.:Hovedsiden:.

Elie Wiesel - Talmudsk Kabbalist og HoloCa$h-løgner
Bokens tittel: "Natten", skrevet av Elie Wiesel
En gjennomgang av Tore W. Tvedt

Endelig er turen kommet til en av grunnbøkene i HoloCa$hreligionen, "Natten", skrevet av selveste Ypperstepresten selv; Elie Wiesel. Ja, er nå det hans virkelige navn? Har denne superløgneren virkelig vært i Auschwitz overhodet? Eller i noen tysk leir under krigen i det hele tatt? Og var han født der han oppgir? Alle disse spørsmålene og flere til vil vi ikke se på i denne artikkelen, men komme tilbake til i en senere. Her dreier det seg om hva han skriver i "Natten" isolert sett.

Elie Wiesel var opplært til en fanatisk talmudtroende jødisk ungdom som tilbrakte det meste av tiden med å studere Talmud og den jødiske Kabbala. Vi venter oss derfor at han skal berette om mye rart og om mirakler og Kabbalistisk synskhet og andre inngripener av Yahwe. Noe annet vi forventer å finne er løgner og atter løgner og et hat mot tyskerne som har våget seg å trosse det selvoppnevnte jødiske Herrefolket. Pakten opprettholder de ved å seksuelt mishandle og invalidisere guttebarna sine slik at de får den rette psykisk forkvaklete innstillingen til alt og alle som ikke tilhører deres egen perverse jødeklan. Grunnlaget for hans egen religiøse fanatisme legger han i intense studier som beskrevet på side 18: "Jeg fortsatte å vie meg til mine studier. Om dagen Talmud, om natten Kabbala".

Vi er kommet inn i den andre verdenskrig og både Tyskland og deres allierte oppfører seg som naive europeere flest og forstår ikke det sadistiske alvoret den internasjonale jødedommen fører sin totale krig med. Først fra 1942 av begynner tyskerne å samle jødene til innsats i krigsindustrien og deretter følger de andre landene under tysk kontroll nølende etter. De skulle lært av amerikanerne som dagen etter Pearl Harbour sveipet over hele Amerika og internerte samtlige japanere i ferdige leire som bare sto og ventet. Det var hva Tyskland og deres allierte skulle gjort den 4. september 1939 senest. Vi er kommet helt ut til våren 1944 før jødene i Ungarn blir samlet i ghettoer og deretter for en del transportert til leire hvor de kunne gjøre nytte for seg. Leirene lå både i Ungarn, Tyskland og andre land, for det meste i Øst-Europa.

Elie skuffer oss ikke. Jødene blir transportert med tog bestående av "kvegvogner" som blir hermetisk lukket. Litt lenger ned på samme side, side 31, starter Kabbala-sprøytet med synske jødekjerringer:

Kabbala-jøden bygger opp forventningen. De fleste som kjenner jødenes løgnhistorier kan ane fortsettelsen. Begrepet ild er her sentralt fordi Holocaust betyr brennoffer og uten ild så duger det ikke. Et annet artig poeng som avslører Wiesel som en lavtstående uetisk løgner er påstanden om at de befant seg i en hermetisk lukket "kvegvogn". Hvordan kan hun da stå i lysskjæret fra vinduet? Når fikk kvegvogner vindu? Lufteåpninger ja, men vinduer? Ungarerne må ha skjemt bort kveget sitt i mellomkrigstiden. Historien er løgn så vi skal ikke spekulere på om de satt bekvemt i en passasjervogn eller at Wiesel bare tar seg noen kunstneriske friheter, kalt jødeløgner, i en hermetisk lukket kvegvogn. Tull er det uansett.

Bildet over er hvordan jødene har strevet fælt for at vi skal se for oss hvordan de ble behandlet som kveg, noe de kaller oss ikke-jøder med ordet Goyim, og så kommer idioten Wiesel og ødelegger alt i en setning bare for å skape den rette stemningen med "lysskjær" i vognen?

