.:Vigrid Forsiden:.

Den store løgnen - en jødisk spesialitet
av Dr. William Pierce i National Alliance

I løpet av de åtte månedene som er gått siden 11. september har jeg hatt sikkert 50 intervjuer med folk fra massemedia. Et standard spørsmål de nesten alltid stiller er hvordan jeg reagerte på angrepet. En del av mitt svar på det spørsmålet er at jeg har prøvd å bruke myndighetene og massemedia sin reaksjon på angrepet, for å vise at politikerne og media lyver uhemmet og skruppelløst, overfor det amerikanske folk om saker av vital betydning.

Alle og enhver som følger med på hva som skjer i verden - det vil si, alle utenom de saueliknende flokkmenneskene som lar andre tenke for seg - forstår at angrepene var en hevn for USA sin opprustning av, og økonomiske bidrag til, Israel sin brutale framferd i Midt-Østen. Det er krystallklart. Likevel har alle i regjeringen og massemedia benektet det siden 11. september. Standardsvaret deres på hvorfor vi ble angrepet er at det ikke var noen god grunn til det. Vi ble angrepet kun på grunn av at Osama bin Laden "hater vår frihet."

Angrepet hadde så visst ikke noe med Amerikas politikk i Midt-Østen eller overfor Israel. Vi ville blitt angrepet selv om vi ikke hadde støttet Israel, sier de. Ikke bare gjentok Mr. Bush og Mr. Cheney og Mr. Ashcroft og alle andre i regjeringen - og alle mediatalsmennene - denne løgnene om og om igjen, men de prøvde hardt å unngå spørsmålet. Det ble Politisk Ukorrekt til og med å spørre hvorfor vi ble angrepet.

Og det var høyst åpenbart - i det minste for de som er raske i oppfattelsen av oss. Vanligvis har politikerne og mediesjefene mer tid til å forberede løgnene sine mer grundig og tid til å øve de inn, men 11. september kom overraskende, og deres løgner og deres forsøk på bortforklaringer var klossete og gjennomskuelige: bra nok for sauenhodene blant oss, men klart ikke bra nok for å lure alle som ser og tenker på egenhånd.

Vanligivis vil en god løgner gi uttrykk for såpass flertydighet slik at det er vanskelig for noen i det hele tatt å si at han lyver. Man kan være sikker på at han lyver, men det er vanligivis litt tvil: kanskje det ikke er en bevisst løgn; kanskje det bare er et motstridende synspunkt, en mistolkning. Men i sammenheng med 11. september, med regjeringen og media, som hevdet at angrepet ikke hadde noe å gjøre med regjeringens støtte til jødisk politikk i Midt-Østen, er det ingen rom for flertydighet og mistolkning: de lyver.

Og det de lyver om er ikke trivielle spørsmål: ikke den slags som ikke har noen konsekvenser og som politikerne serverer oss for å bli gjenvalgt. Løgnene om Amerika sin utenrikspolitikk og dens konsekvenser er viktige løgner, store løgner; løgner som har stor betydning for Amerika sin sikkerhet og overlevelse.

Så nesten hver gang en journalist spør meg om 11. september, benytter jeg anledningen til å peke på det faktum at George Bush er en løgner: en bevisst, skamløs løgner. Selvsagt er han mye verre enn bare en løgner: han er også en forræder. Han har kynisk og bevisst forbrutt seg mot sin presidented og forrådt Amerika, forrådt vårt folk, og jeg bruker 11. september angrepet for å illustrere dette også.

Hvis George Bush hevder at 11. september angrepet ikke kom som en respons på regjeringens pro-Israelske politikk, bare på grunn av at han ikke ville ha skylden for en dårlig ført politikk som fikk mer enn 3.000 amerikanere drept, kunne han bare ha forandret den politikken etter 11. september. Han kunne ihvertfall ha åpnet for diskusjon om dette. Han kunne ha skyldt på politikken til Bill Clinton. Han kunne bare sagt at det var en av mange dårlige aspekter ved politikken som var igjen fra Clinton-tiden som han ikke hadde fått tid til å forandre ennå.

Men det var ingen diskusjon, og det ble ingen forandringer. Diskusjon om USA skulle ta vare på sine egne interesser i Midt-Østen, eller Israel sine istedet, er helt enkelt forbudt. Det er et tabu spørsmål. Og det er helt klart hvorfor det er et tabu spørsmål.

