Vestmaktene med England i spissen brukte Polen og dets antityske ledelse og deres angrepsplaner mot Tyskland, hvor de planla å erobre Berlin i løpet av 14 dager, som middel til å få startet den andre verdenskrig i Europa. Alle Hitler's fredstilbud ble blankt avvist. 1. september 1939 slo Tyskland tilbake mot den polske fordrivingen og terroren mot tyske borgere i de landområdene Polen urettmessig stjal i 1919. I England bryter det ut full jubel og to dager etter erklærer først England (med stor glede) og deretter Frankrike (svært motvillig) krig mot Tyskland. Bak dem igjen sto det jødestyrte USA og hisset til krig.

Bildet over er av polske soldater som er tatt til fange av Sovjeterne.

17. september 1939 angriper Sovjetsamveldet de polske styrkene i ryggen og nedkjemper raskt alle spredte forsøk på motstand. Sovjeterne tar mange polakker som fanger og sender dem til leire inne i Sovjetunionen. Blant disse fangene er det rundt 25.000 polske offiserer og annen intelligensia. Deretter angriper Sovjetunionen Finnland og de tre baltiske landene med Vestmaktenes samtykke. Riktignok protesterte de så smått det var, men det var mest for show.

Den polske eksilregjeringen i London, joda de polske politikerne var like feige som de norske og stakk til England og lot folket sitt bli igjen, stilte flere spørsmål til sovjeterne om fangene uten å få svar.

Teksten på bildet over: "En kommisjon av offiserer fra England, Kanada og USA, som er tyske krigsfanger, bedømmer resultatene av obduksjonen".

Fra årets begynnelse av i 1943 er tyskerne på et alminnelig tilbaketog i forbindelse med fiaskoen i Stalingrad. Waffen-SS bringer ro i bevegelsen ved sin sensasjonelle seier ved det tredje slaget om Charkow og frontene stabiliseres igjen. Omtrent samtidig, i april 1943, finner tyskerne massegravene ved Katyn, like vest for Smolensk ved bredden av Dnjepr. Her er det 8 graver hvorav 7 av dem blir gravd opp og likene obdusert. Siden tyskerne er profesjonelle og vet at hvis de skal ha en sjangse til å stå til troende i en verden dominert av fiender må funnet dokumenteres saklig og objektivt som ved vanlige drapssaker. Tyskerne innkaller altså til en internasjonal granskingskommisjon, men de allierte nekter å delta. Internasjonale røde kors avstår etter alliert press og Sovjet bryter den diplomatiske forbindelsen med den polske eksilregjeringen i London da denne vil delta. Det fører til at de ikke reiser heller.

Tyskerne får til slutt likevel samlet en kommisjon av internasjonale eksperter og amerikanske, canadiske og britiske offiserer for tiden i tysk krigsfangenskap. Over 4.000 lik blir gravet opp, obdusert, og begravet igjen (muligens etter å ha blitt kremert).

Sovjeterne svarte med å anklage tyskerne for massakren og de vestallierte støttet opp under anklagen og nøytraliserte de som i egne rekker prøvde å gjøre sannheten kjent.

Bildet over er fra Den verste og mest ødeleggende rettsfarsen i Europa's historie og viser Herman Göring i tiltaleboksen. Göring knuste aktoratet og de måtte finne på all slags hersketriks for ikke å bli totalt dummet ut av en mann alene. Hyklerne bak tribunalet tillot hatpropagandaen mot tyskerne angående Katyn, men fjernet den stille fra domsavsigelsen.

Da den militære delen av krigen var over i mai 1945 fortsatte krigen med full styrke på andre arenaer. Nürnberg-prosessene var her sentrale krigs- og propagandamidler og anklagen mot tyskerne for drapet på polakkene i Katyn og de andre åstedene ble tatt opp igjen. Her gikk det antityske hatshowet for åpen presse og beskldningen mot Tyskland som ansvarlig for Katyndrapene gikk over hele verden. Da showet var ferdig ble ganske enkelt hele beskyldningen fjernet fra tribunalagendaen og ikke prosedert til avslutning. Standard propagandatriks.

Etter at Sovjetunionen kollapset i 1990 ble arkivene i Moskva åpnet og Sovjetunionens ansvar ble klart for alle. Selv for dem som er hjernevasket av seierherrenes løgnpropaganda fra krigens dager.

Bildet over er av en av flere firkantete massegraver med likene liggende tett i flere lag oppå hverandre. Medlemmer av kontrollkommisjonen står oppe på kanten til venstre.

Katynmassakren og måten den ble håndtert av alle impliserte parter er uhyre viktig for hvordan vi skal vurdere de andre grove påstandene om massakrer og masseutryddelser under krigen. Måten tyskerne innkalte til og gjennomførte granskingen på er forbilledlig og enhver påstand som ikke er behandlet på samme måten er useriøs og kan bare settes til side som ugrunnet propaganda.

Teksten på bildet over: "Besøk av det polske røde kors. Her obduseres liket av en polsk kaptein som var skutt av kommunistene. Man kan tydelig se sporet etter nakkeskuddet".

Teksten på bildet over: "De utenlandske rettsmedisinerne er tilstede ved obduksjonene".

Teksten på bildet over: "Professor Buhtz gjennomgår identifiseringen av et lik for de internasjonale rettsmedisinerne, som selv hadde valgt det ut".

Teksten på bildet over: "Utenlandske rettsmedisinere i arbeid. Til venstre er professor Palmieri fra Napoli i Italia mens til høyre er professor Naville fra Geneve i Sveits". I bakgrunnen mellom rettsmedisinerne sitter en assistent og dokumenterer resultatene skriftlig.

Teksten på bildet over: "Den tidligere polske ministerpresident, Kozlowski, får demonstrert identifikasjonen av et lik".

Her er noen av de internasjonale rettsmedisinerne samlet til diskusjon. Teksten på bildet over: "Prof. dr. Spelers fra Gent i Belgia, Dr. Birkle fra Romania, Prof. dr. Orsós fra Budapest i Ungarn, Prof. dr. de Burlet fra Groningen i Nederland. - Medlemmer av kommisjonen av europeiske rettsmedisinere intervjuer vitner til massemordet. Prof. dr. Orsós fra Budapest diskuterer uten tolk på flytende russisk med vitnene".