Og det fortsetter utover de neste sidene med forspillet til ankomsten til Auschwitz og det som der venter oss. Hadde vi fått det direkte så hadde nok ikke effekten blitt den samme. Over er noen eksempler til på forberedelsene mot klimakset og bekreftelsen ved ankomsten til Auschwitz II Birkenau.

Oy-vei, Oy-vei, her på side 34 er vi endelig fremme og utløsningen kommer. Her snakker plutselig Wiesel ikke om vindu i entall, men her er det vinduer i flertall: "Vi trengte oss frem til vinduene". Det betyr at de har hatt romslig med plass i en passasjervogn. Hvis den delen er sann ble jødene faktisk kjørt til Auschwitz i en passasjervogn. Kanksje en luksusvogn innleid fra Orientekspressen? I alle fall ingen kvegvogn.

Så kommer det store spørsmålet: Står Wiesels beskrivelse av ankomsten til Birkenau til troende? La oss se på de momentene han bruker og sammenligne med et bilde som er tatt i den perioden han snakker om av en transport med ungarske jøder nettopp ankommet Birkenau. Wiesel's beskrivelse: "Flammer opp i natten fra høy skorstein. Vond lukt". Litt lenger nede på side 34: "Med to meters avstand melloom seg sto SS-menn med maskinpistoler rettet mot oss". Under har vi referansebildet.

Bildet over er tatt på forsommeren 1944 i samme tidsrom Wiesel snakker om og viser en ungarsk transport som nettopp er ankommet til Birkenau. Herfra fordeles jødene til forskjellige arbeidsleirer for de arbeidsdyktige og interneringsleire for de som ikke duger til arbeide. Birkenau selv var en slik leir. Ingenting av det Wiesel og de andre jødeløgnerne lyver om stemmer. Bildet gir et sant inntrykk av typisk tysk orden, vennlighet og tillit til orden og disiplin. Ingen schäfere som glefser eller SS-menn med maskinpistoler. Kun ro og orden og disiplin selv om Tyskland på denne tiden åpenbart var i ferd med å tape krigen. Ingen andre folk ville behandlet sine fanger på en så tvers igjennom human og reglementert måte som det tyskerne gjorde med sine internerte.

Jeg glemte å si at de to skorsteinene på hver side av toget tilhører to av de krematoriene i Birkenau som det påstås at flammer og røyk sto opp av hele denne perioden. Og hva så med Elie Wiesel? Han er avslørt som superløgner fullt verdig til Yppersteprestrollen i den nye verdensreligionen HoloCa$h. Og Wiesel fortsetter å gni det inn. Repetisjon er viktig og jødene kan kunsten i å spre hat mot andre, spesielt tyskerne:

Vel, Elie Wiesel, vi har fått med oss dette med krematoriene som spyr flammer og røyk himmelhøyt nå og er klar til å gå videre på opplevelsesferden i Eventyrland. Vi behøver ikke vente lenge før dr. Mengele dukker opp:

Når jeg leser denne beskrivelsen av dr. Mengele må jeg le. Elie Wiesel har sett for mange mellomkrigstidsfilmer fra den jødiske hatsentralen Hollywood hvor tyskere ble stereotypisert slik med Erich von Stroheim som et godt eksempel. Wiesel har heller ikke gjort hjemmeleksen sin ordentlig her heller. Kosher løgner går ut på at Mengele sto på perrongen og selekterte før de marsjerte. Her har de allerede stilt opp og marsjert inn på en plass. Midt på Natten. Den Natten som boken har navn etter. Monokkel og taktstokk er også ny. Det hele er så latterlig at det er morsomt. Med disse historiene har Wiesel ødelagt alle andres forsøk på å få fram en enhetlig historie. Kanskje forståelig når man sitter og drikker vin og dikter opp noen løgnhistorier på en fortauskafé i Paris i sommervarmen i 1958. Må regne med litt svinn under slike forhold.

Over til venstre har vi den østerikskfødte jøden, filmstjernen Erich von Stroheim, som med stor jødisk flid påførte det tyske folk enorm skade med sin portrettering av dem. Han ble prototypen på den intelligente, følelseskalde tyskeren med monokkel. Til høyre har vi hverdagshelten, dr Joseph Mengele, som reddet liv og helse til utallige jøder. Julius Paltiel var en av dem, noe han beskriver i boken sin.