Når Osama bin Laden angrep USA 11. september, gjorde han mer enn å sende oss en beskjed om at Muslimene ikke er glade for hva Jødene, med hjelp og støtte av den amerikanske regjering, gjør mot Palestinerne. Han tvang den amerikanske befolkning - i det minste de to eller tre prosentene som klarere å tenke selv - til å fokusere på hva deres regjering driver med.

Han tvang hele spørsmålet om USA sin politikk i Midt-Østen ut i det åpne: spørsmålet om amerikanske interesser versus Jødiske interesser, om Jødisk media's kontroll og dens innflytelse på regjeringens politikk. Han brøt tabuet. Han avdekket forræderiet. I det lange løp vil det kanskje mer enn kompensere for de 3.000 amerikanske livene som gikk tapt.

Og selvsagt, det faktum at dette angrepet åpnet for en debatt om spørsmålet Amerikanske interesser versus Jødiske interesser, det faktum at han eksponerte forræderiet, er den egentlige grunnen til at George Bush hater ham nok til å starte en krig for å straffe ham.

For å slå det fast, Bush er mer populær blant sauehodene enn noen gang. De har uten spørsmål akseptert hans forklaring på at vi ble angrepet kun fordi Osama bin Laden "hater vår frihet." Det er bare den tenkende minoriteten blant oss som har sett gjennom hans løgner, og vi har ikke nok stemmer til å utgjøre en forskjell. Ikke desto mindre, det er den tenkende minoriteten, ikke sauehodene, som en dag vil dømme, fordømme og henge ham. Og det vet han, bak gliset sitt.

La oss igjen vende tilbake til spørsmålet om løgner servert til det amerikanske folk. Det er noe som pågår kontinuerlig og er massivt. Men som jeg sa tidligere, det er en viss tvetydighet i dette så det er vanskelig å bevise at en løgn er bevisst og gjort med overlegg. Så når jeg blir konfrontert med en løgn som er lett å bevise at den nettopp er det, liker jeg å bruke denne som et eksempel.

Det er en Jødisk organisasjon som heter "FLAME". Det er en forkortelse for "Facts and Logic about the Middle East". ("Fakta og Logikk om Midt-Østen"). "FLAME" kjøper helsides annonser i forskjellige trykte medier og istedet for fakta og logikk, kommer de med uhyrlige løgner om Midt-Østen som har vist seg temmelig enkle å bevise som løgner. Jeg har en av "FLAME" sine helsides annonser foran meg nå. Den har tittelen "Arabiske fabler", og utgaven jeg har er fra U.S. News & World Report, 11 februar.

Ifølge "FLAME" sin annonse, er den "fundamentale myten" om Midt-Østen at det er et folk kalt Palestinere. "FLAME" hevder videre at før 1948 var Palestinere egentlig Jøder, og nå er de Israelere. Men i 1948 begynte Araberne som forsøkte å ta Jødenes land, å kalle seg for "Palestinere". Budskapet i "FLAME"-annonsen er klar: folkene i Palestina har alltid vært Jøder og at de folkene som idag kaller seg "Palestinere" er Arabiske svindlere. Sannheten er det motsatte.

Faktisk er det flere hundre bøker tilgjengelige, skrevet før den nåværende konflikten mellom Jøder og Palestinere begynte, som fremviser demografiske data over Palestina-området. Like inntil utbruddet av den første verdenskrig, i 1914, var Palestina en del av det Ottomanske Riket. I det året foretok den Tyrkiske regjering en offisiell folketelling. Av det totale befolkningsantallet på 689.000, var bare 84.660, eller 12.3 prosent, Jøder, og mange av disse var nylige immigranter som hadde kommet til Palestina som en følge av Zionist-bevegelsen.

Under den første verdenskrig, tok Storbritania bort Palestina fra Tyrkia, og tillot etter krigen store mengder Jøder å immigrere. Ifølge den offisielle, britiske folketellingen i 1931, hadde den Jødiske befolkningsandelen steget til 16.9 prosent: det vil si 174.606 Jøder totalt av en total befolkning på 1.033.314. Det store antall Jødiske immigranter i 1920 og -30 årene var en kilde til kontinuerlig provokasjon overfor den innfødte Palestiner, og det var en mengde opprør og uro. Jødisk press på britiske myndigheter forhindret imidlertid britene å bremse effektivt den Jødiske immigrasjonsbølgen til Palestina. Bildet til venstre viser en jødisk verveplakat for å erobre Eretz-Israel med våpenmakt.

