|
|
Våre halvbrødre Kelterne
Det er mange hvite patriotiske grupperinger som i dag bruker kelterkorset og andre keltiske symboler for vår
nåværende frihetskamp mot det pågående folkemordet på de europeiske folk. Interessant og hyggelig, for kelterne og
Men hvem var de så, disse kelterne? Hvor holdt de til og hva drev de med? Vel, la oss gå noen år tilbake i tiden
og bli med dem et stykke på ferden. For ca. 3-4.000 år siden bebodde de området fra Øst-Frankrike gjennom
Syd-Tyskland og inn i Sydøst-Østerrike. I denne sentrale delen av Europa skapte de to høykulturer som på sin tid
ikke sto tilbake for noen: "Hallstatt-kulturen" i bronse-alderen og "La Teine" kulturen i jernalderen. Begge
oppkalt etter rike funnsteder.
Stolte, glade og dyktige
Kelterne var et mektig folk og fungerte som forbindelsesledd i handelen mellom germanere og baltiske folk på den
ene siden og Middelhavsfolk på den andre siden. Handel gjør rik og kelterne var rike. Høvdingene kledde hjelmer
Kelterne var kjent som sin tids dyktigste gruve- og metall-arbeidere. I Kärnten i Østerrike hadde de utviklet et
kjempesenter for jernsmelting: Noricum. Datidens Ruhr. Derfra gikk veier i alle retninger. Råmetaller og andre
råstoffer kom inn til byen hvor de ble bearbeidet av smeder som hadde smelteovnene sine ved siden av hverandre
langs en av hovedgatene. Ut av byen gikk våpen og verktøy av alle typer. Ja, man har faktisk funnet verktøysett
for finmekanikk med flere titalls forskjellige spesialverktøy akkurat som hos en gullsmed i dag.
Fryktede krigere
Men kelteren var ikke bare en dyktig arbeider, handelsmann og bonde. Han var også sin tids mest fryktede kriger.
Ja, for kelterne var av nordisk rase som av mange kalles ariere. Hvite ariere. Gotere. Som oss. Visste du forøvrig
at en kelter gjerne lånte bort penger eller ting for tilbakelevering i sitt neste liv? Joda, så sterk var troen.
Prøv det i dag så skal du se. Men så fikk de også de verdifulle tingene sine med seg i graven. Også hesten.
For kelterne var gode ryttere og helt til germanerne kom med sitt kavaleri var de uslåelige. Romerne på sin side
klarte aldri å bli gode på hesteryggen. De var fotsoldater. Så når du leser om romersk kavaleri så var det for
størstedelen keltere som var innleid. Etterhvert også andre folkeslag.
Elskere
Det kan sies mye om kelterne, men jeg håper du nå ser dem for deg: Store, sterke, fra mørk-blonde til lyst og rødt
Og mens kelterne har sloss, elsket og arbeidet har tiden gått og vi har kommet til ca. 7-800 år før vår
tidsregning. Altså samtidig med at bystaten Roma grunnlegges skjer det noe i Kelterland. Jernbeslag til ploger
gir økt avling og større befolkning som med nysmidde spyd og sverd og full av ekspansiv livskraft sprenger
grensene i alle retninger. Det må ha vært som en eksplosjon i sakte tempo. Men raskt for sin tid.
Ekspansjon
I alle kompassretninger dro de på "togene" sine. Sverdet ryddet veien og plogen dyrket jorden. I samfulle 5
I de andre retningene gikk det lettere for kelterne. I syd forserte de Alpene og erobret Nord-Italia hvor de
bosatte seg, men kom i krig med romerne lenger sør. De kalte dem gallere. Kelterne feide videre og knuste de
hærene romerne sendte mot dem. De måtte tåle et par harde støyter selv også, men i år -390 erobret de Roma. Selve
Capitol klarte seg fordi de romerske gjessene hørte at kelterne klatret over murene og skvaldret så høyt at
romerne ble vekket og slo angrepet tilbake.
Vae Victis
Den keltiske hærføreren Brennus (betyr konge eller general og er høyst sannsynlig en tittel) lot Roma slippe med
I Spania var motstanden hardere. Baskerne sloss hardt for sin frihet, noe de fremdeles holder på med. Uavbrutt
gjennom tusener av år. Men størstedelen ble tatt og ga særlig i Nord-Spania sterke, keltiske riker. Den spanske
provinsen Galicien, som betyr "Gallernes land" er oppkalt etter dem. Senere kom vi germanere og blandet oss med
kelterne og sto for frigjøringen av Spania ved å kaste ut de muslimske araberne mange århundrer senere. Etterat de
muslimske morderbandene var fjernet kom turen til de forræderiske og griske jødene som i sin tid hadde finansiert
arabernes erobring av Spania. (Og som forrådte hver eneste by som de hvite holdt). Under gjenerobringen (La
Reconquista) forrådte jødene likegodt sine arabiske herrer også. Skjønt å bruke ordet forræder om en jøde er helt
feilplassert. Jøden er normalt kun tro mot sin egen jødiske etnisk/religiøse gruppe (nasjon) uansett i hvilken
stat han bor og hvilket språk han snakker. Den gang som i dag.
