utviklet det seg elitistiske retninger som fascisme i Sør-Europa og nasjonalsosialisme i Tyskland. Russland var erobret av kommunister og aristokratiet var utryddet. Siden det liberale USA hatet aristokrati fremfor alt ble det kommunistiske Russland deres allierte i den andre verdenskrig for å knuse de siste restene av det gamle Europa basert på aristokrati, nasjonalisme og elitetenking.

Evola så klart at et liberalt Europa med et skinndemokrati som dekke for antieuropeiske krefter gikk mot en sikker undergang. Svaret fant han i antikkens verden hvor de tradisjonelle dyder hadde skapt en enestående sivilisasjon. Samtidig så han også klart at de nye liberale kreftene ville føre til oppløsning og at det nye Europa måtte skapes gjennom renselse og revolusjon. Dermed fikk vi konstruert begrepet "den revolusjonære konservatisme". Med andre ord måtte Europa reddes gjennom en revolusjon basert på de tradisjonelle identitære verdier fra antikkens gullalder.

Europas nyordning i verden måtte skje gjennom dannelsen av et europeisk Imperium ledet av en elite med direkte forbindelse til Gudene som stabiliserende forankring. Kun et nytt europeisk Imperium ville kunne hevde seg i konkurransen med de andre store maktblokkene. Han forutså også at det liberale skinndemokratiet ville gå i oppløsning av seg selv fordi de styrende klasser eller intelligensiaen ville belastes så hardt at de ikke ville reprodusere seg selv lenger. I stedet ville de lavere klasser formere seg og overta en makt de ikke hadde evner til å ha og oppløsning og undergang ville følge av seg selv. Til venstre er bildet av SS-borgen Wewelsburg hvor den nye europeiske SS-eliten skulle utdannes som kadre for det nye og selvstendige Europa.

Men Evolas problem, som han ikke fant noen løsning på, var hvem som skulle skape dette gudbenådete Imperiet i Europa. Det gamle aristokratiet var for en stor del utryddet eller fratatt makt og myndighet. De liberale makthaverne hjernevasket den kommende intelligensiaen inn i sitt eget mønster og enhver som sto fram med elitetanker fikk i praksis yrkesforbud.

Selv om Evola fremhevet de maskuline dyder og elitisme med kraftfull handling som sitt varemerke måtte han søke trøst i en noe nær motsats: "Den indre elitist som dyrket fram maskulinitet i sitt eget indre og utviklet eliteegenskaper i det skjulte". Denne skjulte eliten skulle så beskytte seg selv og stå klar når det liberale skinndemokratiet hadde gått sin uunngåelige oppløsning i møte. Opp av dette kaoset skulle det da stige fram en mengde elitister og overta samfunnsmakten som en moden frukt og innføre det evige Imperiet.

Noen annen løsning på Europas fremtid så ikke Evola i etterdønningene etter den andre verdenskrig med halve Europa i kommunismens vold mens den vestlige halvparten var okkupert og dominert av USA som liberalistisk alliert av kommunistregimet i øst. Til høyre er SS-Hauptsturmführer Michael Wittmann som representant for den militært kjempende elitist.

Problemet vi idag ser de praktiske følgene av er denne uløselige motsetningen i Evolas håp: En maskulin elite fylt av krigerske dyder kan aldri utvikles i det skjulte, men må herdes i kamp i det åpne rom. Intern dyrking av seg selv er en feminin egenskap og menn som utvikler feminine egenskaper kalles for feige. Og feige menn er det motsatte av maskulin elite.

Vi i Vigrid anerkjenner Evola som en stor tenker selv om vi ikke er enige i alle hans betraktninger og konklusjoner. Vigrid er tilhenger av et nettverksdemokrati hvor folket selv får avgjøre sin skjebne i motsetning til hva som skjer i Norge idag. Vigrid er således motstander av enhver form for fascistisk elitesamfunn fordi det alltid utarter til diktatur uansett hva man ellers kaller det.

Hva vi derimot er enige med Evola i er behovet for å dyrke fram en elite som kan gjenopprette vår europeiske identitet som sanne identitære og har med glede stilt oss i fremste linje i denne gigantiske kulturkampen. Hva vi derfor ser med sorg på er at det blant feige nasjonalister har utviklet seg en kvasiidentitær fløy som dekker feigheten sin bak begrepet "skjult elitebygging". Til venstre er Vigrid's Tore W. Tvedt under en seremoni som eksempel på maskulin elitist på den sivile slagmark.

Dette er som vi før har påpekt en klar selvimotsigelse. Vi rekker derfor en hjelpende hånd ut til disse stakkarslige gruppene og gir dem anledning til å utvikle seg som maskulin elite i åpen kamp i stedet for å gjemme seg bak fantasiløse nick og utvikle en schizofren og psykotisk personlighet på forskjellige debattforumer.

For dem som ikke takler det åpne presset gir vi muligheten til å hjelpe oss i Vigrid i det skjulte med penger, skrive artikler, lage videofilmer, nettradio og så videre. Det er mye som skal gjøres og uten hjelp blir lite av det gjort.