.:Hovedsiden:.

Terrorens År i Latvia - 17. juni 1940 til 1. juli 1941
Sovjets kommunistjøder prøver å utrydde Latvias intelligensia

Bildet over er av en grensepost mellom Sovjet og Latvia som kommunistene brenner ned natten til den 15. juni 1940.

Den internasjonale jødedommen hadde endelig etter flere tusen års målrettet innsats fått kontroll over verdens mektigste land. I Jew$A styrte finansjødene som i England og Frankrike og mange andre land mens i det enorme Sovjetunionen styrte kommunistjødene. En nasjon hadde tort å stille seg til motstand og for det hadde jødene erklært krig mot Tyskland i mars 1933.

Bildet over er av tre av de drepte på den latviske grenseposten. Øverst ligger grensevakt Macitis halvbrent, i midten kona til grensevakt Purins og nederst grensevakt Beizaks. Til sammen 48 grensevakter og sivile, som kom til for å slukke branner i grenseposten, ble drept eller tatt til fange av kommunistmorderne.

På våren 1939 sikret finansjødene endelig krigens komme ved at England og, svært nølende og motvillig, Frankrike garanterte Polen betingelsesløs militær støtte hvis de kom i krig med Tyskland. For at jødene skulle være helt sikre på at Polen og Tyskland skulle komme i krig inngikk Sovjetunionen en ikke-angrepsavtale med Tyskland.

Bildet over viser bolsjevikstyrker som overtar kontrollen over Riga om kvelden den 17. juni 1940.

1. september bryter den lokale konflikten mellom Polen og Tyskland ut i væpnet konflikt og England og Frankrike erklærer Tyskland krig. Grensekonflikten er blitt til en europeisk krig. Sovjetkommunistene angriper deretter Polen og kort etter det går de til angrepskrig mot Finland som avgjøres til jødenes fordel på våren 1940. Etter en liten pustepause går jødekommunistene til angrep igjen. Denne gangen i de baltiske land.

Bildet over viser kommunistiske landsforrædere som lager opptøyer i sentrum av Riga ved å angripe politiet med steiner.

Den Røde Armé rullet over Latvia den 17. juni og hærsatte landet. Latvierne forsøkte å regjere videre, men lærte fort at kommunistene ikke ville la seg regjere. Den lovlige regjeringen ble avsatt og en marionettregjering med Kirchensteins som president overtok. Den virkelige makthaver var imidlertid de jødiske bolsjevikene i Moskva. Noe det latviske folket snart skulle få merke.

President Kirchensteins, til venstre på bildet over, holder en appell til kommunistmobben. Navnet Kirchensteins lyder jødisk, noe som er typisk for kommunismen.

Bolsjevikene tømte fengslene og brukte fangene som hatefulle talere og mob i gatene. Fangene fikk også jobb i politiet og egne kommunistavdelinger som gatepøbel.

Bildet over er typisk for kommunistmordernes framgangsmåter. Fengslene tømmes for fanger som danner en gatemobb som oppildnes til ødeleggelse og drap av frigitte fanger.

Den latviske hæren ble satt under kommando av politiske kommisærer, såkalte "politruks" som hadde som jobb å hjernevaske offiserer og soldater til å tro på kommunismen. I Sovjetunionen var rundt 80% av disse forræderne og morderne jøder. Det er grunn til å tro at antallet var høyere i Latvia på grunn av at jødene utgjorde en større andel av befolkningen der. Bildet over viser en slik hjernevasking innendørs.

Bildet over er av soldater som indoktrineres i det fri. Politruken til venstre i bildet.

Samtlige stemmeberettigede latviere ble utkommandert til å stemme på kommunistpartiet. De som ikke hadde registrert i passene sine at hadde stemt ble ansett som forrædere.

Bildet over er av den latviske Saeima eller Stortinget pyntet med kommunistiske symboler for å markere den kommunistiske overtagelsen av Saeimaen den 21. juli 1940.

