Fra "Might is Right" av Ragnar Redbeard
Hvordan oppstod mannens makt over menn?
Ved våpens kraft. Seierherrene ble herskere.
Men hos myndighetene er våpens makt avskaffet?
Det er en fokelig illusjon. Den er sterkere enn noensinne.
Hvordan har det seg at vi ikke kan se dette tydelig?
Det er ikke behov for tvang hos underordnede som alltid er ivrige etter å adlyde.
Hvordan kan mannens lederskap bli knust?
Den kan aldri bli knust. Den er absolutt.
Men for en mann å herske over en annen er vel galt?
Hva er ”galt”? De sterke kan gjøre som de ønsker.
Hvem er de ”sterke”?
De som erobrer. De som tar bytte i leiren, på slagmarken. Hele livet er en slagmark.
Hvordan oppstod underkuelse?
Den første slaven var en beseiret stridsmann, etterhvert temmet av sult og slag. Hans nedstammede som er født og trent til lydighet er mer medgjørlige.
Alle de underdanige klassene er etterkommere etter beseirede stridende.
Trelldom blomstrer altså som i gamle dager?
Absolutt. I den ubarmhjertige kampen for tilværelsen er alle sveklinger og evneveike personer med god grunn underordnet.
Men vi blir da lært at ”alle menn er skapt like”?
Dere blir lært mang en diplomatisk løgn.
Hvordan kan en slave gjennvinne sin frihet?
Ved å beseire sin erobrer. Om han føler han ikke er mann nok, da må han underkaste seg, skjære over halsen sin eller dø kjempende og ukuet.
Men frihet kan bli gitt ham?
”Frihet kan ikke bli gitt, den må bli tatt”.
Så strid er uopphørlig, uavvendelig, endog storartet?
Ja! Den er påtenkt som en Guddommelig prøvelse, en rettegang av strid. Den skiller umiskjennelig den skyldige fra den ikke-skyldige.
Men det er en barsk filosofi?
Naturen er barsk, grusom, nådeløs mot alle uelskbare vesener. Hennes smil er kun til den modige, den sterke, den vakre og den dristige.
Du har ingen trøst for den ”fattige og beskjedne”, den ”uskyldige karen”, den ”underkuede”?
Den fattige og beskjedne er en pestbefengt tosk; det er ingen uskyldige, og den underkuede er med god grunn fordømt – syndere i et helvete de selv har
skapt.
Du roser den sterke, du forherliger den mektige?
Jeg gjør. De er naturens adelsmenn. I den hun fryder seg; de alt beseirende! De heltemodige!
