|
Demokrati i Irak? Langt derifra!
Nå sender USA soldater til fjerne strøk for å "fremme demokrati". Men hva for et "demokrati" er det egentlig USA vil fremme?
Vel, CNN stod på TV-skjermen min mens jeg lagde meg frokost i dag. Jeg stod på farten til å dra da jeg hørte noe interessant
som fikk meg til å stoppe opp og utsette avreisen i en fem minutters tid. Det var nemlig et intervju på gang og
intervjuobjektet var en kritisk journalist ved navn Larry Diamond som hadde skrevet en bok om USAs "demokratisering" av Irak.
Boken heter "Squandered Victory" (Bortkastet Seier).
|
|
Det han sa var omtrent følgende: "En amerikaner kom inn til sin overordnede i Irak og slo oppgitt i bordet. Forferdet sier
hun "de folkevalgte irakiske representantene har begynt å utstede ordrer og bestemmelser nå, og ministrene følger dem!" Teksten på bildet over til høyre:
"Hvis du ikke kommer til demokratiet - kommer demokratiet til deg".
Dette var uhørt, for du skjønner, USA ville at irakerne skulle velge folk inn i parlamentet, men disse representantene
skulle bare sitte passivt og skrive under på papirer USA hadde utarbeidet. Det var nemlig ikke meningen at Irak skulle
styre seg selv bare fordi folket hadde valgt sine representanter må skjønne. Nei, USA skulle styre landet og de folkevalgte
representanter skulle bare utføre de ordre USA ga dem.
|
|
Demokrati, det skulle Irak først få når USA hadde satt opp rammene og bestemt hva folket og deres representanter fikk lov
til. Som journalisten sa "Iraks demokrati skal være som en bil uten motor". Teksten på bildet til venstre: "Har du demokrati?" Til høyre: "Vi leverer
demokrati".
Videre hadde Irak bestemt seg for å ha direkte demokrati. Denne modellen ble forøvrig foreslått brukt i Norge av tidligere
stortingsrepresentant for Anders Langes parti, Erik Gjems-Onstad. Modellen går ut på at folk selv velger hvem de vil ha inn
på Stortinget i stedet for at man gir sin stemme til et parti som så selv plukker ut de(n) representanten(e) de selv ønsker.
Irak ville ikke velge partier som så skulle velge representanter, men kutte ut dette unødvendige mellomleddet og gå "rett på
sak". Det passet ikke USA. Som om de har noen rett til å bestemme hva slags folkestyre (eller demokrati om du vil) Irak skal
ha.
|
|
Som du kanskje skjønner så er ikke USA interessert i å opprette noe demokrati i Irak. Ikke i Europa heller, for den sakens
skyld. Våre politikere har heller ikke lyst til å gi folk mer valgfrihet enn de har i dag, altså reell valgfrihet overhodet.
Snarere tvert imot. Jeg hørte en gang en kar som sa "hadde det å putte en papirbit i en boks hvert fjerde år endret noe som
helst så hadde det vært forbudt for lenge siden". Her har han helt rett. "Demokratiet" har for lengst blitt konstruert slik
at folkets ønsker har blitt en bagatell.
Se bare på USAs modell, som er den letteste å gjennomskue: I USA har man i praksis to partier. Noen mener det er flott for
"da er man sikker på at presidenten og flertallet i parlamentet har minst 51% av befolkningen med seg". Når de to partiene
står for henholdsvis pest og kolera har man ikke nødvendigvis folket med seg i noe som helst. I USA har også digre
valgkampanjer, TV-reklamer, store, dyre folkemøter og behovet for sendetid på TV gjort at det partiet med mest penger som
regel vinner valget.
Washington Post kunne fortelle oss følgende: ca. 50% av pengestøtten til Republikanerne kommer fra jøder. 75% av
Demokratenes pengestøtter kommer fra samme kilde (Washington Post er for øvrig i likhet med USA's 3000 største aviser eid av
jøder). Under til venstre er et knippe jøder som dominerer amerikansk media mens til høyre ser vi de fem jødene som styrer Federal Reserve sentralt.
|
|
Når vi også vet at resten av USAs storindustri er dominert av jøder så forstår vi hvorfor Aftenposten i 2002 sa følgene "det
er umulig å bli president i USA uten jødenes støtte". At Aftenposten ble skjelt ut av jødene og beskyldt for å "nøre opp
under anti-semittisme" skjønner man også når man har denne informasjonen i bakhodet. At det er sant spiller ingen rolle.
