|
En av pilotene i Canadian Air Force, Bill Williams i 419. Squadron, sendte et brev til en amerikansk avis som vi
gjengir noen utdrag av slik at mening og sammenheng tas vare på:
"Vi har minnet landingen i Normandie, frigjøringen av Auschwitz og Tyskland's nedleggelse av våpnene. Men er det
ikke også på tide at vi anerkjenner en av grusomhetene i den andre verdenskrig - bombingen av Dresden natten
mellom 13. og 14. februar 1945?
Av alle angrepene jeg deltok i var dette det letteste. Det fantes ingen nattjagere, ingen søkelys eller
antiluftskyts. Vi mistet kun et fly som ble truffet av bomber fra flyet over.
"Minnet om denne unødvendige slaktingen fortsetter å plage meg."
|
Ja, slik uttrykte en av de anonyme massemorderne det etter at han hadde vært med på verdenshistoriens største
Holocaust. På st. Valentine's day. Den dagen du skal sende vennene dine en hilsen.
Som navigatør i en Lancaster bomber var jeg ikke villig til å delta i det unødvendige angrepet. Dresden var
totalt forsvarsløs og nærmest en åpen by, men likevel ødela vi den. Under forhåndsgjennomgangen var vi alle
utilpass fordi det var lagt opp som et panikk-angrep kun ment for å slå fienden med frykt for Gud.
(Gammeltestamentets folkemordergud. Ref. Nemmersdorf og Deir Yassein. Red.'s anm.)
Vi ble fortalt at markedsplassen ville være overfylt av flyktninger, inkludert kvinner og barn, som rømte fra de
fremrykkende russerne og at vi skulle sikte på markedsplassen. Vi likte det ikke, men plikten krevde det.
Den tyskfødte jøden Lindemann (lord Cherwell) planla det, stordrankeren Churchill ga ordren og Bomber-Harris og
hans menn som Bill Williams utførte den skjendigste massakren historien har sett. På tide med litt balanse i
historien? Vigrid viser veien mot forsoning basert på sannhet og likeverd.