Etter den Andre Verdenskrig, rett før FN delte Palestina inn i separate Jødiske og ikke-Jødiske områder, utgjorde likevel Jødene bare mindre enn en-tredjedel av den totale befolkningen i Palestina. Den britiske folketellingen i 1946 regnet 608.000 Jøder av en totalbefolkning på 1.845.000. Majoriteten av disse Jødene var nylige immigranter, mens nær alle Arabere var innfødte som hadde røtter i Palestina mange generasjoner tilbake.

Det Jødene hadde som Palestinerne manglet derimot, var en betydelig grad av kontroll over regjeringene i USA og Storbritannia, og disse landene fremviste en mektig innflytelse over FN sin politikk. Resultatet av denne innflytelsen var delingen av Palestina i 1948 til separate Jødiske og ikke-Jødiske områder, med den en-tredjedelen av befolkningen som var Jøder ble belønnet med to-tredjedeler av landet, her inkludert de mest verdifulle områdene.

Jødene satte straks igang med å etnisk rense sine områder, med gjennomføring av utallige massakrer av ikke-Jødiske Palestinere og terrorisering av titusener andre med formål å fordrive disse fra deres hjem, som ummidelbart ble overtatt av Jødene. I en rekke kriger siden 1948 har Jødene, med USA i ryggen, okkupert stadig mer Palestinsk land. Bildet til høyre viser massakren i Deir Yassin hvor en hel landsby ble slaktet ned av jødene.

Palestinerene som ble drevet fra sine områder - de virkelige Palestinerne, med foreldre og besteforeldre og oldeforeldre som eiere av landområdene - ble tvunget inn i overbefolkede og skitne flyktningleire, hvor de fremdeles lever. Og når fra tid til annen en av disse tvangsflyttede Palestinerne slår tilbake mot Jødene som har tatt landet fra ham, fordømmer alle i Bush regjeringen, fra sjefsløgneren og nedover, og alle i de kontrollerte mediene, ham som en "terrorist" - og alle Ola og Kari`ene nikker samtykkende.

Jeg skal fortelle deg om en av disse Palestinske "terroristene" du sikkert har hørt omtalt i media hvis du følger det minste med hva som skjer i verden. Hans navn er Abu Nidal: den mest fryktede Palestinske "terroristen" av dem alle. Navnet til mannen som er kalt Abu Nidal ble født med er Sabri al-Banna. Han ble født i 1937 i den Palestinske havnebyen Jaffa. Familien hans var en av de rikeste og mest prominente i Palestina og eide, blant mye annet, mer enn 6000 dekar med appelsinlunder, som var hovedinntekten til familien. Når Sabri al-Banna var en 11 årig skolegutt, tok Jødene alt av familiens landområder, alle hus og alt annet familien eide, og han og hans familie endte opp med å bo i et telt i en flyktningeleir på Gazastripen. Et sjokk for en stille, og beskjeden liten gutt.

Sjokket førte til at han dedikerte sitt liv for å rette opp uretten, for å oppnå rettferdighet for sitt folk, for å slå tilbake mot Jødene som hadde stjålet alt av familiens eiendom og drevet dem inn i en flyktningeleir. Han bygde opp det som antakelig var den mest disiplinerte og nådeløse militante organisasjonene på Palestinsk side. Han slo ikke bare til mot Jøder men og Palestinere som samarbeidet eller inngikk kompromisser med Jødene. Bildet til venstre er fra en palestinsk flyktningeleir som er massakrert av jødesiden.

Alltid når Abu Nidal sin gruppe gjennomførte en aksjon, nedskyting av Israelske turister på en flyplass eller bombing av Jødiske mål i utlandet, ville politikerne og media alltid skrike hysterisk opp om Arabisk "terrorisme". Jeg jublet alltid. Abu Nidal er ikke en sinnsyk morder som liker å drepe folk. Han er en Palestinsk patriot som kjemper for sitt folk og for sitt land på den eneste måten han kan under de rådende forholdene. Ikke "hater han Amerika sin frihet" som George Bush og media vil ha deg til å tro.