Men vi kan ikke stoppe her. Nå er Elie og faren hans gjennom sin første selektering og lurer på om de skal leve eller bli brent. Spennende, dette her. Kolonnen han befinner seg i går inn på området og gru og gru, de skal brennes og opp gjennom skorsteinene og lyse opp natten for de andre som bor i Sør-Polen. Ja, for det er fremdeles natt for tyskerne unner seg ikke hvile og opphever behovet for å sove om natten, skal vi tro Elie Wiesel:

Siden Wiesel skrev denne boken i 1958 vet vi jo at han ikke endte livet sitt denne Natten, men stakkars lille lidende jøde, det er ingen liten lidelse å gå søvnløs resten av livet heller. Elie Wiesel fortsetter med sprøytet sitt bortetter, men la oss heller illustrere hva han så med egne øyne og hva andre har sett med egne øyne og tegnet etter krigen:

Tegningen over er laget av en jøde som selv påstår at han var i Auschwitz II Birkenau som medlem av en såkalt sonderkommando som jobbet med likvidering og han bekrefter gjennom denne tegningen det Wiesel selv så med sine egne øyne som aldri har vært lukket siden. Eller var det kanskje slik at Wiesel har sett bildet og hørt lignende beretninger og diktet opp historien sin? Vel, enhver får tro hva de selv vil. Dramatisk fortelling er det i alle fall. Et artig poeng: Wiesel kaller de store gravene hvor de brant enorme mengder jøder og som han selv så på kort avstand for krematorier. Tyder på at han faktisk overhodet aldri var i Auschwitz i det hele tatt. En som hadde vært der ville aldri omtalt det slik.

Før vi går videre sjekket jeg om det var noe jeg hadde glemt og det var det. Wiesel sine skrekkhistorier starter faktisk i 1942 med en jøde som ble utvist fra Sighet fordi han ikke var ungarsk statsborger og fraktet med tog over til Polen. Der overtok tyskere i Gestapo transporten og.... Tror det er best du leser det selv i all sin grusomhet:

Gestapo tilsvarte i Det Tredje Riket det norske PeST i dag. Det er et hemmelig politi som skal sikre makthavernes interesser og sikkerhet. Det Wiesel her beskriver er en sovjetisk likvidasjonskommando i NKVD hvor jøder utgjorde nærmere 80% av offiserene og som hadde denne type nakkeskudd som sin spesialitet. Scenen kunne vært tatt ut av en beskrivelse av NKVD's nedslakting av polsk elite i Katynskogen. Rent bortsett fra den om babyene som ble slengt opp i luften for å bli skutt med mitraljøse. For dumt selv for jødemorderne i NKVD. Jeg betviler forøvrig at Gestapo var oppsatt med denne type kommandogrupper med mitraljøser. Bildet til venstre er av et usmakelig anarkistinspirert emblem for PeST mens det vakre til høyre er Gestapo sitt flagg. Den etiske og moralske forskjellen på PeST og Gestapo er forøvrig monumental og grunnleggende. Mens Gestapo hadde som oppgave å sikre sitt eget folks eksistens mot fiender er PeST et krigsredskap for våre fiender og har som som hovedoppgave å sikre at utryddelsen av det norske folk skjer planmessing og uten noe tull.

Høyst sannsynlig er det dette bildet hvor jødiske NKVD-offiserer gir en polakk nakkeskudd i Katyn som står som modell for historien over.

