Kartet over viser jordens befolkning i 1995. Siden det har antallet steget en del, men for å belyse vårt formål er det godt nok. Til høyre på kartet ser vi
Kina som verdens mest folkerike stat mens India er en god nr 2. Derfra og ned til nr 3, USA, er det et stort gap som ikke vil bli tettet igjen innen en
horisont på 30 år som vi ser utviklingen i.
Denne måten å fremstille jorden på er preget av Englands ledende rolle med London som hovedstad. Det gjorde at de definerte jordens nullmeridian gjennom
London og orienterte kartet i henhold til det. Det satte Europa, med England som sentrum for verden og det var gyldig helt til den andre verdenskrig var
over. Fra da av burde kartene vært gjengitt med USA som senter og nullmeridianen flyttet til å gå gjennom Wall Street i New York. Det ville fremdeles vært
en gyldig fremstilling, men utviklingen vil også løpe fra denne forestillingen og jeg tror det vil skje i løpet av de neste 30 årene. Hvem blir så den
neste dominerende verdensmakten?
Kartet over med India som den ledende verdensmakt og i klodens sentrum er mitt beste tips, men det er en del forutsetninger som må slå til for at det skal
gå den veien. Den første av dem er at det ikke utkjempes noen større kriger, men at de som utkjempes holdes innenfor begrensete områder og med konvensjonelle
våpen og begrensete lokale mål og innsatsmidler slik vi er vant til det etter 1945.
Verden sett i dette perspektivet er en helt annen enn vi er vant til. USA er borte fra bildet og Storbritannia er helt oppe i venstre periferi som en
ubetydelig liten øy. Dette er itt vel billedlig, men USA er redusert til 2. eller 3. plass sammen med resten av NATO. Rundt det indiske hav ligger 4 av
verdens ti mest folkerike land: India, Indonesia, Pakistan og Bangladesh. Myanmar, Thailand og Iran er også folkerike.
Indias mulighet for å klatre helt til topps på verdens rangstige ligger i flere forhold knyttet til India selv. Verdens mest sentrale strategiske
beliggenhet i nedre midten av Eurasia hvor landet stikker ut i det indiske hav noe som gir det en dominerende posisjon i det som seiler opp til å bli verdens
vitkigste havområde. India er ikke i konflikt med noen annen stormakt, men står på vennskapelig fot med dem alle. (Pakistan er i dag ingen stormakt). Det er
en viss uro i India over Kinas fremmarj i området, men med Indias dominerende posisjon kan de ta dette med stor ro. Angloamerikanerne tar seg av Kina for
dem. Se kartet over.
Den angloamerikanske verdensmakten trenger India som støttespiller i hegemonikampen mot Kina. India ligger svært nærme oljerikdommene i Midt-Østen mens rivalene
i Asia ligger langt unna. I tillegg fører USA en stille krig mot Kina og prøver å strupe oljetilgangen til landet. Alt ligger derfor til rette for at India
skal bli verdens neste supermakt.
Et par forhold India bør strebe mot å få til er å overføre betydelige mengder indere til de afrikanske landene sør for Somalia som ligger til det indiske
hav og tilsvarende til Vest-Australia, Madakaskar og de andre øyene i det indiske hav. Lykkes de med denne folkevandringen blir dette århundrede Indias
århundre.
En av hindringene til en slik overføring av folk til Afrika's østlige stater vil være den muslimske kystbefolkningen og den rollen de spiller i de islamske
kyststatene rundt det indiske hav. Fremdeles er de i mindretall, men tiden jobber mot India som bør få opp tempoet.
Den vestlige delen av Australia er, som vi kan se på kartet over, tilnærmet folketom og vil en dag bli kolonisert og utbygget av nye ikke-hvite innvandrere.
Med den nåværende krigen de vestlige land rundt maktaksen Isral-UK-USA med Australia som alliert fører mot Islam og Kina vil en styrt immigrasjon av smidige
og dyktige indere være et velkomment alternativ til muslimer og kinesere.
Hvilke problemer bør India rydde av veien for å kunne forfølge en slik strategi mot verdensmakt av 1. klasse? Forbausende få, men de er der og tillater
andre stater å starte konflikter etter eget forgodtbefinnende. Konfliktområde nr 1: Jammu og Kashmir. India må gi områder med muslimsk flertall til Pakistan og
eg eventuelt trekke tilbake dem som vil være indere fra områder under pakistansk kontroll og inngå en fredsavtale. Er de smarte trekker de FN inn og gir
mere enn de får. Tilsvarende med grensekonfliktene de har med Kina. I 1962 kom det til en kort grensekrig mellom India og Kina hvor Kina banket India lett.
Også her bør India gi mere enn de får. Tilsvarende når det gjelder krangel om øygrupper og grenser i havet rundt India. India bør følge det engelske
ordtaket "Give a little - Gain a lot". På norsk "Gi litt - motta mye".
Som befolkningskartet over viser er befolkningene i India og Kina vendt fra hverandre med hele Himalaya-massivet og det tibetanske høyfjellsplatået mellom
seg. Bortsett fra de nevnte små grensekonflikter burde Kina og India kunne arbeide sammen internasjonalt uten gnisninger overhodet. Kina's ambisjoner har tre
retninger: Mot Stillehavet, mot øst-Sibir og indre landnåm mot vest i Xinjiang-provinsen. India er det siste landet Kina er interessert i å gå mot. Det gir
India full ryggdekning til å dominere det indiske hav. Sammen med den maktgruppen som vinner full dominans over Mackinders Eurasiske Kjerneland vil India
herske over Verden. Denne hegmonikampen vil være over om 30 år og sette standarden for de neste 300 årene. Den angloamerikanske maktblokken må gå til full
krig mot Kina innen ti år for å hindre denne utviklingen, men det er en annen historie vi skal se på senere.