Men slik har det alltid vært. Nærer du slanger ved eget bryst blir du bitt. I nord klarte germanerne og kelterne å
holde stand slik at de aldri ble erobret av de muslimske okkupantene. Du har det samme skillet i dag med
keltogermansk preget nord og iberisk i syd. Det var forøvrig langs det samme folkeskillet den jødisk-kommunistiske
erobringen i 30-årene gikk. En flau affære som levner oss av nordisk ætt liten ære.
Eidsvoldsmennene hadde rett
Hærtokt til Hellas
Med livet som innsats og verden som belønning stormet de frem. Fiendens kvinner ble erobret. Og gull. Og alt
annet som seierrike krigere vil ha som bytte. I dag blir våre kvinner voldtatt og drept og erobrerne tar gullet
og pengene våre i form av etableringshjelp og sosialstøtte. Eller som HoloCash-erstatning. Samme prinsipp;
annerledes metode. Og snart sto selve Hellas for tur. Datidens stormakt nummer 1. Etter at Alexander, som
forøvrig hadde gotisk (tysk-skandinavisk) mor var død øket kelterne presset og i år -279 brøt de gjennom og herjet
dem som prøvde å stå imot. Det samme året møttes de til kamp om det berømte råds-stedet Delphi som gjennom flere
århundrer hadde vært rådgivere for de greske småstatene og koordinert den greske ekspansjonen i fra Kaukasus til
Atlanterhavet. Det er faktisk denne organisasjonsmodellen Vigrid bygger på. Her var det samlet offergaver i
utrolige mengder. Og de var godt beskyttet og forsvart. Men ikke godt nok. Ledet av krigsguden sin "Ogmios"
knuste kelterne motstanden og røvet oraklet i Delphi for gods og gull. Og kvinner. Det herligste av alle bytter.
Den gang som i dag.
Man regner fremdeles med at deler av byttet (gullet) ligger nedgravd et sted i det gamle "Kelterland", så det er
bare å lete.
Fylla har skylda
Det tok grekerne lang tid å kue dem og først i år -230 klarte kongen av Pergamon med en forenet hellensk hær det.
Dermed ble de en del av det hellenske bysantiske riket og holdt seg der i nesten 1500 år, til de framrykkende
tyrkiske muslimske morderbandene utslettet dem. En skjebne vi også vil dele med dem hvis vi ikke snarest får
kastet nåtidens folkemordere og okkupanter ut av Europa.
Et keltisk kjemperike
Det keltiske kjemperiket var løst sammensatt og besto av små kongedømmer og bystater som etterhvert ble republikker.
Noe som gjorde at de ble lette å slå for de bedre organiserte motstandere. En av våre svakheter som vi må lære å
snu til styrke skal vi vinne denne gangen. Vigrid har gjort det.
Keltiske ruiner
Hvorfor finner vi ikke flere ruiner etter kelterne? Som for eksempel etter hellenerne? For det første dyrket
For det andre var den keltiske krigerklassen ryttere og som slike sloss de offensivt og trengte ikke så store
festninger. Men festninger hadde de som regel anlagt som såkalte fluktborger på høydedrag. Ofte fungerte de som
byer med en fast befolkning og vaktstyrke. Slik de fleste "Oppida" i Frankrike er bygget. Bare i Frankrike er
det over 100 av dem. Besøk en "Oppidum" neste gang du er der.
Dessuten er mange keltiske ruiner kalt for romerske fordi det lyder antikt og "finere". Kjent fenomen mange
steder. Men interessen for keltisk historie og kultur er økende så det er å håpe på at de snart får den plassen
For å ære gudene er Manching bygget opp som et stort solkors. Ringmuren er mange kilometer lang og har tatt tusen
mann flere år å bygge. Innenfor muren er det to hovedveier. En nord-syd og en øst-vest. Der hvor veiene krysses, i
senteret av solkorset, ligger smiene, lagerbygg og alle slags verksteder og små fabrikker. Rundt der igjen kommer
bolighus og fjøs. Slik bygget de også de andre flatlandsbyene sine.
