|
|
Den Identitære Bevegelsen
Frankrike er både idag og historisk sett en fleretnisk stat. Dermed er det ikke til å undres over at det gjennom historien har foregått veritable
nedslaktinger av mindre folkegrupper som ville frigjøre seg fra den sentrale statsmakt i Paris. Catharene er et eksempel. Hugenotter et annet. 100-års
innbyrdeskrig mellom tilhengere av det engelske kongehus og den franske sentralmakt, hvor Jean d'Arc spilte en sentral rolle i henhold til legenden, et
tredje. Vi kan også ta med den knallharde undertrykkelsen av det tyske folkeelementet i Elsass/Lothringen (Alsace/Lorraine).
Få land blir styrt så sentralisert som Frankrike og franskmennene selv kaller denne brutale sentraliserte maktutøvelsen for Jacobinisme. Dette er til minne
om de revolusjonære Jacobinerne som tok makten i den franske revolusjon i 1789-99 og slaktet alle konkurrenter om makten ned for fote.
Frankrike er uansett fremdeles en fleretnisk stat hvor det tales lokale språk som ikke kan forstås av andre enn den lokale befolkningen. I Bretagne snakkes
bretonsk som er et keltisk språk. I Baskerland i sørvest snakkes det baskisk. Mot den spanske grensen ved Middelhavet snakkes catalansk. Mot Italia ligurisk
og mot Belgia i nordøst snakkes det nederlandsk i den franske delen av Flanderen.
Bloc-Identitaire ledes av et representantskap som velger en president. For tiden er Fabrice Robert president og er ansvarlig for medievirksomheten til
Bloc'en. Bildet viser presidenten som er 36 år gammel, gift og far til tre barn. Han har høyere utdannelse innen medieutvikling og politisk vitenskap.
Fabrice Robert er dermed godt egnet til moderne påvirkningsarbeide.
Bloc-Identitaire består i tillegg av flere regionale enheter som Nissa Rebella, som er et politisk parti og en metapolitisk bevegelse i området rundt
storbyen Nice på den franske rivieraen. Nissa Rebella har deltatt i lokale valg og fikk rundt 5% av stemmene siste gang. De driver også et eget hus i Nice
under navnet «les Maisons de l'Identité». Huset brukes til samlinger, kulturelle aktiviteter og fester og er et viktig ledd i gjenerobringen av våre egne
kvartaler.
Vi bør også nevne at de i Bloc-Identitaire har en egen organisasjon som deler ut svinesuppe til de fattige og husløse slik at muhammedanere ikke kan spise
den. Hensikten, foruten å hjelpe landsmenn i nød, er selvsagt å få medias oppmerksomhet. Noe de har fått til gagns. Saken ble brakt inn for regjeringen og
suppen forbudt som diskriminerende. Folk sulter i Norge også så hvorfor ikke kopiere dette glimrende identitære initiativet?
Den identitære bevegelsen i Frankrike definerer tre forskjellige identitære lag: Det lokale/regionale hvor du vokser opp som de kaller det rotfestete eller
regionale nivå; deretter følger nasjonen Frankrike som kalles det historiske nivå og til sist Europa som kalles det sivilisatoriske nivå. Det synes naturlig
for oss å følge samme inndeling her i Norge.
Vi håper du som leser dette også kan nok fransk til å kunne forstå de linkete sidene til den franske identitære bevegelsen eller har en som kan oversette
for deg, men hovedpoengene som interessevekker håper vi å ha gjengitt godt nok til at du vil lære om emnet. Linkene finner du i kommentardelen under
artiklene. Vi håper dette har gitt mersmak og at du har lyst til å bli med i Vigrids utvikling som Norges ledende metapolitiske og identitære organisasjon.
|
|
|
«Etter ideologienes nederlag er tiden kommet til den identitære oppvåkning»
De forskjellige franske provinsene følger fremdeles etniske grenser med sterk følelse av lokal provinsiell identitet. Det er med andre ord ikke det minste
rart at det er i Frankrike at den såkalte identitære bevegelsen ble grunnlagt. Det skjedde i april 2002 og året etter var de kommet så langt at en formell
overbygging, Bloc-Identitaire, ble dannet som fremdeles fungerer.
Tilsvarende identitetshus finnes også i storbyene Lille og Lyon. Dette er jo et glimrende initiativ som lett kan kopieres i Norge og ville gi vår hjemlige
identitære bevegelse et skikkelig løft. Det samme gjelder også at flere identitære ledere i Norge viser mannsmot nok til å stå åpent fram og kjempe for vår
norske, nordiske og europeiske identitet. Gjerne med en lokal vri utifra hvilken landsdel man bor i. For selv om de regionale forskjellene er mindre i Norge
enn i Frankrike er jo hele det grunnleggende poenget ved identitær tenking og organisering at man har en felles identitet å starte på. I Bergen slutter man
opp om Brann mens man i Trondheim blir Rosenborgtilhengere.
Frankrike er seg veldig bevisst på sin kulturelle særegenhet og kjemper med nebb og klør mot enhver form for fremmed kulturimperialisme hva enten den kommer
fra et naboland som Tyskland, England eller Spania, Nord-Amerika eller Islam og araberstatene. Ingen organisasjon i noe naboland er idioter nok til å trenge
seg inn i Frankrike som kulturimperialistiske invadører og den samme reaksjonen vil selvsagt hver eneste sanne identitær i alle land helt automatisk ha.
Hvis ikke er det dårlig stelt med egen identitær stolthet og selvstendighet. Festningen Queribus til venstre er en av Catharenes forsvarsverker nord for Pyreneene.