Jødene tillater ikke kritikk av seg selv, det kan nemlig føre til motstand; og motstand mot verdens herskere, det skal vi
ikke ha noe av. Herrefolket skal kun hyldes.
Hadde Iraks befolkning kunnet velge sine representanter direkte er det ikke godt å si hvem de hadde valgt. Dersom man har et
endelig utvalg partier å velge mellom og ingen mediadekning til nye partier som da blir fryst ut og ignorert, er saken grei.
Da kan jødene i ro og fred styre frem representanter som skal forfremmes i de respektive partier. De kan så i ro og mak gi
blaffen i selve valget, for så lenge de har sine egne kandidater i alle de ledende stillingene i samtlige partier så er det
ett fett hvilket parti som vinner valget.
|
|
Har man et mylder av enkeltkandidater som ikke kan byttes ut blir saken straks verre. Man kan fint bytte ut
statsministerkandidat A med statsministerkandidat B dersom begge stiller for et parti jødene styrer. Det blir verre hvis
det ikke finnes partier og både kandiat A og kandidat B stiller til valg som enkeltpersoner uten noen "partimafia" i ryggen.
USA, et land styrt helt og holdent av to partier, kjøpt og betalt av en jødisk minoritet, skal altså invadere andre land for
å fortelle dem hvordan de skal styre seg selv. Latterlig.
At valget for invasjon falt på Irak som ligger nærme Israel og har store oljeformuer er alt annet enn tilfeldig. Før krigen
brøt ut fikk vi høre at USA ville styrte "tyrannen Saddam Hussein". Vel, Hussein har påført irakerne mindre lidelse enn
Nelson Mandela, terroristlederen av ANC, har påført Sør-Afrika. Eller hva med Robert Mugabe som slakter og terroriserer
befolkningen i Zimbabwe? Den andre årsaken til invasjonen var masseødeleggelsesvåpnene som ikke har blitt funnet.
|
|
Når amerikanske politikere nå skal forsvare krigen sier de rett ut: "Ja, men vi har jo gjort Midt-Østen til et tryggere sted
for Israel, da". Stort ærligere svar får du aldri. Teksten på bildet til venstre: "Pentagons krigsmål - Sjokk og Frykt; Irakerne frigjøres en rakett om
gangen". Til venstre: "Amerikanere fortsetter å dø for Israel".
En interessant kommentar som også kom frem i programmet var at de få jødene som bor i Irak "venter på at jødefolket skal
vende tilbake til sine templer i Irak". Ventetiden er åpenbart over, krigen var, og er, et eneste stort komplott fra jødenes
side.
Jødene drømmer om et Israel som dekker det meste av Midt-Østen og de har Torahen som visjon. Torahen kjenner vi nordmenn
best som det gamle testamentet. I dette hatskriftet står det at kvinner skal tie i offentligheten; at det er greit for menn
å banke både kone og barn osv. Torahen inneholder også de jødiske "heltesagnene" hvor jødiske armeer invaderer det ene
landet etter det andre og "hogger ned menn, kvinner og barn i Yahwes navn". Yahwe er jødenes religiøse stammetotem (rettere
sagt: demon) og han har lovet Israel arabernes land. Ikke bare det, men når jødene eier verden og styrer fra sine trone i
Europa, da skal Messias stige ned fra fjellet Zion.
|
|
Det er grunnen til at det jødiske frimureriet, det jødiske FN, det jødiske WHO, det jødiske USA, det jødiske EU osv. ønsker
rasebevisste motstandsfolk som oss døde og begravet. Vi ønsker å styre oss selv. De som styrer oss nå, jødene, vil ha totalt
verdensherredømme. Vi ønsker å eksistere, jødene som flere ganger har vært nær å bli styrtet av oss hvite, ønsker å utrydde
oss for å fjerne en farlig konkurrent.
Jødenes middel var en gang militært, men etter den annen verdenskrig fant de en tryggere, om enn mer tidkrevende metode:
innvandring. Ved å få ikke-hvitt flertall i alle land "kan vi jøder være sikre på at et nytt arisk nazi-parti ikke vinner
noe valg igjen" som en representant for jødefolket en gang sa.
Iraks frihet må dø, det norske folket må dø, alt for at jødene kan oppfylle sin syke fantasi: totalt verdensdiktatur.
|
|
Eller for å si det som den tidligere amerikanske utenriksminister, jødinnen Mad. Albright, sa om følgene av sanksjonene av
Irak: "500.000 barn er døde, men det er sanksjonene verdt". Til venstre døde irakiske barn mens den jødiske halvdvergen Mad Albright er til høyre.
Kjemp med Vigrid for en rettferdig verden!
|
|
|
|