Før nedslaktingen i Latvia kunne starte var det en formalitet som måtte ordnes. Forræderen Kirchensteins måtte en tur til Moskva og søke om medlemskap for Latvia i Sovjetunionen. Det gjorde han den 5. august og dagen etter meldte avisene at staten Latvia hadde opphørt å eksistere som selvstendig stat og var nå en rådsrepublikk i Sovjetunionen. På bildet over er Kirchensteins i Moskva.

På bildet over kunngjør sovjetiske aviser nyheten om at Latvia er gått inn i Sovjetunionen.

Ved siden av den ordinære hæren som nå var blitt en del av den røde armé opprettet kommunistene en militsia. Over trener en militsiagruppe med pistol.

Bildet over er av en militsiagruppe som trener i sluttet orden.

Det som skjedde videre i Latvia fulgte det vanlige mønsteret for jødestyrte kommunistiske maktovertagelser: Bøndene ble fratatt mulighetene for å kunne drive lønnsomt. Universiteter ble stengt og professorer avsatt og arrestert. Media kjørte store reklamekampanjer og hele landet ble et enormt politisk korrekt asyl. På gatene ble det holdt massive demonstrasjoner for å prise den giften som går under navnet kommunisme. Bildet over er av en slik demonstrasjon.

Bildet over er typisk for massesuggesjonen kommunismen er basert på. Persondyrkelse av diktatoren og hans forbrytergjeng i massedemonstrasjoner på gatene er vanlig. Bildet over er fra en slik demonstrasjon i Riga.

"Valg" under kommunismen er en ren bløff. Det finnes kun et parti og de som ikke møter fram til valg blir sett på som fiender av Staten og fengslet, sendt til konsentrasjonsleir og i mange tilfeller drept. Latvia var intet unntak. Bildet over er fra et husmøte hvor innboerne får beskjed om hvor viktig det er å stemme.

På plakatene på veggen bak valgfunksjonærene ser vi den jødiske massemorderen Kaganovitch til høyre og bøddelen hans, Stalin, til venstre.

Kommunistene forberedte en angrepskrig mot Tyskland som ledd i den internasjonale knipetangstrategien de hadde lagt for å knuse Tyskland. Latvisk ungdom ble tvangsorganisert i militærlignende organisasjoner som "ungpionerer" og Komsomol (ungkommunister). Alle som ble mistenkt for å motarbeide kommunistregimet forsvant stille og rolig for aldri å bli sett igjen. Det kommunistiske terrormaskineriet begynte å vise sitt sann morderansikt. Bildet over er fra et indoktrineringsmøte.

Det hemmelige statspolitiet sto for likvideringen av kommunistmordernes fiender. I Sovjetunionen utgjorde jøder 80% av offiserene i det hemmelige politiet og det er grunn til å tro at det samme gjaldt for Latvia. Over er de tause cellegangene i et Cheka-fengsel i Riga.

Mens terroren spredte seg over hele landet ble befolkningen mere og mere apatisk og likegyldig. For å prøve å tenne de troende og aktivere ungdommen ble det laget enorme tilstelninger og parader på 1. mai 1941. Bildet over er fra en slik demonstrasjon.

Over er nok et bilde fra utkommanderte til feiringen av arbeidernes dag den 1. mai 1941.

Likegyldigheten blant utkommanderte demonstranter er lett å se. Bildet er fra Rigas gater den 1. mai 1941.

Befolkningen ble tvunget til å marsjere gatelangs med plakater for å hylde førerne av kommuniststaten. Det er en bra syk ideologi hvor man tvinges til å dyrke sine egne bødler.

Kommunistdiktaturene baserer seg på blind førerdyrkelse og militarisme. Det går igjen overalt og hvis noen mukker så er det konsentrasjonsleir eller likvidering. Latvia var intet unntak noe bildet over bekrefter til fulle med sine førerplakater og militærdyrking.

Bildet over viser likegyldige latviske arbeidere under en tvungen hjernevask i en fabrikk. Arbeiderne vet at protesterer de så er de ferdige.