Muntlig tradisjon
De keltiske druidene passet på og sørget for at gudene var i godlune og beskyttet byboerne. Druidene var prester
og bar hvite kapper. De tolket de tegnene gudene ga og det var komplisert. Men så tok det også 20 år å bli
ferdig utdannet druide. Det måtte også medisinere og historiefortellere (skalder). Alt foregikk muntlig og som
regel i verseform. Ingenting var skriftlig og det var synd fordi det meste gikk tapt etterhvert som Latin
overtok.
Men i England levde den muntlige tradisjonen lenger og kristne munker har skrevet noe av det ned. Riktignok litt
forkristnet, men det siler man lett vekk. To av verkene handler om heltene "Tuatha de Dannan" og "Chuhulan" og
gir et godt innsyn i keltisk tenkemåte på den tiden.
Fra England kommer også historien om dronning Boadica som ledet kelterne til kamp mot romerne da hennes to døtre
ble voldtatt av okkupantene. Når får vi vår Boadica? Fra Cornwall kjenner vi kelterkongen Arthur og hans riddere
av det runde bord og trollmannen Merlin og drager og helter. Det var sverdtid i Europa den gangen. Som det også
er i dag. Og i dag er det vår tur til å lage historie slik at våre etterkommere kan lese om helter som ga alt
for at folket skal få leve. Som den legendariske kong Arthur og hans riddere. Som Oberstgruppenführer "Pappa"
Hausser og hans heltesoldater i Waffen-SS. Og som nå Vigrid og dens aktører.
|
|
|
vi germanere kan man se på som brødre. Forskjellen på oss er så liten at romerne i sin tid hadde vondt for å se
den. Men i kamp merket de den. Som Napoleon sa det: "Germanere og Keltere er like gode soldater, men Germanerne
holder ut 15 minutter lengre enn Kelterne og det avgjør ofte krigslykken."
og våpen med gull. Også stridsvogner har vært gullkledde. De likte også å pynte seg og både kvinner og menn tok
seg godt ut. I Kelterland kunne man reise trygt og godt. Gjestfriheten var hellig og langs et godt utbygd
veinett var det ikke langt mellom vertshusene hvor de spiste og drakk for en billig penge. Og sang og sloss. De
var kjent for det: Både allsangen og slossingen. Men de hadde godt humør og selv om de var lette å fornærme
gikk det fort over igjen. Romerne ble i sammenligning sure grinebitere som fikk juling av kelterne helt til de
lærte å organisere infanteriet sitt ordentlig, men så langt er vi ikke kommet ennå.
(Med unntak av oss germanere). Kamp var gøy og kelteren elsket den. Han gikk på med alt han hadde og om han
tapte var det heller ikke så farlig. Dø kunne han nemlig ikke. Gudene deres var sterke og ga dem evig liv. Både
i himmelen og med gjenfødelse på jorden. Det var naturens gang. Et ord som "død" eksisterte ikke som sådan. Det
var kun en overgang til din neste tilværelse: Symbolisert ved sirkelen i solkorset. Evighetens tegn. Så
kelterkorset er et sterkt symbol med stor magisk kraft. Som forøvrig også de andre ariske solkorsvariantene.
hår, glade, hissige, vakre og velkledde. Og til dere Valkyrier og Frøya-døtre: De var de beste elskere på sin tid.
I alle fall påsto de det selv. Og den troen har de faktisk ennå. I alle fall her i Frankrike. Jeg skrev
artikkelen en gang jeg oppholdt meg i Syd-Frankrike). Jeg tror forsåvidt at vi germanere har kommet godt etter her
også, men det får andre enn jeg dømme om. Uansett; de trekkene som var typiske for kelterne for 3.000 år siden
kan du også i dag kjenne godt igjen i dagens "Kelterland": Irland, Skottland, Frankrike, Wales pluss i den nye
verden hvor de har bosatt seg. Jeg vil også tro at øl- og syngefestene i Bayern (tidligere keltisk kjerneland) er
en del av vår keltiske arv.
århundreder ekspanderte de. Mot nord kom de ikke så langt. Vi germanere stoppet dem i en linje fra Rhinutløpet
over Midt-Tyskland til dagens Tsjekkia. Da germanerne slo tilbake måtte kelterne etterhvert bygge en "mur" av
festningsverker for å stoppe dem. Du kan kalle det den første tyske mur. Den andre tyske mur ble bygget lenger
syd av romerne noen hundre år senere med samme formål. Den tredje tyske mur var Danevirke i nord tusen år
deretter igjen (den har flere forløpere). Og nå er nettopp den siste tyske muren revet (det mangler nå bare å få
de jødestyrte amerikanske okkupasjonsstyrkene ut igjen).
en drøy løsesum. Da de romerske senatorene klagde over at det ble dyrt, lo Brennus og kastet sverdet sitt også på
vekten for å bli veid opp av gull og sa de berømte ordene: "Vae Victis!" (Ve de overvunnete). I vest møtte ikke
de keltiske stammene nevneverdig motstand. Frankrike ble overvunnet, likeledes de britiske øyer og Irland.
