|
|
Oppfølging av den jødiske krigserklæring mot Tyskland
16. november 1933 anerkjenner Roosevelt og U$A Sovjetunionen
Vi begynner med slutten. Slutten på andre verdenskrig. Kommunistiske Sovjet, med Josef Stalin som frontfigur, hjalp England og USA å knuse Tyskland
og Japan. Som det heter: Game Over.
Men et spørsmål kloke hoder av og til har stilt seg i forbindelse med den andre verdenskrigen: Nøyaktig hvorfor ble det slik at Tyskland ble den
store fienden og ikke Sovjetunionen? Og om man ikke har stilt seg dette spørsmålet er det kanskje på tide å gjøre det.
De massive folkemordene utført av den i hovedsak jødiske revolusjonsregjeringen i Sovjet-Russland ble kjent for de vestlige regjeringene kort tid
etter at den første økten med folkemord begynte i 1917. Sovjeterne som hadde befestet de store byene vest i Russland slaktet mennesker på måfå, og
kjempet en kommunistisk erobringskrig mot hele resten av nasjonen – kalt «den russiske borgerkrigen» – fram til 1921/1922 da all motstand endelig
var nedkjempet. Vestlige korrespondenter og agenter og russere o.a. som smuglet informasjon ut av Sovjet-Russland bekreftet at millioner av mennesker
hadde blitt utryddet. Det nye Russland var barbarisk og styrt av en gjeng med røvere av verste slag.
Det amerikanske utenriksdepartementet fikk, blant annet, vite dette i 1918:
"Jødene dominerer i den lokale Sovjetregjeringen."
"…russerne sulter." "…50% av Sovjet-styret i hver by består av jøder av den verste sorten, mange er anarkister."
"Det ville vært en fatal feil å anerkjenne bolsjevikene som bare såvidt representerer (?)% av den russiske befolkningen."
1919: "Det er vel uklokt å si dette høyt i De forente stater, men bolsjevikregjeringen er og har siden begynnelsen vært
styrt av russiske jøder av den ekleste (greasiest – kan også bety sleipeste eller skitneste) sorten....."
".....på det tidspunktet var der 384 kommissærer hvorav 2 negre, 13 russere, 15 (13?) kinesere, 22 armenere og mer enn 300
jøder."
Borgerkrigen i Russland 1917-22 - 9 millioner døde
Ikke en vanlig krig. Men jødesovjeternes slakt av alle som sto i deres vei. At dette skjedde i Russland gikk selvsagt ikke forbi de vestlige nasjonenes
etterretningbyråer: Den jødestyrte, kriminelle bolsjevikregjeringen slaktet millioner av russere, ukrainere og diverse minoriteter i det som engang
var det russiske riket. Og sult og beslaglegging og ødeleggelse av eiendom ble brukt som våpen mot befolkningsgrupper som nektet å samarbeide.
Vesten kjente godt til de grussome forholdene i Russland omkring 1921-22. Russland var ikke hermetisk lukket, og
mange som reiste dit eller reiste derfra, av ulike grunner, delte med seg til de vestlige landene om urettferdigheten og grusomheten de hadde sett
i kommunistenes nye gigantregime. Vidkun Quisling drev nødhjelpsarbeid i Sovjetunionen sammen med Fridtjof Nansen, som fikk Nobels fredspris i 1922
for innsatsen.
Disse forbrytelsene mot menneskeheten så vel som Sovjetregimets udemokratiske natur var derfor kjent, og derfor nektet de amerikanske presidentene – i tur
og orden – Woodrow Wilson, Warren G. Harding, Calvin Coolidge og Herbert Hoover, å anerkjenne Sovjetunionen som en lovlig nasjon.
Krøplingen F. D. Roosevelt, USAs 32. president, fra mars 1933 til april 1945 da han døde.
Mellom 1932 og 1934 arrangerte Sovjetregimet folkemordet kjent som Holodomor i Ukraina. Noe sted mellom 7 og 10 millioner mennesker sultet ihjel fordi
kommunistene beslagla kornet og såkornet deres. Sovjetjødene demonstrerte ondskap på et helt nytt nivå.
I mars 1933 blir så F. D. Roosevelt valgt til USAs nye president. Det første han gjør er å ta opp vennlige diplomatiske forbindelser med Sovjetunionens
jødiske utenrikskommissær Litvinov. Og 16. november anerkjenner Roosevelt offisielt Sovjetunionen som en lovlig nasjon.
Hvordan kunne han?
Ofre for jødenes folkemord (Holodomor) i Ukraina.
Også i 1933: Hitler valgt til Tysklands leder.
Europa, og hele Vesten, sto faktisk på vippet i 30-årene. Vippet: mellom hvit sivilisasjon og selvstyre – og frimurerjødisk diktatur og barbarisme. Adolf
Hitler hang på den gode siden av denne vekten, og sammen med ham Italias Mussolini og Spanias Franco. Det var også flere frihetskjempere i Europa på
den tiden, og også i USA hadde man en betydelig pro-europeisk og anti-kommunistisk befolkning som ikke ønsket en sovjetisk utvidelse, eller Sovjets
eksistens i det hele tatt. Men…
Sov de på vakten alle sammen? Hvorfor fikk ingen til det som skulle vært så utrolig åpenbart: En samlet og total krig mot jøde-Sovjet! For Europas,
Amerikas og hele verdens framtid! Svaret er enkelt: England og USA var begge under total kontroll av jødiske kapitalinteresser og hadde vært det
lenge. I dag er hele NATO-systemet det.
Sitatet på bildet:
Sitatet gjelder her. Det var hele tiden planlagt at jødestyrte Sovjet-Russland skulle ha sitt frikort til å gjøre hva det ville. Innenfor en allerede
avtalt ramme som ikke ble diskutert offentlig, det vil si med unntak av kjente avtaler mellom Churchill og Stalin angående oppdelingen av Europa etter
krigen; og kanskje noen få ting i tillegg.
F. D. Roosevelt var en jødisk/sosialistisk orientert høygradsfrimurer, faktisk av jødisk ætt selv, gjennom Rosenveldt-slekten, og han hadde internasjonale
forbindelser på toppnivå – med internasjonale likesinnede. Og han hadde rådgivere av samme ulla.
Det var hele tiden avtalt at Sovjet-Unionen skulle få være i fred. Til og med så mye i fred at sovjeterne fikk fred til å ta over halve Europa og spre
sin ideologi videre til Kina og til Cuba, Vietnam og Korea. Og det var en forståelse om, dengang som i dag, at germanerne som rase og politisk, økonomisk
og kulturell makt måtte underlegges jødedom og frimureri – eller knuses. Og dette ble så prioriteringen når 30-tallet ble til 40-tallet. Og videre uten
stopp til i dag når Russland har tatt Tysklands plass og står for tur.
|
|
|