Den eneste religionen som ble akseptert og fikk drive var jødedommen. Det ble bygget nye synagoger under kommunismen mens kristendommen ble undertrykt og presteskapet sendt til konsentrasjonsleirer hvorav mange fungerte som rene dødsleirer. Bildet over viser anti-kristne plakater. For kommunister er kommunismen eneste tillatte religion med førerne som frelsere.

Kommunisme baserer seg på førerdyrking, hjernevasking og knekking av folks frie vilje. Over er et bilde av unge menn som marsjerer i en kolonne. Merk ansiktsuttrykkene.

Hat overfor egne borgere er kjennetegn ved kommunisme. Mistro og hat lå bak hjernevaskingen og tvangen til å tenke politisk korrekt. Resultatet ser vi i kvinnenes ansikter. Slik ser apatiske fanger ut i det politisk korrekte asylet en kommuniststat er.

Barna ble tvunget inn i ungpionerene og utsatt for hjernevask fra de var små. De ble truet til å bli angivere mot hverandre og familien og utviklet frykt og innesluttethet. Trekk som er typiske for kommunistiske stater. Se uttrykkene på bildet over.

Bildert over er av en militærenhet som er utkommandert til ære for pressefotografene. Merk ansiktsuttrykkene til soldatene. Offiserene har demonstrativt snudd ryggen til kommunistpropagandistene.

Bildet over er av general Goppers før og etter et opphold i chekas fengsel på et år.

Resdselsnatten den 14. juni 1941

Etter 1 års forberedelser var tiden inne for det kommunistiske redselsregimet i Latvia til å slå til. Langs grensen mot Tyskland hadde kommunistene samlet verdens sterkeste militære ansamling noensinne. Rundt 4,5 millioner soldater av alle slag, tusener av fly, panzer og artilleri var i posisjon for å slå til i løpet av første halvdel av juli. Kommunistene kunne ikke risikere at det ble uro bak fronten når kommunismens og jødenes fiender skulle knuses. Det rullende materiellet var spesialkonstruert for bruk på motorveier og fast mark og ikke på Russlands gjørmete veier.

Slik så det ut i et hjem etter at kommunistene hadde arrestert hele familien for å deporteres til konsentrasjons- og dødsleirene i Sibir.

Kartet over viser hvor oppsamlings- og transportsentrene var for de arresterte.

Til sammen 14.693 av Latvias fremste personer fra universiteter, kirken, militære, næringsliv og frie yrker ble samlet sammen og kjørt i døden denne natten. Som kveg ble de lastet ombord i kuvogner. Utenfor står venner og slektninger maktesløse overfor kommunistmorderne.

Det var forbudt for slektningene å gi de deporterte mat og drikke. Den lange reisen over flere tusen kilometer og mange døgn skulle knekke motstandsviljen deres.

Når vognene var fulle ble de låst fra utsiden.

En av de deporterte risset inn følgende melding på drikkekruset sitt av aluminium og kastet det ut av toget hvor det senere ble funnet: "Må Latvia leve evig".

Kartet viser hvor transportene fra Latvia skulle med fangene. Tallene er antall vogner som er ventet.

Noen fikk greie på kommunistenes planer og rømte til skogs. Den unge offiseren og hans kone var blandt dem. Bildet over er tatt rett før de stakk til skogs mens bildet under er tatt 3 uker etter.

Tre uker er lang tid på flukt i skogen. Etter krigen holdt partisaner til i skogene helt fram til 1956 med aktiv og væpnet kamp mot kommunistene.

Kommunistene var veldig opptatt av å rettferdiggjøre terroren sin og i alle kommuniststater ble det utviklet et nett av angivere og informanter og tystere slik at hele samfunnet til slutt nærmest var som et galehus. Slik også i Latvia. Over er et dokument som er fabrikert av det hemmelige politiet om en Klara Weiss.

Over er nok et NKVD-dokument om Klara Weiss.

Ovenstående er en protokoll fra det hemmelige statspolitiet. Angiveri, fabrikering av forhold og retterganger som er en hån mot alle rettsprinsipper var dagens orden i kommunisthelvetet i Latvia.