Det er ingen grunn for ham til å være en fiende av Amerika, bortsett fra at vi har gjort ham til en fiende ved å væpne og finanisere Jødene som stjal appelsinlundene til familien og tvang ham inn i en flyktningeleir. Tenk på det hver gang kjøper en appelsin som kommer til Amerika fra Israel: en av de søte Jaffa appelsinene som er New York Jødene sin favoritt. Den appelsinen er stjålet eiendom. Den tilhører Abu Nidal. Den er stjålet fra ham av Jøden som solgte den til deg.

Forresten er en god kilde til informasjon om Abu Nidal en rapport som ble publisert for den amerikanske regjeringen i 1999 av the Library of Congress. Den har tittelen "The Sociology and Psychology of Terrorism: Who becomes a Terrorist and why?" Den er nå tilgjengelig på Internet.

Nesten alt som den gjennomsnittlige amerikaner tror han vet om Midt-Østen -- alt som blir ham fortalt av regjeringen eller media om samtidige hendelser eller historie i Afghanistan, Irak, Palestina, Israel, eller om amerikansk engasjement i den delen av verden -- er en del av veven av løgner som Jødene spinner for å tjene deres interesser på bekostning av oss. Løgnene servert oss av FLAME og publisert av U.S. News & World Report -- og det magasinet er tilfeldigvis eid av den Jødiske eiendomsspekulanten Mortimer Zuckerman -- løgnen som sier at de ekte Palestinerne er Jøder, og at Arabere som hevder de er Palestinere er svindlere, er typisk.

Løgnene som blir servert det amerikanske folk av den kontrollerte media og regjeringen og skolene er imidlertid såvisst ikke begrenset til løgner om Midt-Østen. Den samme "FLAME"-annonsen i U.S. News & World Report som vi nettopp har diskutert begynner med en løgn som ikke har noe med Midt-Østen å gjøre. Det er en løgn som amerikanerne har blitt fortalt så mange ganger at de fleste av dem aksepterer den uten forbehold som en sannhet: til og med universitets utdannede amerikanere som tror de er sofistikerte nok til å skille mellom Jødisk propaganda løgner fra sannheten.

Slik begynner "FLAME" annonsen: "Joseph Goebbels, den beryktede Nazi propaganda-ministeren, hadde rett. Bare fortell folk store nok løgner ofte nok og de vil tro på dem". Beskjeden der er klar: Nazistene lurte sin egen befolkning ved å servere dem store løgner og ved å repetere disse store løgnene ofte. Greit? Vi er alle blitt fortalt dette tusen ganger, har vi ikke? Vi lærte det på skolen. Vi hørte det på TV. Halvparten av politikerne i Bush sin regjering har utvilsomt advart oss en eller annen gang om den "store løgn" propaganda teknikken til Nazistene. Så vi skal være takknemlige overfor Jødene som forteller oss dette. Greit? Jeg mener, uansett hva vi skulle mene om Jødene forøvrig, i det minste skylder vi dem for å advare oss mot Nazi-løgnene, gjør vi ikke? Goebbels på bildet til venstre.

Vet du, jeg trodde på dette selv en gang. men jeg var heldig nok å kjenne noen som fortalte meg at det ikke var slik. Denne personen fortalte meg at hverken Hitler eller Goebbels hadde brukt en "stor løgn"-teknikk for å lure befolkningen. Han fortalte meg at det motsatte var tilfelle: at Hitler faktisk, langt fra å oppfordre til bruk av "stor løgn", hadde advart sitt folk at Jødene brukte denne "store løgn"-teknikken, og at det tyske folk skulle være på vakt overfor den.

Når jeg hører slikt som dette liker jeg å dobbeltsjekke det for meg selv. Jeg aksepterer ikke mange ting utelukkende på tro. Og når en venn fortalte meg at Hitler hverken hadde oppfunnet eller oppfordret til bruk av "stor løgn"-teknikken, etter å ha hørt så mange ganger på skolen og på TV at Hitler hadde gjort disse tingene, trodde jeg først ikke på ham. Jeg etterforsket dette selv, og det er hva du burde gjøre. Jeg lånte en utgave av Hitler`s Mein Kampf, fra biblioteket, og jeg leste hva Hitler skrev i 1925 om propaganda og løgner og om Jøder.

