.:Vigrid Forsiden:.

Hvem bryr seg egentlig?

Han, Daniel Wretström, en svensk patriot

Han gikk rolig bortover fortauet på vei hjem og ante fred og ingen fare. Navnet hans var Daniel Wretstrøm og han var en litt spinkel og vanlig svensk ungdom som det går 13 på dusinet av. Idet han skal passere en gjeng ungdommer som består av rasefremmede okkupanter og deres hvite spyttslikkere får han et slag i ryggen. Han prøver å komme seg unna ved å øke farten, men forgjeves. Den flerkulturelle voldsgjengen omringer han og slag og spark og knivstikk får han etter hvert til å gå i bakken.

Der blir han liggende ute av stand til å reise seg igjen. Etter en liten stund kommer en rasefremmed ungdom som har vært hentet for å bli med på lynsjingen og bøyer seg over han med en kniv i hånden. Under latter og skjellsord fra drapsgjengen tar svartingen kniven og presser sakte inn mot halsen til Daniel. Daniel merker kniveggen som skjærer seg gjennom hud og muskler, men kan ingenting gjøre. Når kniven er langt nok inne kjenner han at den dras over halsen og kutter sener og blodårer underveis.

Til slutt kappes hovedpulsåren og Daniel kjenner det varme søte hjerteblodet hans pumpe utover halsen og ansiktet sitt. Smerter kjenner han ikke stort til lenger, men det danner seg en tåke foran øynene hans og hjerteslagene blir stadig svakere. Han ser bildet av sin mor foran seg og andre bilder fra barndommen farer forbi netthinnen hans som i en sakte film. Svartskallene og Whiggerne (White niggers) rundt han eksisterer ikke lenger for han og tåken foran øynene hans erstattes gradvis av et sterkt og varmt lys som om solen selv lyste han opp.

Som en silhuett mot lyset ser han en vakker ung kvinne som bøyer seg ned og tar han varsomt opp i armene sine og alt blir varmt og godt og trygt igjen. Liksom svevende forsvinner han oppover og ser sitt eget jordiske hylster ligge igjen i grøftekanten mens han selv er på vei til Valhall hvor en ny tilværelse venter han i vårt evige kretsløp mellom våre forskjellige verdener. En dag kommer han vel tilbake hit til Midgard også i en ny skikkelse. Vi som blir igjen og fortsetter kampen mot Holocaustet på vårt folk hyller Daniel som en av våre evige helter.

Hun; en oppdiktet politikerdame i Utopia
Enhver likhet med Anna Lindh er fullstendig tilfeldig

Hun hadde vært litt nervøs den siste tiden og nylig bedt politiet om beskyttelse, men det var så langt ikke blitt noe av. Hun tittet bort på venninnen hun var sammen med på denne shoppingturen og følte seg litt beroliget. Inne i stormagasinet med fullt av folk på alle kanter og sammen med en venninne kunne da ingenting skje? Men da merket hun at en mann arbeidet seg frem mot henne og angsten kom igjen. Hun skyndte seg videre, men mannen kuttet ned på avstanden mellom dem.

Hun nærmest flyktet inn i en av butikkene som bugnet av varer og liksom demonstrerte at Utopia var verdens beste land å leve i. Ja, for lykken i Utopia er jo å gå på shopping og kjøpe nye klær og andre ting uten at du egentlig trenger det?

Mannen var raskere og med et slag sender han henne vaklende bortover og med et nytt slår han henne i gulvet. Tankene farer gjennom hodet hennes. Hvorfor meg? Hva har jeg gjort som er så galt? Hvorfor skal jeg straffes? Jeg ønsker ikke å redde mitt eget folk slik som Daniel ønsket. Jeg er lojal mot de som styrer verden bak kulissene.

Jeg har vært med å gi Utopia over til rasefremmede som kan oversvømme landet med dop, voldta nordiske jenter og banke opp og drepe Utopiske ungdommer. Jeg er ingen Nazi som ønsker at det Utopiske folket også skal ha en fremtid basert på deres egen kultur, moral og forfedrenes religion slik 90% av all verdens folk vil og har for seg selv.