CHEKA - Latvias svar på NKVD

Mange av de som ble torturert og drept av den kommunistiske sikkerhetstjenesten var folk med høyere utdannelse. Andre igjen var angitt på grunn av misunnelse eller fiendskap. Over er tre eksempler.

Over er tre personer til som ble myrdet av den kommunistiske sikkerhetstjenesten.

CHEKA - celler

Over fra en cellekorridor i CHEKA-fengselet i Riga. Alle land har sitt hemmelige politi som ivaretar makthavernes sikkerhet. Det var målet for CHEKA i Latvia. Midlene var grusomme.

Cellen over er en isoleringscelle hvor fangene ble plassert for å myke dem opp før og under forhør. Det gikk ikke an å strekke seg ut i cellen.

Over er bakgården i bygget til det kommunistiske sikkerhetspolitiet i Riga. Her kunne enkelte fanger bli luftet en sjelden gang.

Om natten kom chekistene og ropte opp en og en fange fra cellen sin og ledet han eller hun gjennom lange korridorer til en spesiell celle.

I denne spesielle cellen endte ferden. Døren var polstret på innsiden og her ble fangene skutt eller slaktet på annen måte.

Inne i henrettelsesrommet med beskyttelse mot blodsprut på veggene og glatt gulv med et drenshull for blod i det ene hjørnet. Etter hver henrettelse ble rommet spylt med vannslange.

Da de tyske styrkene befridde Latvia i juli 1941 fant de 240 tomhylser liggende i en fure i gulvet ved siden av avløpshullet for blod fra de myrdete.

Over fra venstre er tre av morderne i den kommunistiske sikkerhetstjenesten. Fra venstre S. Sustins, i midten A. Noviks og til høyre Moses Citrons som var direktør i Cheka. Navnet sier alt.

Og her har vi et av de mange titusener latviske ofre for kommunistenes mordervelde i det som heter Terrorens År i Latvia.

Beskyttelsen av veggene er dratt ned og ligger på gulvet gjennomtrukket av blodet til ofrene for kommunistenes terror.

Ute i gården fant de tyske befrierne tepper som var brukt til å frakte likene vekk med. Også de var gjennomtrukket av blod fra kommunistenes ofre.

Ytterst få klarte å rømme fra sikkerhetstjenestens torturister og massemordere. Studenten Bruno Rungainis var en av dem.

Dødshytten ved Baltezers

I denne hytten ute i skogen ble fangene fraktet for avhør og tortur. Når sikkerhetstjenesten var ferdige med dem ble de drept og gravd ned i massegraver i skogen rundt hytten.

Like ved hytten, i en skog hvor trærne sto full av livgivende sevje, var en av massegravene.

Kommunistmorderne i den jødedominerte sikkerhetstjenesten, Cheka, slang ofrene for den sadistiske torturen deres ned i massegraver.

Kommunistene myrdet for fote da de tyske befrierne nærmet seg for å kvitte seg med vitner. Ofrene var så mange at de ikke rakk å begrave alle. Disse likene lå strødd i bakgården til hytten(datsjaen) i Baltezers.

Etter at tyskerne befridde Latvia i slutten av juli 1941 ble massegravene åpnet og likene identifisert så langt det var mulig. Deretter ble ofrene for den jødestyrte kommunistiske sikkerhetstjenesten begravd på en ærefull måte.

Mange av ofrene var torturert før de ble myrdet og maltraktert etter at de var døde. En slik atferd er så lavtstående og sadistisk at det er jo helt sykt. Sikkerhetstjenesten gjorde denne type mishandling til sitt eget varemerke for kommunismen.

Mange av ofrene for de kommunistiske sadistene hadde hendene bundet bak på ryggen da de ble drept og siden mishandlet.

I 1917 ble latvia okkupert av de kommunistiske styrkene under jødisk ledelse, men klarte å frigjøre seg i 1919. Også den gangen ble deler av befolkningen slaktet av kommunistene og mishandlet på samme måten som i 1940-41. Lignende skulle gjenta seg i 1945 og utover da kommunistene igjen erobret Latvia.