Vi får komme oss videre for det gjorde Wiesel og faren hans også, fra Auschwitz II Birkenau til Auschwitz I Stammlager, altså hovedleiren. Det var intet ved beskrivelsen av Birkenau eller forholdene der som virket autentiske og jeg betviler at han noengang var der utifra historien hans. Tilsvarende gjelder for besøket hans i Stammlager som han beskriver som en avslappende ferieleir hvor han sover veldig mye, også om ettermiddagen. Årsak til min tvil: Han kan ikke engang gjengi de nest mest berømte tre ord i verden riktig. De mest berømte er de engelske "I love You" og jeg tror ikke jeg trenger å oversette dem for deg. Alle vet det. Det samme gjelder nr. 2 på listen over berømte tre ord: "Arbeit macht Frei" som står over hovedporten til Stammlager. Se bildet under. Disse ordene oversettes med "Arbeide setter fri" eller lignende, men ikke med Wiesel sitt: "Arbeide er frihet". Det er en umulig oversettelse for en som kan tysk og kjenner selv det minste til det tyske leirsystemet. Derimot helt logisk for en franskmann i Paris i 1958 som husker at det var visst noe i den duren. Alt som er konkret i hele boken har samme slappe karakter.

For en som sitter og leser denne røverromanen i dag kan dette virke uvesentlig, men den gangen var det selve vitsen med Auschwitz som var nedfelt i dette uttrykket. Mange andre leirer brukte det også av samme årsak. De tyske leirene var basert på oppdragelse gjennom arbeide og de fleste som ble sendt til de tyske leirene var der på tidsbestemt soning. Denne måten å ordne opp med kriminelle og politiske motstandere etter en revolusjon er den mest humane vi kjenner i verdenshistorien og typisk for NS-tankegangen: Alle skulle arbeide for folkets vel og ingen var uhelbredelig. Med andre ord: "Gjennom hardt og meningsfullt arbeide i samfunnets tjeneste viste du deg kvalifisert til å få din frihet tilbake". Vi har det samme NS-systemet i Norge idag for dem som er dømt for mindre forbrytelser i form av arbeidsleire. Hof-leiren er et godt eksempel på en slik Nazi-inspirert konsentrasjonsleir. De burde satt opp skilt med "Arbeide setter Fri" over hovedporten for det er hva som er hele vitsen med leiren.

Over er et eksempel som belyser dette. Vedkommende var 1 måned i Auschwitz for soning gjennom arbeide og ble satt fri deretter. Tilfeldigvis viser datoene at han var der rundt samme tid som Wiesel påstår at han var der. Det står spesifikt at han var utplassert i en "arbeidsoppdragingsleir". Lik arbeidsleiren på Hof. Samme opplegg, samme funksjon.

Etter noen uker med avslapping i ferieleiren Stammlager bærer det videre på vår omvisning i Auschwitz-komplekset. Wiesel overføres på side 48 til Auszhwitz III Monowitz hvor arbeiderne i de store industrianleggene bor. Hans første møte er slik: "Bare noen velkledde fanger vandret rundt mellom blokkene". Hehe, vi snakker sommeren 1944 i Auschwitz? Det blir bedre. På side 50 bekrefter han det mange sier om den fullstendig åpne atmosfæren som hersket i Auschwitz: "Det var mange sivile polakker og franske kvinner der også. De kastet vennlige blikk til musikerne". Sivile polakker som vitner til verdenshistoriens største massemord? Avslappet stemning med musikk og flørtedamer? Skulle ikke dette være det hemmeligste massemordet i verden, da? For å forstå denne boken må vi ha for øye at den er skrevet før HoloCa$hindustrien tok av. Det er ennå noen år til Eichmannsaken i Israel og Auschwitzsakene i Vest-Tyskland. Wiesel kommer derfor med noen rørende historier fra Monowitz-oppholdet.

På side 52 treffer han en fransk dame som ser jødisk ut i Auschwitz, men er registrert som arier. På side 53 treffer han henne tilfeldigvis igjen i Paris på en fortauskafé og minner henne om møtet i Auschwitz slik at hun minnes hun også. Hun forteller da at hun var sendt til Tyskland i en frivillig arbeidsgruppe slik at hun hadde sluppet å bli sendt til en konsentrasjonsleir. Hæ? Var i Auschwitz, men ikke i en konsentrasjonsleir? Helt riktig sett fra min side, men ikke riktig kosher å si det slik. Dette er en av flere ganger Wiesel kommer med "alibier" på historien sin. Det gjør meg sikrere på at det hele er løgn. Bildet over er av Bunaverkene hvor Wiesel sier at han arbeidet.