Jeg er jo bare en blond og naiv politikerdame som gjør det som ventes av meg og alle andre som styrer Utopia på vegne av dem som har den virkelige makten her i verden.

En rødglødende smerte jager gjennom underlivet hennes i det kniven trenger inn i henne og flenger henne opp. De neste støtene merker hun ikke så mye til gjennom smerten fra det første. Alt omkring henne svever rundt uten at hun kan gripe fatt i det. Knivstikkeren er borte og tiden eksisterer ikke lenger. Hun legges opp på en båre og aner så vidt at hun bringes vekk. Deretter kommer tåken og lyset og så blir alt mørkt. For alltid.

Hvorfor?

Ja, det er et godt spørsmål som sannelig ikke er lett å besvare i sin helhet. Hvis vi ser bort fra de rent personlige forholdene som skiller drapsmennene ser vi en del grunnleggende likheter. Begge de to ofrene tilhører hver sin gruppe som blir gjort til gjenstand for et generelt hat og forakt fra samfunnet. Fra barnehagen av læres hvite barn selvforakt og selvhat. Rasefremmede lærer å ta seg til rette uten frykt for straff for det er jo så synd på dem. Også Hollywood-produserte filmer og TV-programmer er preget av hatet mot alt av Nordisk ætt. Og det er neppe noen tilfeldighet siden Hollywood er eid av jøder.

Han

Alle som ønsker den samme rett til selvstendig utvikling og liv for oss som er av nordisk ætt er nazier og skal forfølges og aldri gis fred i noen form. Hverken i Utopia eller Norge. Eller i andre hvite land. Samfunnets hatkampanje mot patrioter (nazier) i Utopia (og andre hvite land) er slik at tilsvarende hetsing aldri har funnet sted mot noen folkegruppe noen gang i historien.

De samme makthaverne som hater Utopisk patriotisme oppmuntrer alle ikke-hvite til å bevare og utvikle sin egenart. Hykleri på aller høyeste nivå. Daniel er hverken det første eller siste offeret for makthavernes hat mot rett-tenkende svensker.

Hun

Hun er ikke nazi. Langt derifra. Hun er anti-nazi. Eller var; for nå er hennes tid ute her i Midgard for denne gangen. Hun var en blond og pen dame i sin beste alder og representerte på mange måter det som Utopierne helst vil se på som det beste de har å by på. Og det ble vel hennes bane.

I mange år har fiendene av vårt folk hånet og foraktet og skapt et grunnleggende hat mot våre blonde vakre nordiske kvinner slik at de blir sett på med hat og forakt av de rasefremmede som har invadert hvite land. Og av selvhatende menn og kvinner av nordisk ætt. Bildet over er av myrdede Anna Lindh.

Negre har spredd AIDS bevisst blant nordiske kvinner i Utopia og JEW$A som følge av hatkampanjen. Hvite kvinner voldtas overalt bare fordi de er hvite. Sitt verste uttrykk får hetsingen gjennom de såkalte blondinevitsene som fremstiller blonde kvinner som idiotiske luddere. Såkalte blonde bimboer. Også her ligger Hollywood i teten. Og i Hollywood styrer som kjent jødene.

Så hvorfor skal ikke en mislykket okkupant som ikke får seg blond attraktiv dame og ikke finner seg til rette i det flerkulturelle volds- og dophelvete Utopia på andre måter heller, slå to fluer i en smekk? Hun er ikke det første offeret for hat- og foraktkampanjen mot blonde nordiske kvinner og blir heller ikke det siste.

Vigrid bryr seg

Løsningen er enkel og har allerede begynt å fungere i liten målestokk. Svært liten foreløpig. Vi som er av nordisk ætt må bygge våre egne samfunn hvor vi kan leve og videreutvikle oss utifra vår genetiske og kulturelle arv basert på vår moral og vår egen religion. Så enkelt er det i prinsippet. Alle andre raser har det allerede. Og nå er det vår tur.