Ofre i Baltezers er lagt fram for identifikasjon og stell. Dette er kommunismens sanne ansikt.

Etter at den kommunistiske sikkerhetstjenesten trakk seg ut av Krustpils da tyskerne kom myrdet de alle gjenværende fanger. Det var typisk kommunistmetode.

Disse ofrene for de kommunistiske massemorderne ble funnet ved en kirke i utkanten av Riga.

Kommunistenes sikkerhetstjeneste myrdet for fote alle som av en eller annen grunn ble definert som en trussel mot det kommunistiske diktaturet. Disse ofrene ble funnet drept ved Dreilini.

Topp-politikerne i det øverste rådet hygget seg med luksus mens intelligentiaen i Latvia ble myrdet av den kommunistiske sikkerhetstjenesten. Blant fråtserne er V. Lacis, partisekretær Z. Spure og president Kirchensteins.

Her identifiseres lik som kommunistene etterlot seg ved Bikenieki.

Da Tyskland gikk til preventivangrep på Sovjetunionen, for å komme kommunistenes juli-offensiv i forkjøpet, steg utryddelsen av latviere seg til massenedslakting. Nå var det ikke lenger individer eller smågrupper, men massedrap på større grupper. Ved Dreilini lokket kommisærer fra den kommunistiske sikkerhetstjenesten Cheka en avdeling latviske soldater i en felle og skjøt dem ned. Se bildet over.

Ved Balvi myrdet kommunistene tre soldater den 29 juni 1941. Den ene forble uidentifisert mens de to andre er Vilis Lapins og Peter Krauja.

Ved militærleiren i Litene fant man flere soldater som var mishandlet og skutt av kommunistene. Noen ble identifisert: E. Vilkajs, J. Pinka, V. Leja, V. Tumasevics, og A. Tumasevics.

Bildet over er fra en dødsstraff tildelt en ung student ved navn Gedimins Frankevics som var en av mange studenter som ble myrdet av kommunistene. Er det noe kommunistene hater er det folk med evne til å tenke selv.

Over ser vi liket av Gedimins Frankevics. Han ble torturert, skutt og deretter mishandlet. Du må være syk eller full av hat for å kunne gjøre noe slikt. Kommunistene er begge deler. I det sovjetiske NKVD var rundt 80% av offiserene jøder.

Tyskerne presset på og de kommunistiske morderne trakk seg tilbake. Som hevn på en frihetselskende latvisk befolkning myrdet de for fote. I sikkerhetstjenestens hovedfengsel i Riga myrdet de alle fangene og grov dem ned i fengselsgården.

Når du ser disse bildene får en klar innsikt i kommuistenes indre vesen og hat mot alle som ikke selv er fanatiske hatere.

Mens slektningene forgjeves lette etter dem som sikkerhetstjenesten hentet om natten myrdet kommunistene dem og begrov de torturerte likene overalt i Latvia. Nå ble mange funnet igjen slik at slektningene i det minste visste hva som var skjedd med dem.

Massegrav på massegrav åpnet seg og viste verden kommunismens sanne og hatefulle ansikt. Slike syn var daglig kost i Latvia etter at Tyskland befridde dem fra den røde pesten.

Etterhvert som likene ble gravet fram ble de avkledd, vasket, identifisert og gitt en ny og ærefull begravelse.

Disse kroppene ble gravd fram i bakgården til politiets sikkerhetstjeneste i Riga.

Tyskerne frigjorde Riga i slutten av juli 1941 og i de siste dagene gikk den jødestyrte kommunistmaskinen berserk i drapslyst.

Slektninger til ofrene for den kommunistiske sikkerhetstjenestens drapsorgie leter etter sine nærmeste blant likene som ligger i den sentrale politistasjonen i Riga.

Lister over de arresterte ble signert av sjefene i politiets sikkerhetstjeneste, Cheka. Her er det Sustins som har signert.

Den forbrytelsen alle de torturerte og myrdete ofrene for politiets drapslyst hadde begått var "kontrarevolusjonær virksomhet". Papirene over inneholder 78 navn på slike alminnelige personer som kommunistene hater som pesten.