Tiden går og Wiesel trives godt og arbeider så lite han kan og sommer går over i høst som går over i vinter og vips så er 1944 til ende og vi befinner oss ute i januar 1945. Så skjer det noe som gjør at det ser svart (bokstavelig talt) ut for Elie. Vi lar han fortelle selv på side 72:

Dette lille stykket over her er full av nyttig informasjon: 1. Vi er i midten av januar 1945. Det vil si at sovjeterne allerede er i storområdet rundt Auschwitz og tyskerne bør komme seg kjapt unna. Wiesel også. 2. Legen er en jøde. 3. Masse og god mat, riktig overskudd. 4. Ren og effktiv sykestue. 5. Dødssyk jøde får ligge og oppta en verdifull sykestueplass helt på tampen av krigen? Er ikke tyskerne de reneste søster Therese så vet ikke jeg. Merk til senere at det ver foten til Wiesel som var skadet/betent og det så ille at koldbrannsoperasjon ble vurdert.

Bildet over er et illustrasjonsbilde på hva som er i ferd med å rulle over Auschwitz i januar 1945 mens Wiesel ligger på sykestue og nyter livet og smugler ut brød til sin far. Siden han legges inn rundt den 15. januar og nå og da kan smugle ut brød må oppholdet ha vart noen dager.

Nå skal vi se: Operasjonen ble utført ca 22-23. januar 1945. Hele den 1. Ukrainske Front raser gjennom det syd-polske slettelandet og de tyske styrkene i området må skynde seg vekk for ikke å bli omringet og sluttet inne i en såkalt "Kessel". Dette vet alle som en og her sludrer den jødiske legen og hans jødiske pasient om at nå skal det bli deilig med to ukers ordentlig hvile for kropp og sjel??? Hva i helsike er dette for noe tøv???? Stalinorglene hyler om kapp med artilleriet og farger horisonten i øst rød mens de frontnære flyangrepene avløser hverandre uten store pauser for å myke opp de tyske styrkene. Og her sludres det rolig og fredelig på sykestuen? Hehe, jeg må faktisk humre litt her jeg sitter og leser og taster.

Legen forteller så Wiesel at det var fotsålen som måtte sprettes opp for å bli kvitt materie. Pussig opplysning. I sted hørtes det ut som koldbrann mens nå er det en betennelse? Den krever nærmere forklaring før jeg forstår, men fotsålen er i alle fall skåret opp og Elie kan ikke gå på foten og vi skriver 23/24. januar 1945 i almanakken.

To dager etter operasjonen er det plutselig alvor. Nå skal det evakueres i en fart. Jeg er spent: Hva skal skje med vår nyopererte jøde? Og Elie var ikke alene som pasient. På side 75 spør han seg: "Skulle SS tillate hundrevis av fanger å spankulere rundt i blokklasarettene og vente på sine befrieres ankomst?". Senere løper den nyopererte rundt i kulde og snø med den ene støvelen i hånden og leter etter sin far. Han merker selvsagt hverken kulde eller smerte. Kabbalajøder er greie slik.

Tyskerne tilbød alle de internerte som ble vurdert uskikket for evakueringsmarsj til nærmeste jernbanesenter å bli igjen i leiren under kyndig pleie. Elie og hans far fikk også det tilbudet. Den nyopererte Elie som ikke engang kunne få støvelen på foten valgte å bli med SS-vaktene vestover. De samme SS-vaktene han hadde sett med sine egne øyne myrde jøder for fote i Natten han ankom Birkenau og som boken har navn etter. Idioti. Intet mindre enn rent og skjært idioti, men skal det bli bok utav saken kan vi ikke avslutte slik. Altså: "Hodet høyt, gutter, aldri sur når vi er ute på tur". Bildet over er det bildet engelsk Wikipedia bruker som illustrasjon under dødsmarsj fra Auschwitz. Det er fra Dachau i virkleigheten. Slik var en reell evakueringsmarsj.