Dessverre har keltere og germanere ikke forstått at skal de ha sine egne land i fred må jødene få sitt eget land
de kan bo slik at de flytter dit og utvikler sin egenart i ro og fred. Våre Eidsvoldsmenn fra 1814 forsto det, men
ble utmanøvrert i 1851. Hitler forsto, men tapte krigen jødene øyeblikkelig erklærte det tyske folk. Men tilbake
til kelterne som også stormet fram mot Øst langs Donau. Svartehavet ble nådd og herfra bar det nordover hvor de
bosatte seg på slettene i Syd-Russland helt til munningen av Dnepr. I Ukraina heter fremdeles en landsdel Galicien
etter dem. Ved Adriaterhavet etablerte de sterke kongedømmer. Så sterke at da Alexander den Store dro på sitt
store felttog til India måtte han først sikre ryggen med en fredsavtale med kelterkongen av Dalmatia.
Hærveiene deres farges røde av slåtte fiender som prøvde å stoppe dem. Skarpe sverd og mannsmot gir makt. Og
makt gir rett. Maktens rett. Styrkens rett. Den retten gudene gir dem som er klare til å ta den. Den gang som
i dag.
Men hvor lenge var Adam i Paradis? Om kelterne i Hellas kan det sies som i en norsk vise: "Fylla har skylda!" Ja,
de drakk og supte så tett av den greske vinen og nøt de greske kvinnene så intenst at det gikk ikke så lange tiden
før de ble jaget nordover igjen. Men pytt. Det var gøy så lenge det varte. Ja, slik var kelterne. Men de ga
seg ikke. Veien gikk enda videre. De satte over Bosporus og trengte langt inn i Lilleasia hvor de opprettet et
sterkt rike som het Galatia. Det er kjent fra den jødekristne folkebedrageren apostelen Paulus' brev til galaterne.
Eller kelterne som vi kaller dem. De kom seg også ned til Palestina hvor området Galilea er oppkalt etter dem.
Noe som gjør at galileeren Jesus var av nordisk ætt. Om han da i det hele tatt har eksistert.
Men se det for dere: Ca. 250 år før Kristus strekker et av verdens til da største riker seg fra Skottland i nord
til Middelhavet i sør. Fra Atlanterhavet i vest til Svartehavet og Lilleasia i øst. Over alt kunne du klare deg
med ett språk: Keltisk. Og overalt levde kelterne på samme måten. Produserte de samme tingene. Hadde de samme
gudene. Presteskapet var ens. Offervilje og kamplyst den samme. Når kelterne ikke selv førte krig leide de seg
ut. De opererte både i Asia og Egypt.
kelterne gudene sine i naturen. De trengte ikke templer av stein. De ryddet en eikelund i skogen som de viet til
gudene. Som vi germanere. Det var tempel godt nok. Eiken var hellig for dem som for oss. (Merk dere Vigrid
sin eikekrans rundt livstreet). Gudene deres levde over alt i naturen. Fjelltopper var hellige og spesielt egnet
til å tilbe gudene på. Hvis dere noen gang er i Syd-Bayern og i Alpene vil dere se mange fjelltopper med kors og
"Jesusfigurer" på. Hvis du tror det har noe med "kristendom" å gjøre så tenk igjen. Det er gammel keltisk hedensk
skikk som er gått i arv! Men hvorfor skulle de forresten ikke hylle Jesus som var av deres egen ætt? At det han
prekte siden er pervertert til det ugjenkjennelige av jødene og deres lakeier og nyttige idioter er jo ikke deres
feil.
i historiebøkene som de har krav på. Men før vi har vunnet den totale seier er det nok lite håp for det. Blant
annet er man nå i ferd med å grave ut en keltisk kjempeby i nærheten av Nürnberg i Bayern. Man startet for over
30 år siden og har i dag avdekket en del av ringmuren og en hovedport. De "lærde" trodde lenge at det var en
romersk ruin, men da arkeologene snakket med folk som bodde på stedet fikk de høre at det var den gamle kelterbyen
Manching, som romerne knuste for over 2000 år siden. Og det var det.
Boadica, Arthur, Hausser og Vigrid