Her er noen av "forbrytelsene" som kvalifiserte til "kontrarevolusjonær virksomhet" og døden:

Sang latviske folkesanger.
Sang ikke Internsjaonalen den 1. mai.
Kom fra en familie av rike bønder.
Utnyttet andres arbeidskraft.
Gjemte seg i skogen.
Var medlem av en studentorganisasjon.
Var medlem av Mazpulk(en ungdomsorganisasjon).
Var en politimann.
Var dekorert med Lacplesis Orden(en militær utmerkelse).
Hadde bekjempet bolsjevismen mens han var i den latviske hær.
Hadde en antibolsjevistisk innstilling.
Viste likegyldighet overfor soldater av den røde armé.
Kritiserte kommunistpartiet.
Var i staben til den latviske presidenten.
Spredde hat mot andre nasjoner(Sovjetunionen).

De var for mange til å kunne bli talt

Over ser vi skredderen Valdemars Janelis. Til venstre før sikkerhetstjenesten hentet han, deretter foto fra politiet som "kontrarevolusjonær" fange.

Her treffer vi Valdemars Janelis etter at politiets sikkerhetstjeneste har hatt han under behandling.

Og her et nærbilde av Valdemars Janelis som viser hva kommunisme egentlig går ut på.

Slik behandlet kommunistene sine ofre. Dette er Michails Afanasjevs.

Andrew Krumins er et nytt eksempel på hva kommunismen står for.

Peteris Dobe er et annet eksempel på hva politiets sikkerhetstjeneste, Cheka, er i stand til å gjøre når hatefulle krefter tar styringen over dem.

Utallige var ofrene for den jødestyrte bolsjevismens drapsorgier i Latvia i Terrorens År. Her har vi restene av Stanislavs Belkovskis.

Ikke alle ofrene for kommunistenes drapsorgier kunne identifiseres. Her er tre av dem.

Over er fangeidentifikasjonen og dødsdommen til Brokans. Som ved et under kom han seg fri i de siste dagene før tyskerne befridde Riga.

Over hele landet gikk makthavernes politiske sikkerhetstjeneste til aksjon. Kommunistene druknet billedlig talt landet i intelligentiaens blod.

De to bildene over er fra Liepaja. Likhaugen i det nederste bildet er fra et rom hvor politiet først kastet inn en håndgranat. Deretter gikk de inn og drepte de som fremdeles var i live. Slik er kommunismen i all sin endeløse ondskap.

Kister på rekke og rad i byen Daugavpils.

Disse ofrene fra Jelgava ble først torturert og deretter drept og kastet opp på en gjødselshaug som en siste ydmykelse. Slik jobber kommunistenes sikkerhetstjeneste.

Arbeiderne i Jelgava måtte også til pers. Kommunistene myrdet alle som viste evne til selvstendighet.

Riga brenner. De jødestyrte bolsjevikene satte Latvias hovedstad Riga i brann før de rømte den med de tyske befrierne i hælene.

Selv på vei ut av den brennende hovedstaden tok bolsjevikene seg tid til noen lystmord. Typisk for kommunister. Her er liket av en myrdet dame.

Etter tyskernes befrielse av landet i slutten av juli 1941 var det tid for opptelling. Da ofrene for kommunistenes mordorgier var begravd viste totaltallet 34.250 stykker. Og det for et lite folk på under 2 millioner. Desverre for Latvia hadde de en betydelig jødisk befolkning blant seg. Noe som ga seg utslag i hendelsene i Terrorens År. Hatet mot jødene slo ut i forfølgelser da tyskerne befridde landet fra kommunistenes åk. Det var faktisk tyskerne som måtte redde mange jøder fra de rasende folkemassenene i Latvia. Storparten av jødene flyktet sammen med kommunistene da kommunistenes drapsfest var over. Kommunistene kom igjen i 1945 og tok opp hvor de slapp med enda høyere tapsofre blant latvierne. Ute i Latvias skoger holdt aktive frihetskjempere det gående helt til 1956.