Mein kampf er forresten trykket den dag idag, hvis du ikke kan finne en engelsk oversettelse av boken i ditt lokale bibliotek kan du kjøpe et eksemplar fra amazon.com eller fra Barnes & Nobles. Eller du kan kjøpe en utgave fra sponsoren av dette programmet, National Vanguard Books. De kjøper opp og selger den originale tyske utgaven og to forskjellige engelske utgaver.

Jeg skal uansett si deg eksakt hva Hitler skrev om "stor løgn"-teknikken. Jeg siterer fra Ralph Manheim-oversettelsen som er publisert av Houghton Mifflin Company i USA. I kapittel 10 i volum 1 av Mein Kampf, skriver Hitler om rollen den Jødisk-Marxistiske propagandaen spilte i å bringe Tysklands krigsinnsats til kollaps under den Første Verdenskrig, for deretter å skylde kollapsen på den Tyske generalen Erich Ludendorff:

"Det forutsatte hele den bunnløse falskheten til Jødene og deres Marxistiske kamporganisasjon for å få lagt skylden til kollapsen på den mann alene, som med overmenneskelig energi og vilje, forsøkte å unngå katastrofen han forutså og redde nasjonen fra den dypeste fornedrelsen og skam. Ved å brennmerke Ludendorff som skyldig for tapet av Første Verdenskrig, slo en våpnene ut av hånden på den eneste farlige anklager som med moralsk rett hadde kunnet stå fram mot landsforræderne.

En gikk da ut fra den helt riktige grunnsetningen, at er løgnen grov nok, gir det en viss sjanse til at den blir trodd. Det hender oftere at de brede lag i et folk i sitt innerste hjerte kan være fordervet enn at de med vitende og vilje er onde, og når en regner med denne primitive, enkle innstillingen er det selvsagt klart at det er lettere å narre dem med en stor enn med en liten løgn; selv kan de nok mange ganger lyve i det små, men de ville skamme seg over en stor løgn.

Slikt kan de slett ikke selv finne på, og de vil ikke engang tro at det er råd at andre er så himmelropende frekke og fordreier en ting så infamt, ja selv når de blir opplyst om det, vil de enda tvile og vakle og mene at det må da være en annen måte å forklare det på; derfor må det da også alltid bli hengende igjen noe, selv av den frekkeste løgn, - en kjensgjerning som alle de store løgnkunstnerne og løgnforbundene her i verden bare så altfor godt vet og derfor også utnytter helt skammelig.

De som alltid har vært de flinkeste til å bruke løgn og bakvasking er Jødene: hele deres tilværelse er jo bygd opp på en eneste stor løgn, den at det for dem dreier seg om et religionssamfunn, mens det i virkeligheten er rasen det gjelder - og hva slags rase! Som rase har de for evig fått sin dom av en av menneskehetens største ånder(Jesus), som i en evig riktig setning av fundamental sannhet kalte dem "løgnens store mestere". Den som ikke innser eller ikke vil tro dette, vil heller ikke i denne verden kunne hjelpe sannheten fram til seier". Sitat fra Mein Kampf slutt.

Nå spør jeg dere: høres det ut som om Hitler fant opp eller oppfordret til bruk av "stor løgn"-teknikken -- eller høres det ut som han fordømte den som en Jødisk teknikk og advarte sine landsmenn mot den? Hva tror du?

Det er synd han ikke advarte oss amerikanere også, for her borte har Jødene brukt teknikken som Hitler advarte mot i 1925 til å skylde på Hitler selv! Jeg går ut ifra at alt som behøves er nok chutzpah, som jødene stolt kaller det. Og det tok sikkert nok chutzpah fra Jødene som skrev "FLAME"-annonsen som anklaget Palestinerne for å være svindlere i Palestina og videre anklager dem for å bruke "stor løgn"-teknikken når Palestinerne hevder det er Jødene, ikke de, som er svindlere. Frekkheten til Jødene tar virkelig pusten fra en.

Jeg beklager for å ha lest et såpass langt utdrag fra Mein Kampf, men det gir oss en mer åpenhjertig og verdinøytralt eksempel på hvordan Jødene i media og deres kollaboratører i regjeringen lyver for oss med den ytterste frekkhet og arroganse.