Vi tar med oss noen godbiter fra side 76 også: "Jeg gikk ikke tilbake til lasarettet, men til blokken min. Såret hadde åpnet seg og blødde. Sneen under meg ble rød". De fikk også velge seg så mye klær de bare ville og fikk dobbel porsjon med mat. Nå var fronten så nærme at det bak vinduet lyste rødt. Kanonskuddene skar gjennom stillheten. Elie kunne ikke sove natten før avmarsj fordi den ødelagte og nyopererte foten smertet for mye.

Marsjen videre er dramatisk skildret og krydret med standard vandrehistorier. For sjuklingen vår blir det selvsagt ekstra hardt, men pytt. Og utrolig nok, de stakkars jødene utmarsjerer SS-vaktene så det holder. SS-vaktene orker ikke kjøret og skiftes ut med friske med jevne mellomrom mens de andre får hvile på kjøretøyer.

Etter mye om og men og dramatikk ankommer Elie og hans far Buchenwald-leiren. På bildet over viser den røde pilen til det Elie Wiesel selv påstår er han. Bildet av den yngre gutten øverst til høyre skal være et annet bilde av Wiesel fra et år tidligere. Bildet nederst til høyre er ikke ansiktet til en 16 år gammel gutt som har slappet av i trekvart år i Auschwitz. Engelsk Wikipedia bekrefter at begge bildene er av Elie Wiesel. Det øverste som 15-åring før internering mens det nederste er som 16-åring i Buchenwald.

Den godeste Elie holder oss rett og slett for narr. Her er et lite eksempel på det. De evakueres fra Auschwitz den 25. januar 1945 og bruker to døgn til Gleiwitz. Der blir de i tre døgn før de plasseres i et tog med retning Buchenwald, altså den 30. januar. I følge Wiesel bruker toget ti dager og ti netter før de er fremme i Buchenwald. Da er vi ved den 8. februar 1945. Deretter blir faren syk av dysenteri og Elie pleier han. På side 96 får vi vite at han har pleiet faren i en uke i leiren. Da er vi kommet til den 15. februar. Så er det litt dramatikk rundt faren i brakken og nederst på side 97 forteller Elie oss at nå har vi kommet til den 28. januar 1945. Si meg går det trill rundt for løgneren eller regner han ikke med at noen våger å stille spørsmål ved den talmudtroende kabbalistiske Ypperstepresten i HoloCa$hreligionen?

Denne boken er en utgivelse i forbindelse med tildelingen av Nobels Fredspris i 1986 for å støtte opp under Auschwitzløgnen som var knust av Ernst Zündel i Canada. Den 29. januar 1945 dør Wiesels far. Bildet over viser barnene fra barnebrakken marsjere ut av porten etter at amerikanerne hadde overtatt leiren. Wiesel påstås å være han som går foran han høye med svart beret på hodet nesten helt til venstre på bildet.

Noe mere har ikke Elie å fortelle oss annet enn at han bodde i barnebrakken til amerikanerne kom. Så fikk han en matforgifting og var to uker på hospitalet. Min konklusjon på alt dette tøvet vi er servert er at Elie Wiesel høyst sannsynlig aldri var i noen av leirene og at alt er fantasi i kjølvannet av Anne Frank-suksessen noen år tidligere. Bildet fra brakken hvor de internerte er et oppstilt bilde tatt i den perioden Wiesel hevder at han var på sykestuen. Likevel hevder løgneren også å være med på bildet. Haha.

En annen artighet i boken er at Wiesel ikke et eneste sted nevner ordet gasskammer. Han var i Auschwitz i over et halvt år uten å finne bryet verdt å nevne ordet gaskammer? Krematoriepipene nevnes ofte, men ikke gasskamrene. Snodig. Gassingen i Auschwitz er jo selv kjernen i HoloCa$h-myten. Men slik var det ikke i 1958, da var det fremdeles bål og ild som var på mote. Etterpå kom gasskammeret på topp mens det i dag er dieselgassing og skyting som er på mote. Bauck prøvde å innføre dreping i form av at sivile slo de internerte ihjel med gummikøller omviklet med piggtråd, men det slo ikke an internasjonalt selv om han hadde suksess med forslaget her i Norge.

Min konklusjon: Elie Wiesel er en svindler som aldri satte sine ben i noen tysk leir under krigen!".